Innenriks

Slakter redningsplanen for sjøfuglene

– Handlingsplanen for sjøfugl er for dårlig – etter åtte års arbeid i en periode da sjøfuglbestandene bare har fortsatt å synke, sier Martin Eggen i BirdLife Norge.

Ja, det var faktisk helt tilbake i 2016 at Stortinget ba regjeringen – som da ble ledet av Erna Solberg (H), om å utarbeide en handlingsplan for de i stor grad truede sjøfuglene våre. Siden har den blitt forsinket gang på gang på gang, noe Dagsavisen har omtalt tidligere.

Solberg-regjeringen klarte ikke å levere før den gikk av i oktober 2021, og den nåværende regjeringen er inne i sitt siste år, før planen er blitt en realitet. Først 14. januar ble den lagt fram av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Men denne gang gjelder ikke ordtaket om at «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», iallfall ikke slik den blir vurdert av BirdLife Norge – en organisasjon som arbeider for å beskytte fugler.

– Vi er skuffet over handlingsplanen, sier Martin Eggen, som er naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

– Det er bekymringsfullt at regjeringens første punkt på agendaen er at «en rekke tiltak i handlingsplanen skal bli vurdert eller utredet,» noe som betyr at de i praksis ber om enda mer tid for å lage den egentlige handlingsplanen, enn å faktisk ha den klar.

– Få konkrete forslag

Eggen reagerer også på at handlingsplanen bare omtaler «mulige tiltak og virkemidler» for å nå målet om å redusere de negative påvirkningene på sjøfugl innen 2035.

Tiltak må nemlig «iverksettes nå» for å nå dette målet, går det fram av planen. Årsaken til det er at det vil ta tid før man ser effekten av tiltakene, fordi «mange sjøfugler blir sent kjønnsmodne og produserer få unger.»

– Men vi finner for få konkrete tiltak i planen, og de er for vage, sier Eggen.

– Vi har ventet mange år på dette dokumentet som først og fremst skisserer mulige diffuse framtidige tiltak. BirdLife Norge vil selvsagt følge disse punktene i handlingsplanen godt opp, men vi hadde forventninger om en plan med konkrete ferdigtygde handlingspunkter.

– Det betyr konkrete endringer i lovverket og økte økonomiske midler som gir miljøforvaltningen økt kraft. I stedet har regjeringen laget en plan med «mulige tiltak» innenfor eksisterende sektorregelverk, og vage henvisninger til eksisterende lovverk og forvaltningsverktøy, og prosesser for hvordan finne løsninger.

– Akvakultur, havvind, satsing på ferdsel og turisme, frislipp for vannscootere og taretråling er noe av det som legger press på sjøfuglbestandene, påpeker Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)

Dette mangler i planen

Dette er noe av det BirdLife Norge savner i den nye handlingsplanen:

  • Konkrete forslag til en forvaltning av fiskebestandene ut i fra hvor mye fiske de tåler og der det også blir tatt hensyn til at sjøfuglene skal ha slik mat.
  • Forslag til mer vern av norske havområder, og styrking av vernet i både nåværende og framtidige verneområder.
  • En kraftig opptrapping av bekjempelse av mink langs kysten. Dette er en fremmed art som tar sjøfugler i et så stort omfang av den innebærer en vesentlig utfordring for bestandene, ifølge Miljødirektoratet.
  • Nye tiltak for å hindre videre nedbygging av elvedeltaer og fjæresonen – områder som er kritisk viktige for sjøfugler.

– Vi mener sjøfuglene påvirkes negativt av mye av myndighetens politikk, og at dette må opphøre, tilføyer Eggen.

– I konkrete saker må natur og sjøfugler vinne fram der det er konflikt, men dessverre ser vi at naturen taper.

Som ett eksempel på dette viser han til planene om utbygging av havvind i områder som er viktige for sjøfugler.

Lunde er nå en sterkt truet art i Norge, etter at bestanden gikk ned med 50-60 prosent i perioden 1979-2019, ifølge Norsk rødliste for arter.

Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig

– Situasjonen er kritisk

Hvordan BirdLife Norge ser på den nye handlingsplanen for sjøfugl, står i sterk kontrast til hvordan regjeringen oppfatter den.

«Gjennom denne handlingsplanen forplikter vi oss til å ta nødvendige skritt for å sikre at framtidige generasjoner kan oppleve mangfoldet av sjøfugler i Norges kyst- og havområder, skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i forordet til planen.

– Sjøfuglene har alltid vært en viktig del av vår kultur og identitet. Vi har et særlig ansvar for å ta vare på disse artene. Situasjonen er dessverre kritisk for flere av artene. Vi må gjøre det vi kan for å snu denne situasjonen, sier Eriksen i en nyhetsmelding fra regjeringen.

Her blir det påpekt at «klimaendringer peker seg ut som den viktigste påvirkningsfaktoren på sjøfugl, gjerne i kombinasjon med redusert tilgang på mat.»

– Det finnes ingen enkle grep for å bedre situasjonen, særlig fordi klimaendringene treffer mange av artene tungt, fortsetter Eriksen.

Mink er en fare for mange sjøfugler. En kraftig opptrapping av bekjempelse av mink langs kysten, er ett av tiltakene BirdLife Norge savner i regjeringens handlingsplan.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Regjeringens planer

Dette er noen av tiltakene som regjeringen selv framhever.

  • Sikre flere utredninger når ny oppdrettsvirksomhet skal etableres, og krav om at tarenæringen dokumentere hvordan den påvirker sjøfugler.
  • Mer internasjonalt samarbeid, blant annet om fugleinfluensa og bekjempelse av plast.
  • Tiltak for å hindre at sjøfugl blir tatt som bifangst, og strengere regulering av menneskelig ferdsel, blant annet utvidelse av ferdselsforbudet i sjøfuglreservater.
  • Opprettelse av en arbeidsgruppe med havforskere, sjøfugleksperter og klimaforskere, og bedre kartlegging av sjøfugl i flere områder.
Bildet viser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

– Trenger mer kunnskap

Hvordan reagerer så regjeringen på at BirdLife Norge mener det likevel er for få konkret tiltak i handlingsplanen?

– Det finnes dessverre ingen enkle grep som kan snu situasjonen. Men der vi kan gjøre noe, har vi lagt fram tiltak. Det gjør vi med denne handlingsplanen, svarer statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet, i en e-post til Dagsavisen.

– Vi har allerede utvidet området rundt Bjørnøya, som har en stor sjøfuglkoloni, slik at det ikke vil komme ny oljevirksomhet her. Vi jobber også internasjonalt med å få på plass en bindende internasjonal plastavtale i 2025. Dette vil også være viktig for sjøfuglene, fortsetter Bjørnstad.

– Skal vi kunne få på plass flere kraftfulle og målrettede tiltak, trenger vi mer kunnskap om hvordan ulike aktiviteter påvirker sjøfugl. Derfor vil vi blant annet opprette en arbeidsgruppe med sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere. De skal blant annet se nærmere på hvordan klimaendringene vil påvirke næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander, opplyser statssekretæren.

---

Sjøfugler i Norge

  • Norge er en betydelig sjøfuglnasjon med 54 arter som opptrer langs kysten av fastlandet, på Jan Mayen og rundt Svalbard.
  • Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare levedyktige bestander av sjøfugl.
  • Sjøfuglene er viktige indikatorer på tilstanden til våre marine økosystemer.
  • Antallet norske sjøfugler har gått tilbake med 80 prosent fra 1970 til 2020.
  • Nesten halvparten av artene er nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter.
  • Denne nedgangen er en del av en global trend hvor sjøfugler er blant de mest truede fuglegruppene.
  • Klimaendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren.

Kilde: Nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene 2025–2035

---

---

Dette truer sjøfuglene

Miljødirektoratet har ved hjelp av Norsk rødliste for arter, identifisert ti vesentlige faktorer som påvirker sjøfuglene negativt. I tillegg er fugleinfluensaen inkludert, på grunn av utbrudd i flere land de seneste årene. Her er hele lista:

  • Klimaendringer. Et varmere klima forskyver gyteområdene for fiskebestander, noe som kan redusere tilgangen til fiskelarver fra torsk, hyse og sild. Dette er trolig en av årsakene til den drastiske nedgangen i bestandene av lunde, lomvi og krykkje i Norskehavet.
  • Redusert mattilgang. Tilgangen til flere viktige matressurser for sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak er på et relativt lavt nivå og til dels på vei videre ned. Dette gjelder spesielt tobis og unge aldersklasser av sei og torsk.
  • Fiskeriaktivitet. Midten av 1900-tallet var preget av overfiske og etterfølgende kollaps i mange viktige fiskebestander. Til tross for at fiskebestandene i Norskehavet har økt de siste 30 årene, har de store sjøfuglkoloniene langs kysten i det samme området likevel gått drastisk tilbake.
  • Bifangst. Utilsiktet bifangst av sjøfugl i ulike fiskerier er en av de største påvirkningsfaktorene for sjøfuglenes bestandsutvikling på global skala, og også norske sjøfuglbestander rammes av dette. Fiske med garn tar årlig livet av tusenvis av sjøfugl.
  • Naturlige rovdyr. Sjøfugler blir jaktet på av blant annet havørn, isbjørn, rev, oter, kråker og måker. Etter fredningen av havørn i 1968 har bestanden i Norge økt betydelig. Fra å være truet av utryddelse, teller havørnbestanden nå flere tusen individer langs norskekysten.
  • Konkurranse. Konkurranse mellom arter om for eksempel næring eller hekkeplasser, påvirker tilstanden til enkelte norske sjøfuglarter i betydelig grad.
  • Fremmede arter. Blant de fremmede artene er det i all hovedsak mink som i dag utgjør en vesentlig utfordring for sjøfuglbestandene.
  • Arealpåvirkning Utbygging langs kysten kan ha betydelige negative effekter på enkelte sjøfuglbestander. I tillegg vil drift og vedlikehold av infrastruktur føre til økt menneskelig aktivitet, noe som igjen forsterker effekten av selve utbyggingen.
  • Forurensning. Forurensning kan være både akutt og langsiktig, med særlig oljesøl, organiske miljøgifter som PCB, og tungmetaller som eksempler på stoffer som kan ha negative effekter på sjøfugl. Plastforurensning er en annen betydelig trussel mot sjøfugl. Også overgjødsling fra landbruket, kommunale avløp og akvakultur kan påvirke sjøfuglene på en negativ måte.
  • Påvirkning utenfor Norge. De fleste sjøfuglartene er trekkfugler. I områdene de drar til, møter de ulike trusler, blant annet fra fiskerier som kan redusere mattilgangen og ved utilsiktet bifangst.
  • Fugleinfluensa. De senere årene har fugleinfluensa påvirket også norske sjøfuglbestander. Et utbrudd i 2023 førte til døde fugler langs hele kysten. Over 24.000 døde krykkjer ble samlet inn.

Kilde: Nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene 2025–2035

---

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?

Mer fra Dagsavisen