Ekspertens beste rente-råd: – Dette bør du gjøre så mye du orker

Flere økonomer tror rentetoppen nås torsdag, når styringsrenta heves til 4,25 prosent. En styringsrente på 4,25 prosent tilsier gjengs boliglånsrente på rundt 6 prosent, skriver NTB.

– Renta stiger fordi inflasjonen er høy og sentralbanken har i sitt mandat at den skal sørge for prisstabilitet. Høyere renter motvirker inflasjon, forklarer Gisle James Natvik til Dagsavisen.

Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi hos BI.

Norges Bank har rentemøte hver sjette uke. Natvik forklarer at den frekvensen er litt tilfeldig satt.

– På den ene siden ønsker man jo å endre renta raskt når ny informasjon kommer inn. På den annen side må man ha god nok tid til å motta og bearbeide ny informasjon før man endrer den. Dagens frekvens gjenspeiler en avveining mellom de to hensynene, men det er jo ikke skrevet i stein nøyaktig hva som er rett frekvens, sier BI-professoren.

Han forklarer at rentemøte er et litt misvisende ord.

– Det rette ordet er egentlig kunngjøring. «Møte» spiller vel på at Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet møtes og blir enige om hva renta skal være, men i praksis så møtes jo komiteen løpende. De tar vel normalt beslutningen i god tid før «rentemøtet» der beslutningen kunngjøres.

[ DNB venter langvarig høyt rentenivå og svak krone ]

Rentetipset

Renteøkningene merkes på lommeboka for mange. Natvik er klar på hva du kan og bør gjøre med rentebetingelsene dine i den forbindelse.

– Det er alltid lurt å reforhandle så mye du orker med banken din. Signaliser en vilje til å skifte bank når du er misfornøyd. Oppsøk nye banker og få tilbud du kan sende din eksisterende bank, sier BI-professoren, før han innrømmer at han må bli bedre på å følge sitt eget råd:

– Det er lett å si, men slitsomt å gjøre. Personlig er jeg helt elendig til dette.

– Hvordan skiller Norge seg fra våre naboer, og fra andre land? Man leser jo om enorme rentebevegelser i land som Argentina, for eksempel.

– Vi er veldig like Sverige. De driver også med inflasjonsstyring. Vi er i prinsippet veldig ulike Danmark. Der driver de med valutakursstyring, der de har et mål om at den danske krona skal følge Euroen, svarer Natvik.

– I praksis betyr det at renta i Danmark følger den europeiske veldig tett, slik at pengepolitikken deres er mindre selvstendig enn den norske. Og så kan man diskutere hvor stor forskjellen er – i praksis vil nok ikke Norges Bank avvike for mye fra den europeiske renta på grunn av frykt for store valutakursutslag, tilføyer han.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim har også tips og triks for å få lavere boliglånsrente. Sjekk ut tipsene hans her.

Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache

Ida Wolden Bache har så langt satt opp renta tolv ganger siden klatringen fra det historiske nullnivået begynte for tre år siden.

– Hva er sentralbanksjef Ida Wolden Baches viktigste oppgave? Og i rente-sammenheng, hva er Baches mest krevende oppgave?

– Bache er jo sjef både for rentesettingen og styreleder for Oljefondet. Feil i rentesettingen er vanskelig å måle, med mindre feilen er helt enorm. Mens i Oljefondet så vil man jo måle en dårlig jobb nokså direkte som fall relativt til referanseindekser. Det gjør at det er fristende å peke på fondsoppgaven. Om de svikter så ryker fort et statsbudsjett, men jeg vet helt ærlig talt ikke hva som er viktigst, sier Natvik.

– I rentesammenheng er det fryktelig vanskelig å vite hvordan man skal avveie inflasjon mot arbeidsledighet og stabilitet i det finansielle systemet. Akkurat nå er vi i en periode hvor vi ser dette tydelig. Hvor langt bør man heve renta for å bekjempe inflasjon, før det får dramatiske konsekvenser for arbeidsledighet? Her fins ingen fasitsvar, så de må bare samle så mye informasjon som mulig, gjøre analyser med ulike verktøy – som typisk alle vil gi ulike svar om hva som er effekten av renta på ledighet og inflasjon – og så gjøre en avveining, sier BI-professoren.

Blir det nok en renteøkning?

Natvik er forsiktig med å gjette for mye om fortsettelsen hva renta angår. Men han sier likevel følgende.

– Markedsrente på ulike horisonter skal i prinsippet oppsummere all tilgjengelig informasjon på best mulig måte. Når det er sagt: sentralbanker, og Norges Bank inkludert, har en tendens til å overvurdere hvor raskt inflasjon og renter skal vende tilbake til «normalen». Rentebanene til Norges Bank det siste halvannet året har føyet seg pent inn i det mønsteret. Jeg tviler sterkt på om rentene vil falle like raskt som de tror, sier professoren.

[ Vedum: Ingen store skatteendringer neste år ]

---

Renteøkning = dyrere for deg og meg

Etter tre år med prisvekst og renteøkning, har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner, viser beregninger NTB fikk gjennomført etter forrige renteøkning i august.

Nå svarer nesten tre av fire deltakere – 71 prosent – at de er nødt til å gjøre tiltak hvis renta eller prisene fortsetter opp over dagens nivå, ifølge den siste forbrukerundersøkelsen Respons har gjort for Sparebank 1:

* 36 prosent må handle rimeligere matvarer

* 36 prosent må sløse mindre og planlegge innkjøpene bedre

* 34 prosent må utsette eller droppe større innkjøp

Fakta: NTB

---

[ – Målet med denne historie-fortellingen er å fraskrive Erna Solberg alt ansvar ]

[ Klokka går for Donald Trump og Joe Biden: – Alderen skaper tvil ]