Vi er i dyrtid og mange har en mer anstrengt økonomi enn før. Noen har tenkt på å komme i gang med sparing i flere år, men uten å ha fått ut den berømte fingeren. Eller har du ikke funnet romslighet i egen økonomi til nettopp sparing?
Mens tusenlappene flakser til boligutgifter, bil, forsikringer, barn og andre forpliktelser man ikke kommer unna, har vi ulike drømmer om hva vi vil oppnå med sparing som monner – det være seg pensjon, drømmeferien, boligkjøp eller annet.
Men hvordan kommer vi dit? Kan løsningen ligge i brød og melk? Og hva bør du egentlig spare til når du er i 20-årene, 30-årene, 40-årene, 50-årene eller 60-årene?
Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 hjelper oss med å finne svarene. Hun holder stadig foredrag om grep for å kutte i husholdningsutgiftene, med potensial for å spare 50-60.000 kroner årlig.
Her deler hun et eksempel fra egen husholdning, på sparing som man i mindre skala kan la det gå sport i – med tydelige resultater som motiverer. Hun kaller det en «fun fact».
– I min familie kjøper vi fire brød og seks liter melk hver uke. Dette kjøper jeg hver mandag i en butikk som har 40 og 50 prosent rabatt på disse varene på mandager. Siden jeg kjøper brød og melk kun på mandager, og ikke torsdag eller lørdag, så sparer jeg 9.800 kroner i året. Det er like mye som jeg har i matbudsjett for én måned, forteller Eliassen.
Mange leser også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn
Avkastning på sparepenger
Det viktigste med sparing er at du kommer i gang, mener forbrukerøkonomen. Og har du ikke startkapital eller et fast beløp å avse, bør du finne det. Glem heller ikke at avkastningen kan ha mye å si for sparing til pensjon – jo tidligere du starter sparingen, jo bedre.
– Dersom du starter så tidlig som i 20-årene med pensjonssparing, vil du trolig greie deg godt uten startkapital. Da vil en jevn månedlig sparing antatt gi deg en god nok avkastning før pensjonen skal tas ut. Derimot vil en startkapital kunne bety mye for avkastningen hvis du har kommet sent i gang med sparingen, og prognosene viser at du bør ha penger i bakhånd, forklarer Eliassen, og presenterer et eksempel:
- Dersom jeg sparer 1.000 kroner hver måned i 20 år, fra jeg er 45 til 65 år, så vil jeg med en nøktern avkastning i et aksjefond (5,75 prosent i året) ha 440.000 kroner.
- Dersom jeg som 45-åring startet med å plassere 100.000 kroner (for eksempel forskudd på arv), så blir det, med samme månedlige sparing som ovenfor, totalt 750.000 kroner.
- Til sammenligning: Dersom du sparer 500 kroner hver måned i 40 år, vil du med samme prognose ha 900.000 kroner når du er 65 år.
Dermed gir svaret seg selv, ifølge Eliassen.
– Dersom din prognose viser at din inntekt/pensjon blir utfordrende lav i forhold til den antatte situasjon som pensjonist, så må du ta tak i det. Det er jo mye som ellers også spiller inn: Har du for eksempel antatt gjeld fortsatt, eller kommer du til å arve noe som vil hjelpe? Pensjon utbetales fra Nav, arbeidsgivere du har jobbet for og eventuelt AFP og sparepenger. Det er jo sistnevnte man kan styre i større grad. Ser du at det blir avgjørende for din levestandard at du har godt med oppsparte midler, og at det blir vanskelig å ta alt dette fortløpende fra lønn, så kan det være en lur prioritering å «kickstarte» en sparing, forklarer eksperten.
– Hva om jeg ikke finner penger å spare, må jeg da kutte et sted?
– Ja, dersom man har andre utgifter å kutte og ligger bakpå med sparing. Vi har hatt blant verdens høyeste forbruk i Norge de siste 10–15 årene. Så, på papiret skal mange av oss, riktig nok ikke alle, ha utgifter og forbruk som vi kan kutte. Noe er kanskje allerede justert fordi renter og priser har økt, mens flere av oss kanskje fortsatt har ting vi kan forsake. I så fall gjør man jo det for å ha muligheten til å bygge en tryggere økonomi med sparemidler, poengterer hun.
Få oversikt over kostnader
Å kutte utgifter og forbruk kan være ensbetydende med å endre vaner og derfor en krevende øvelse. Det er dog ikke noe hokuspokus i formelen – man må bare begynne et sted.
– Start med å liste opp alle utgifter du har, som trekkes fra kontoene. Denne øvelsen har bemerkelsesverdig få gjort – tro det eller ei. Bare 25 prosent av oss styrte økonomien etter et budsjett for ett år siden, mens det nå er å anta at flere har bedre kontroll.
– Hvorfor? Vi har ikke trengt det i like stor grad og det er litt ubehagelig for noen. Men fakta er at det er ingen fasit på hvordan du skal bruke pengene du jobber for. Og ingen vil sitte på skulderen din mens du setter av 10–20 minutter for å summere alt (annet enn kanskje din egen samvittighet).
– Hva pleier å bli resultatet av å skaffe seg oversikt?
– De fleste som gjør denne øvelsen finner noe de egentlig ikke ønsker å betale for. Og automatisk begynner vi å tenke på hvilke av disse utgiftene vi kan redusere eller kutte. Så det er nøkkelen, enkelt og greit. Få oversikt, vurder, reduser eller juster – eller kutt!
– Hvor er det lettest å kutte?
– En av de tingene jeg ser at folk har minst kontroll over, er husholdningsutgiftene. I snitt bruker en familie på fire i Norge 12.500 kroner hver måned og 150.000 kroner i året på dette. Det er denne posten det for de fleste er enklest å gjøre justeringer, men er du ikke bevisst det er det vanskeligere, understreker Eliassen.
Når du har fått oversikt og funnet kostnadene du kan justere eller kutte, gjelder det å sette seg et mål med sparingen. Det kan også være avgjørende hvordan du sparer, påpeker Eliassen, og alderen din er et viktig utgangspunkt. Her kommer forbrukerøkonomens råd tilpasset alder og livsfase:
Sparing i 20-årene
Til hva: – Bolig! De aller fleste drømmer om en gang å eie sin egen bolig, og i Norge gjør 80 prosent akkurat det. Siden etter krigen har det vært den boligform man også politisk har lagt opp til. Det blir vanskeligere og vanskeligere for unge å komme inn på markedet, ettersom prisene normalt har økt mer enn lønningene. Du trenger minst 15 prosent av kjøpesum oppspart, som er 450.000 kroner til en liten leilighet til kanskje 3.000.000. Dersom du ikke skal starte å spare i morgen, når skal du starte da?
- Hvor: BSU. Verdens beste sparekonto – uten tvil (selv etter at skattefradraget dessverre ble halvert. Bankene gir deg 6–7 prosent rente, som er bankenes beste rente, og du får i tillegg et skattefradrag på 10 prosent av det årlige sparebeløpet dersom du har en inntekt på over 80.000 kroner. Til sammen blir det jo minst 16 prosent. Du finner neppe sparing som gir like høy rente, helt uten risiko.
- Hvor mye: Dersom du er en av dem som ønsker å kjøpe deg en bolig før fylte 30, er det jo ingen tid å miste: Så mye du klarer, men likevel uten at det går på helsa løs. Maksimum sparebeløp på en BSU er 27.500 kroner per år, som er nesten 2.300 per måned. Klarer du å spare mer, finnes det ulike «reserve-BSU-er» i de ulike bankene. Fortsatt med god rente, men ikke skattefradrag.
- Risiko: Det er ikke risiko knyttet til en slik konto. Hver enkelt bankkunde er i Norge forsikret for inntil 2 millioner kroner gjennom Bankenes sikringsfond. Det er avgjørende når vi sier at penger på sparekonto ikke er risikabelt i Norge, med hensyn til eventuell konkurs i bankvesenet.
- Fordeling: Prioritet nummer én er bolig. Så ellers til morsomme ting, spør du meg! Så til pensjon om mulig. Den siste kan du jo klare om du ikke kjøper den siste ølen (en kollega regnet på det).
– I tillegg er det helt fantastisk dersom man allerede i 20-årene kan starte sparing til den inntekten man skal leve av de siste 20–30 årene av livet, også kjent som pensjon. Dersom du starter denne når du for eksempel er 25 år, kan 500 kroner hver måned bli flere millioner når du er 65, sammenlignet den avkastning som har vært på helt tradisjonelle aksjefond de siste 140 årene, sier Eliassen, og legger til:
– Og så er det synd dersom man går gjennom kanskje studietid eller i alle fall en mer ubekymret tid, uten å spare til noen opplevelser av verdi. Man kan være en 25-åring som bare bruker penger på byen, klær og sko (vi ligger i verdenstoppen) og annet forbruk. Eller en 25-åring som sparer til en lønnsom elsykkel, Sør-Amerika rundt før barn og jobb/karriere, den heftigste musikkfestivalen i Frankrike eller annet. De fleste slike nære sparemål er enten konto eller å toppe sparingen med en liten andel aksjefond for å få bedre rente enn en sparekonto. Da bør det kanskje være noen år til du skal bruke pengene.
Sparing i 30-årene
Til hva: – Dersom man blir «etablert» og får barn, går man inn i det som kanskje blir de mest krevende økonomiske årene. Startlønn, høyt boliglån, en til to biler og barn. Dette gjelder jo kanskje også dersom man forblir alene, men etablerer seg med bolig og bil. Reserver er da viktig. Penger tilgjengelig og oppspart til uforutsette kostnader og svingninger i rente og priser. Det er viktig å ha en trygg økonomi som berger nattesøvn.
– Og pensjon. Klarer du senest å komme i gang her, slipper du å bli en person i 40-årene som må sette av en betydelig del av lønna. Sparing til barna er også viktig. Utgifter til barn kan virke å øke mer enn lønna, spesielt når du tenker på konfirmasjon, førerkort, studietid og at du mest sannsynlig må hjelpe dem inn på boligmarkedet. Personlig har jeg vært opptatt av å realisere flere mål sammen med barna, når jeg først har fått dem, og har både klippet og farget eget hår for å fylle opp feriekontoen og dra på familiereiser. Altså, prioritert opplevelser med familien heller enn eget forbruk disse årene.
- Hvor: Reserver må være lett tilgjengelig og helst ikke utsatt for noen teoretisk risiko eller svingninger i verdi, så overskudd på en budsjettkonto er viktig. Eller sparekonto. Sover man godt med for eksempel 100.000 kroner i reserve, kan godt noe av dette ha et lite aksjeelement. Det er aldri alt eller ingenting, men av og til «ja takk, begge deler». Her varierer folks ønsker og behov. Men vi ser at de som investerer 60 minutter i å lære seg om for eksempel aksjer i sparing, er de som tjener mest på det de har tjent. Starter du å spare til barna når de fødes, kan du spare det meste av tiden i rene aksjefond, som med pensjonssparingen. Tidsperspektivet er så langt at risikoen er liten i forhold til mulighet til avkastning.
- Hvor mye: Utgiftene er så store disse årene at det er kanskje nå man klarer å spare minst. Derfor så mye du klarer, men helst uten at det går på bekostning av det livet du ønsker for deg og dine. Jeg kan være så fornuftig jeg bare vil, men vi skal også leve. Og disse årene med små barn får man ikke igjen. Men reserve, det er viktig for fysisk og psykisk helse og er familiens trygghet.
- Risiko: Liten risiko på annet enn det som ligger mer enn 10 år fram i tid.
- Fordeling: Reserve er prioritet nummer én, alt annet en bonus (men likevel viktig).
Sparing i 40-årene
Til hva: – Dersom du ikke er kommet i gang med sparing til pensjon, så haster det litt nå. Og dersom du ellers har kontroll på økonomien, bør de fleste sette av en del til dette formålet. Du går glipp av en del avkastning når du venter så lenge og bør derfor spare mer hver måned enn om du startet 10–15 år tidligere.
– De som har barn har store utgifter til disse også de kommende årene. Forhåpentligvis har du spart en stund allerede, men hvis ikke må du helt klart tenke på konfirmasjon og førerkort til hvert barn. Det blir mye penger og fort 60-70.000 kroner per barn. Men mange er nå ferdig med barnehage og SFO og har klatret litt på lønnsstigen, så det er naturlig at man kjenner litt på at økonomien er litt bedre. Kanskje vil man spare til å øke livskvaliteten, som en fritidseiendom eller bil nummer to. Mange oppgraderer også bolig og standard disse årene, men tradisjonelt har det oftest vært ved å øke boliglånet mens man nok heller burde spart til mer. Feriene er også kanskje blitt dyrere. I Norge har vi de siste 10–15 årene vært de som har reist og brukt mest penger på ferie og reiser. For ikke å bruke mer enn man har råd til, anbefaler jeg alltid å ha en egen feriekonto.
- Hvor: Man er ennå så ung at sparemål fram i tid gjerne må stå i aksjefond, det gjelder jo deler av de tingene man vil erverve seg over tid også. Men har man familie og barn går det fortsatt «ei kule varmt» og det er viktig å ha penger i reserve og en god, tilgjengelig buffer.
- Hvor mye: Levestandarden har kanskje økt, men mange klarer likevel å øke sparingen litt i takt med eventuell lønnsøkning.
- Risiko: Balansert ut ifra sparemål.
- Fordeling: Pensjon og barna er viktig, andre sparemål kommer kanskje deretter fortsatt.
Les også: Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året
Sparing i 50-årene
Til hva: – Du bør ha god oversikt og kontroll over pensjon og barna er på vei ut, så nå kan man kanskje realisere mer av det man selv har drømt om. Og er du alene føler du kanskje også at du er mer økonomisk ovenpå – og har litt mer penger til overs. Man sier ofte 50-årskrisa om voksne som kjøper seg ting de lenge har ønsket seg, men det er kanskje mer et uttrykk for at man økonomisk kan være litt mer ego. Vi ser jo at mange folk i 50- og 60-årene er sprekere enn før. De kjøper sykler, kajakker, drømmebilen, motorsykler og reiser med mye aktivitet. Kanskje bruker man noe av det man har spart allerede, eller man har mulighet til å sette av mer penger av lønna for å kjøpe det man ønsker. Det er mer vanlig at man har «pengeopphopning» på kontoene, at man tjener mer enn man har i utgifter og forbruk. Jeg ville nok fortsatt spart til pensjon så lenge jeg er i arbeid, og satt av penger til å kunne hjelpe barna dersom disse ennå ikke er i eget hus.
- Hvor: Fortsatt aksjefond, til og med kanskje mer – dersom du opplever at du ellers har det greit.
- Hvor mye: Dersom boliglånet er redusert vil jeg kanskje spare mer enn jeg noen gang har gjort. Samtidig som jeg nok har en høyere levestandard og kostnadsnivå enn tidligere.
- Risiko: På de langsiktige sparingene vil jeg fortsatt være i aksjefond. Er det slik at jeg vil være svært avhengig av disse sparepengene når jeg slutter å jobbe, vil jeg kanskje ta ned aksjeandelen noe før jeg fyller 60. Men det er ikke sikkert dersom økonomien ellers er sterk.
- Fordeling: Er økonomien trygg, som den er for de fleste i 50-årene, vil nok de som føler at de har nok sparepenger bruke mer på velstand og fritid enn de sparer. Denne eskaleringen i livskvalitet er det som kan bli utfordrende når man slutter å jobben – dersom inntekten faller betydelig.
Les også: Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 råd (+)
Sparing i 60-årene
Til hva: – 60 år er jo ingen høy alder. Har man god helse er det for mange en flott og svært aktiv alder. Og kanskje er det nå man begynner å bruke av sparepengene? Det er ikke galt å bruke penger man har spart, det er jo til og med hensikten. Nå kommer kanskje de årene man har spart penger til, for å opprettholde en god levestandard. For mange er det til og med slik at en del drømmer skal realiseres når man har bedre tid.
– Dersom man likevel har overskudd og ønsker å spare dette, bør det jo være til noe man synes er viktig og rett. Mange sparer til barnebarn og det er nok svært kjærkomment for barna, som nå står i den tøffeste økonomiske perioden. De som avslutter en yrkeskarriere, og med det går betydelig ned i inntekt, bør passe på å ha penger til løpende utgifter og kanskje spesielt til vedlikehold av hus og hytter.
- Hvor: Dersom du fortsatt har mye overskudd i inntekt er det fint mulig å opprettholde sparing i aksjer og fond, men dersom du er avhengig av inntekten i det daglige og til nære formål vil det nok være mer naturlig å ha penger tilgjengelig på konto.
- Hvor mye: Det du har til overs, dersom du ellers lever godt med inntekten. 60 år er jo ingen høy alder. Har man også helse er det mange som føler behov for å realisere drømmer.
- Risiko: Det er ikke naturlig å ta så mye risiko lenger. Når man har et langt tidsperspektiv er jo den teoretiske risikoen mye lavere enn om du har et kortere tidsperspektiv. Men det er jo fortsatt slik at mange, som har mer penger enn det de «trenger», sparer i aksjefond for å få mest rente/avkastning på penger de «ikke trenger».
Forbrukerøkonomen legger til:
– Har du eid boligen lenge vil et vedlikeholdsbehov melde seg. Mange kjenner at økonomien igjen blir stram når de kanskje må øke lån igjen. Andre vil ut av hus og inn i en enklere leilighet. Svært mange øker da gjelden når en ny leilighet ofte er dyrere enn det gamle huset. Over halvparten som pensjonerer seg har boliggjeld igjen, og dette er kanskje en av årsakene til at det er de som har blitt pensjonister de siste ti årene som har den største andelen av inkassosaker i Norge. På den annen side er også mange formuende. Mange har ikke klart å justere levestandard i tråd med inntektsreduksjon, slik de gjorde tidligere. Så da skulle de ha spart til både inntekt og kommende utgifter – mens de hadde inntekt.
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
