Sp frykter 100-åringer bak rattet

Som Dagsavisen nylig fortalte går et flertall på Stortinget, bestående av SV, Frp og Ap, inn for å fjerne kravet om helseattest hvert tredje år for dem som vil fortsette å kjøre bil etter fylte 80 år. Det voteres over forslaget i Stortinget tirsdag.

Les også: Dette er det verste med alle andre i trafikken

– Helseattesten er eneste kontrollmekanisme

– Jeg vil advare stortingsflertallet i denne saken. I prinsippet åpner forslaget for at folk kan fortsette å kjøre bil til de blir 100 år, uten noen form for krav eller kontrollrutiner. Dette vil pålegge disse partiene et stort ansvar. Vedtaket kan få svært uheldige konsekvenser, sier Toppe.

– Hva slags konsekvenser?

– Det kan skje ting i trafikken når sjåfører som ikke burde ha førerkort på grunn av begynnende demens, sviktende syn eller andre lyter, får fortsette å kjøre, selv om de ikke lenger er å stand til å håndtere et motorisert kjøretøy. Helseattesten er den eneste kontrollmekanismen vi har i dag. Uten et krav om helseattest vil ingen oppsøke legen, for ingen vil jo miste førerkortet.

Les også: – Vi har gått fra hest til bil, og nå går vi fra bilen til noe helt nytt

– Som at 10-åringer må få kjøre

– Vi kan gjerne ta en diskusjon om kognitive tester og vurdere om aldersgrensen for helseattest bør heves til 85 år, i stedet for 80 år i dag, men å omtale denne kontrollmekanismen som nedverdigende og at dette er en form for aldersdiskriminering, blir feil, fortsetter Toppe.

– Det er som å si at også 10-åringer må få kjøre bil, eller så er det aldersdiskriminering. Men reglene er jo der av en grunn, og det er rimelig at det også skal være regler for dem over 80 år. Ordningen i dag er ikke der for at man skal kunne ta flest mulig førerkort fra eldre, men for å sikre at vi har trygge sjåfører i trafikken.

Toppe synes ellers det er uforståelig at Ap har gått inn for det hun omtaler som et populistisk forslag.

– Vi i Sp skal kanskje ikke snakke for mye om populistiske forslag, men dette er jo nettopp et populistisk forslag, sier Toppe.

Les også: Én million hytteturer med bil

– Ses på som transportsak

Sp-politikeren reagerer også på at forslaget om å fjerne helseattesten, som opprinnelig ble fremmet av SV, bare er blitt behandlet av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og ikke av helse- og omsorgskomiteen.

– Det er spesielt at dette ses på som en ren transportsak, selv om både Legeforeningen og andre har vært negative til forslaget, mener Toppe.

– En annen side ved dette er jo at gamle folk aldri går til legen, med unntak av når de trenger helseattest for å kunne fortsette å ha sertifikat. Da kan det også oppdages andre helsemessige ting. Den muligheten forsvinner hvis kravet om helseattest blir fjernet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Avhengig av bilen

Arne Nævra i SV, fastholder likevel at det er gode grunner til å fjerne helseattesten.

– SV er et helseparti og et parti som ønsker trygge veier. Derfor hadde SV aldri gått inn for et slikt forslag dersom vi mente at det førte til økt antall ulykker og mer utrygge veier, understreker han.

– SVs bekymring er at vi har registrert en voldsom sentralisering de senere år, og folk er mer og mer avhengig av bilen for å komme til nærbutikken eller nærmeste tettsted. Hvis eldre blir fratatt førerkortet kan hele bunnen gå ut av deres sosiale liv. Dette har med livskvaliteten til mange titalls tusen mennesker å gjøre.

Eldre er litt overrepresentert i ulykker erkjenner Nævra.

– Men det måles jo gjerne i forhold til antall kjørte kilometer. Eldre kjører ofte lite, forsiktig og unngår gjerne både mørke, glatte og ukjente veier.

Støtter seg til forskning

Nævra peker også på at land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland ikke har helseattest.

– I en dansk studie fra 2015 fant de ikke forskningsresultater som kunne vise positiv trafikksikkerhetseffekt av aldersbaserte tester. Derfor opphevet Danmark kravet om aldersbegrunnet helseattest ved fornying fra 1. juli 2017, påpeker han.

– I en rapport fra EU i 2016 konkluderer en ekspertgruppe med noe av det samme. En av de viktigste rapportene kom i 2018 fra Transportstyrelsen i Sverige. De fant at førere med demensdiagnose hadde, som gruppe, ikke større sannsynlighet for å bli involvert i ulykker enn førere uten diagnosen. Rapporten konkluderer med at resultatene ikke taler for å innføre obligatorisk helsekontroll for eldre bilførere. Derimot fant de at enkelte andre diagnosegrupper burde vurderes nærmere fordi de innebærer økt risiko for å bli involvert i trafikkulykker, fortsetter Nævra.

Stikkord i den sammenheng er alkohol og andre midler som påvirker kjøreevnen, psykisk sykdom, epilepsi og diabetes.

– Mindre respekt for eldre

Det får Nævra til å stille følgende spørsmål:

– Ber Kjersti Toppe om screening av disse også for å sjekke om de er egnet som sjåfører? Eller hva med aldersgruppen 18 til 24 år? De er betydelig overrepresentert i trafikkulykker. Hvordan skal de testes?

– Jeg syns det dessverre er en tendens til at eldre får stadig mindre respekt i samfunnet, og dette gjør seg utslag i at deres stemme teller mindre enn yngre stemmer.

– Det verste er nok de kognitive testene som mange leger har brukt, ikke bare ved mistanke om kognitiv svikt, dessverre. Mange eldre opplever dem som nedverdigende og at det er respektløst, erfarer Nævra.

Han avviser ellers at det nå blir null kontroll med de eldste bilførerne.

– Det er slett ikke som Kjersti Toppe sier at helseattesten er den eneste kontrollmekanismen vi har i dag. Leger, optikere og psykologer har, etter helsepersonelloven paragraf 34, plikt til å melde fra til Fylkesmannen hvis det er mistanke om en helsesvekkelse som varer over tid, påpeker han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.