Innenriks

Tre av fire klarer ikke å følge opp barn som sliter

Presset på helsesykepleierne er stort når bemanningen er lav. I en ny undersøkelse svarer 75 prosent at de opplever at de ikke har nok tid til å følge opp barn, ungdommer og familier som sliter.

– Mange helsesykepleiere har stått i et stort arbeidspress over lang tid. Derfor er det ikke overraskende for meg at mange svarer at de vurderer å slutte, sier Ann Karin Swang.

Hun er leder av Landsforeningen for helsesykepleiere. Hun mener regjeringen må ta grep, og at det må skje raskt. Løsningen mener hun er å øke utdanningskapasiteten for å få flere helsesykepleiere inn i tjenesten, og samtidig kutte i noen av tilleggsoppgavene som de er pålagt de siste årene.

Har ikke tid

Sommeren 2022 utførte landsforeningen sammen med Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, en spørreundersøkelse blant 1122 helsesykepleiere. Svarene deres bekymrer dem, men overrasker ikke:

  • 75 prosent opplever at de ikke har nok tid til å følge opp barn, ungdommer og familier som sliter.
  • 67 prosent sier at de har måtte utsette eller avlyse lovpålagte oppgaver på grunn av underbemanning.
  • 23 prosent har alltid eller ofte venteliste for konsultasjon (58 prosent noen ganger).
  • 42 prosent har vurdert å slutte som helsesykepleier på grunn av arbeidsbelastningen (51 prosent har ikke).
  • 93 prosent uttrykker bekymring for mangelen på helsesykepleiere.

Forebyggende

– Det er trist at ungdommen vår ikke får den tiden de trenger og fortjener hos helsesykepleier. Styrker vi skolehelsetjenesten kan vi unngå at barn og unge utvikler større problemer, sier generalsekretær i Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan, Inger Lise Hansen.

De har lenge vært opptatt av at det er behov for flere helsesykepleiere for å forebygge at barn og unge utvikler rusproblemer.

– Rus og psykisk helse henger sammen. Vi vet at mange ungdommer som sliter psykisk starter med selvmedisinering. Vi tror at helsesykepleiere fanger opp problemene tidlig, og deres tilstedeværelse er et svært viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Barn som får hjelp kommer seg gjennom skoleutdanningen og får en mestringsfølelse, og har mindre risiko for å utvikle problemer senere i livet, sier hun.

Generalsekretæren i Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan, Inger Lise Hansen.

Brannslukking

En Sintef-rapport fra 2020, viste at det mangler over 2000 helsesykepleiere for barn og unge i Norge. Samtidig oppga rundt 40 prosent av landets kommuner og bydeler i 2022 at de sliter med å rekruttere nye helsesykepleiere, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet.

Ann Karin Swang mener den lave bemanningen fører til at helsesykepleiere i dag bruker nesten all sin tid på brannslukking. Oppgaver som besøk på helsestasjon, klasseundervisning, foreldremøter og 8. klasse-samtalen, blir det liten tid til.

Hun mener disse oppgavene er spesielt viktig å ivareta for å kunne fange opp de «stille sliterne», som det ellers er vanskelig å fange opp. I tillegg er en av helsesykepleierens viktige oppgaver å avdekke vold mot barn.

– Vi møter alle barn fra de blir født og hele veien gjennom barndommen og ut videregående skole. Det gir oss helsesykepleiere en unik mulighet til å avdekke det barn og unge sliter med, før det går for langt, sier hun.

– Denne anledningen går vi glipp av hvis helsesykepleierne, som i dag, må prioritere bort de universelle oppgavene for å drive brannslukking blant de aller sykeste.

Ikke lovfestet

Dagens bemanningsnorm for helsesykepleiere er fra 2010. Både Anne Karin Swang Inger Lise Hansen, peker på at helsesykepleiere har fått flere oppgaver siden 2010, og at bemanningsnormen derfor er utdatert.

Bemanningsnormen for helsesykepleiere er heller ikke lovfestet, som betyr at det ikke er rettslig bindende for kommunene å følge den.

I 2017 gjennomførte Helsedirektoratet en utredning av bemanningsnormen. De konkluderte med at en slik binding ville kunne føre til liten grad av fleksibilitet i organiseringen av kommunen. Samtidig pekte de på at en bindende bemanningsnorm vil kunne bidra til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig personell og kompetanse, som er grunnleggende for å kunne tilby en forsvarlig tjeneste.

Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen av helsesykepleiere.

Swang mener at kommunenes handlingsfrihet bidrar til å svekke tjenesten.

– Det så vi under pandemien. Da kuttet de først i tilbudet til barn og unge. Helsesykepleiere ble satt til å drive med smittesporing og testing, selv i kommuner som ikke hadde koronasmitte, sier hun.

Etter at samfunnet åpnet opp, opplevde helsesykepleiere over hele landet at barn og ungdom strømmet på, og køene til dem var lange.

– Når tilbudet til barn og unge kuttes, øker problemene et annet sted. Vår fremste oppgave er å jobbe helsefremmende og forebyggende. Når vi ikke får gjort jobben vår blir det milevis av køer til spesialisthelsetjenesten, fordi barn og unge har utviklet mer alvorlige problemer da de sto uten et tilbud. Vi ønsker ikke at det skal kuttes i oppgavene vi utfører for barn og unge, men det er bare 24 timer i døgnet, og lovpålagte tjenester blir allerede prioritert bort. Det haster å få opp utdanningskapasiteten og bemanningsnormen! sier Swang.

Få studieplasser

Victoria Telle Hjellset er studieleder for helsesykepleierutdanningen ved OsloMet. Hun er svært bekymret for mangelen på antall helsesykepleiere i praksis, og ønsker å utdanne flere helsesykepleiere ved OsloMet.

– Helsesykepleieutdanningen er det mest oversøkte masterstudiet ved OsloMet, og hittil i år har vi omtrent 650 kvalifiserte søkere til 65 studieplasser, sier hun til Dagsavisen.

– I tillegg åpner vi for en påbyggningsmaster med 15 studieplasser høst 2023.

Ann Karin Swang i Landsforeningen for helsesykepleiere peker på at det er kommet krav om master, samtidig som utdanningsinstitusjonene har ikke fått tilført ekstra ressurser.

– Når vi har så få studieplasser og massevis av søkere, blir det et trangt nåløye. Vi trenger flere menn, og vi trenger alle slags mennesker, ikke bare de med høyest karaktersnitt, sier Swang.

En mastergrad består av 120 studiepoeng. Men Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har godkjent et løp der studentene kan hoppe av etter 90 studiepoeng, og likevel være kvalifisert til å jobbe som helsesykepleier.

Victoria Telle Hjellset, studieleder ved OsloMet.

– Færre utdannet

Muligheten for avstigning etter 90 studiepoeng medfører at vi tar opp færre studenter en vi ønsker fordi det er vanskelig å planlegge interne ressurser når det er to ulike løp (90 stp og 120stp). Victoria Telle Hjellset fra Oslomet deltok nylig på en møte med alle helsesykepleieutdanningene i landet, og forteller at kritikken mot den nye ordningen er samstemt.

– Myndighetene vil ha helsesykepleiere raskere ut i jobb, men resultatet er at vi utdanner færre helsesykepleiere, sier Hjellset.

– Det er det mest idiotiske som har vært foreslått. De hadde ikke turt å foreslå det for ingeniører. Det er helt utrolig, sier Swang.

Med påbyggingsmaster, og helsesykepleie 90 og 120 studiepoeng må de planlegge for tre studieløp. Et løp for de som allerede er helsesykepleiere og skal ta påbygning for å få master, et løp for sykepleiere som bare skal ta 90 studiepoeng, og et løp for sykepleiere som skal ta 120 studiepoeng.

– Med denne ordningen er det mye usikkerhet, da vi ikke vet hvor mange som skal ta en full master. Hvis alle, som vi, ønsker å ta en full master trengs det flere lærer ressurser enn hvis mange hopper av etter 90 studiepoeng. I 2021 var det 80 studenter, men bare en av dem fullførte hele masteren. Erfaringsmessig viser det seg at de som allerede jobber i praksis ikke får ikke får permisjon til å fullføre mastergraden, sier Hjellset.

Hun forteller også at deler av praksis feltet opplever også at det er vanskelig med studenter på samme arbeidsplass med 90 studiepoeng og de med full master. Det er usikkerhet knyttet til lønn og arbeidsoppgaver.

– Flere kan søke

Dagsavisen har bedt Kunnskapsdepartementet om en kommentar til saken. De svarer i en e-post at universiteter og høgskoler i 2022 fikk økt tildeling for å øke kapasiteten innen en rekke helsefag, inkludert helsesykepleie.

Da departementet fastsatte forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen i 2021, ble minimumsomfanget for utdanningen økt fra 60 til 90 studiepoeng nettopp for å ivareta det økte kompetansebehovet, skriver de.

– Utdanningen kan også tilbys som en masterutdanning på 120 studiepoeng. Avstigningsmuligheten etter 90 studiepoeng betyr at studenter kan velge å avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng og da ha fullført en videreutdanning som helsesykepleier. Denne muligheten er lagt inn for å sikre at også de som ikke ønsker å ta en full mastergrad (120 poeng), har mulighet til å bli helsesykepleiere. Den bidrar ikke til færre studieplasser, men åpner for at flere kan søke seg til helsesykepleierutdanningen, skriver de.

Styrket i 2023

Dagsavisen har bedt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kommentere saken. Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen svarer på vegne av ministeren at regjeringen prioriterer tilbudet til barn og unge og deres familier.

– Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er en av de viktigste tjenestene til denne gruppen. Vi har derfor styrket det øremerkede tilskuddet til tjenesten med 45 millioner kroner i 2023. Dette skal bidra til at blant annet flere unge møter en åpen dør hos helsesykepleier. Vi har også bevilget midler til å etablere et nasjonalt kompetansemiljø for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig for å øke kvaliteten på tilbudet i hele landet og gi støtte til fagfolkene, skriver hun.

Rønning-Arnesen viser også at til at regjeringen i forrige uke fikk overlevert en NOU fra Helsepersonellkommisjonen, som understreker knappheten på helsepersonell i tiden fremover.

– Da må vi også jobbe og organisere oss på nye måter, for å sikre vår felles helsetjeneste. At vi har styrket DigiUng med 5 millioner kroner i 2023 viser at vi er på vei. DigiUng skal være et trygt sted ungdommer kan henvende seg for å få hjelp digitalt, enten det gjelder helse, familiesituasjon, skole eller andre viktige deler av livene deres. Dette er basert på ønsker fra unge selv. Vi trenger både de flinke fagfolka i tjenesten – og nye måter å løse oppgaver på, skriver hun.

Generalsekretær i Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan, Inger Lise Hansen, er ikke overbevist.

– Det er fint at regjeringen ser viktigheten av helsesykepleierne, men de 45 millionene regjeringen sier de har øremerket, går til en tilskuddsordning kommunene kan søke på. Én av fem helsesykepleierstillinger er prosjektstillinger, ofte ettårige. Dette gir ikke den nødvendige kontinuiteten og kompetansehevingen kommunene trenger i helsesykepleiertjenesten, sier hun.

– Det er faktisk barn og unges egen helsetjeneste som de har krav på å få, og det er lovfestet at de skal få hjelp av utdannede helsesykepleiere. Barn og unge fortjener også kompetanse i alle ledd, sier Swang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen