Én million hytteturer med bil

Dette går fram av foreløpige beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i forbindelse med et oppdrag for Akershus fylkeskommune.

– Betydelige belastninger

– I perioder innebærer reiser til og fra hytter på Østlandet, Sørlandet og Sørvest-Sverige, eid av personer bosatt i Osloområdet, betydelige belastninger på veisystemene. Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad.

– Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil?

– Mellom 90 og opp mot 100 prosent. Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt, de skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på  vei til hytta, svarer Farstad.

Privatbilen favoriseres også ved at det kan være et stykke fra nærmeste bussholdeplass eller togstasjon til hyttene.

– Noen steder har de løst det ved plasseringen av hytteområdene, andre steder er dette dårlig tilrettelagt, konstaterer Farstad.

Les også: Langt høyere prisvekst på tog enn fly: – Det er ikke rart at flytrafikken vokser

Ofte lang vei til hytta

TØIs beregninger av hyttetrafikken har sitt utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført av Norstat i oktober og november i fjor. Den omfatter 1.200 hytteeiere bosatt i Oslo, Asker, Bærum, Drammen, Lier, Røyken, Ski, Ås, Oppegård, Nesodden, Frogn, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal.

– Det er beregnet cirka 865.000 reiser tur/retur i 2018. I tillegg kommer besøk til hytter personer i Osloområdet har lånt. Det sistnevnte vet vi lite om, men at vi med dem inkludert er oppe i én millioner reiser tur/retur er nok ikke urealistisk, sier Farstad.

Om lag halvparten av hytteturene i fjor som TØI har kartlagt, ble gjennomført i sommersesongen, i underkant av en tredel av dem i vintersesongen, mens de resterende drøyt 20 prosent av turene skjedde i vårsesongen.

Hvor mange mil med bilkjøring og hvor store utslipp av klimagasser disse reisene til sammen medfører, har ikke TØI beregnet. Farstad viser i stedet til en nasjonal undersøkelse om fritidsboliger med data fra 2008. Av den går det fram én tredel da hadde inntil 50 kilometer reisevei til fritidsboligen. Like mange hadde mellom 51 og 150 kilometer reisevei dit, mens den siste tredjedelen hadde minst 151 kilometer reisevei for å komme seg til fritidsboligen.

Det er derfor grunn til å tro at den samlede nasjonale hyttetrafikken bidrar til en god  del av utslippene av klimagasser fra veitrafikken. I fjor sto all veitrafikk her til lands for nær en femdel av de samlede norske utslippene av klimagasser.

Les også: Forsvarets nye jagerfly vil øke utslippene med 207 prosent

Bygger flere hytter

Selv om politikernes mål er å redusere utslippene fra veitrafikken, gjøres det lite for å begrense hyttetrafikken. Antallet hytter nærmer seg hurtig en halv million, ifølge Statistisk sentralbyrå. De store hyttekommunene har konkrete planer om å bygge ytterligere tusenvis av nye hytter i årene framover, som Dagsavisen nylig har fortalt. Bare i Ringsaker, Trysil, Vinje og Nes i Buskerud kan det bli over 9.000 nye hytter til sammen. Dermed ligger det an til enda lengre køer på veiene på de store utfartsdagene, og enda større utslipp av klimagasser.

– Er det noe som kan gjøres for å få flere til å reise kollektivt til og fra hytta?

– Det vil kreve et samarbeid på tvers av regionene, blant annet om hvor nye hytteområder skal plasseres, og tilpasning av kollektivtilbudet, svarer Farstad.

Et slikt samarbeid må omfatte kommunene hvor det bygges nye hytter, og kommunene hvor de som kjøper disse hyttene bor, påpeker han.

– For å få redusert bilkøene, kan det også samarbeides om å få flere hytteeiere til å reise på andre tidspunkter eller velge alternative reiseruter enn hva som nå er tilfellet, fortsetter Farstad.

Det at det er blitt litt mindre vanlig for yngre personer i byområdene å ha førerkort, kan også komme til å  få betydning for hyttetrafikken etter hvert, tror TØI-forskeren.