Politikk

Bekymra for nytt sykehus: Altfor lite psykisk helsetilbud til barn og unge

Det er kun 17 av totalt 359 senger innenfor psykisk helsevern til barn og unge. Det mener Oslo kommune, Unicef Norge og Mental Helse er altfor lite.

I disse dager planlegger Oslo Universitetssykehus (OUS) hvordan de skal gi et godt tilbud til pasientene. Når det kommer til barn og unge, og psykisk helsetilbud er Oslo kommune ikke beroliget. De er ikke de eneste.

– Det er en varslet krise vi står overfor, og det er resultatet av en villet politikk hvor kommunene skulle bygge opp tilbud etter hvert som sengeplassene innenfor psykisk helsevern skulle bygges ned. Dette har ikke skjedd, sier Generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund.

Hun mener antall sengeplasser er redusert kraftig uten at kommunene har fått midler til å bygge opp tilsvarende kapasitet.

Henvisningene øker

Planleggingen av nye OUS har lenge vært en vanskelig strid i Oslo. Oslo bystyret har vært strekt kritiske til planene til Helse-Sør-Øst, og senest i vår ble det stor debatt da regjeringen gikk inn for statlig regulering av sykehustomta på Gaustad og Nye Aker på tross av bystyrets vedtak.

Oslo-politikerne mener det planlagte tilbudet ikke er godt nok. I denne omgangen er OUS sin oppdaterte utviklingsplan som har vært på høring.

«Oslo kommune er bekymret for kapasiteten innenfor psykiske helsetjenester for barn og unge. Det er kun 17 av totalt 359 senger innenfor psykisk helsevern til barn og unge og tilbudet er altfor lite.» skriver de i et høringssvar til OUS.

– Det har vært en økning i rapporterte psykiske symptomer og henvisninger gjennom årene pandemien har vart. Jeg vet at det er en bekymring Oslo kommune deler med sykehusene, sier helsebyråd i Oslo Robert Steen (Ap).

Helsebyråd Robert Steen (Ap) tror smittetallene i Oslo vil stige som følge av massetestingen i skolene. 
Foto: Annika Byrde / NTB

Hardt ramma

Oslo kommune skriver at Osloungdom ble særlig rammet av pandemien.

«Ingen andre steder i landet ble tiltakene så langvarige og fikk så store konsekvenser for skolehverdagen og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.»

De viser til Ungdata undersøkelsen fra 2021. Den viste at 62 % av Osloungdommen mente at pandemien klart hadde påvirket livet deres i negativ retning.

«Det kan ta flere år før vi kan se om pandemien har medført en langvarig endring i den psykiske folkehelsen eller i andre sykdommer, for eksempel livsstilsrelaterte tilstander. Denne bekymringen gjelder ikke kun for barn og unge. Det er ingen grunn til å tro at økningen av andre med utfordringer knyttet til psykisk helse vil bli noe mindre heller.» skriver de.

Bekymringen deres for sykehusene i Oslo sine utviklingsplaner, er at de ikke er godt nok rusta til å ta imot ungdommene som kommer.

– Sykehusene har i sine utviklingsplaner lagt inn en økning i psykisk helsetilbud til barn og unge. Det er bra, men jeg er bekymret for at antallet barn og unge som henvises til psykisk behandlling i sykehusene, vil være større enn det sykehusene nå planlegger for, sier Robert Steen.

Blir avvist

Oslo kommune skriver at de er bekymra for at barn og unge med behov for hjelp blir avvist når de søker om behandling på BUP. Den høye avslagsraten for søknader til BUP for OUS er høyst problematisk, skriver Oslo kommune.

Dette er tallene som bekymrer dem:
  • Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at både antallet nyhenviste og antall som ikke har fått rett til helsehjelp i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), fortsatt øker.
  • OUS hadde en 28 % økning i nyhenviste til BUP fra 2020 til 2021. Samtidig økte antallet avviste henvisninger 11 % i perioden.
  • Ukom mener at den økte tilstrømningen til psykiske helsetjenester for barn og unge ikke vil være over straks samfunnet går tilbake til en normalsituasjon.

«Ofte unnlater leger i primærhelsetjenesten å søke selv om de opplever behov for spesialisthelsetjenester fordi de forventer avslag på søknaden.» skriver kommunen.

Medisinsk direktør ved Oslo Universitetssykehus Hilde Myhren sier til Dagsavisen at det er positivt at Oslo kommune fremmer sin bekymring på dette stadium av prosessen.

– Vi er allerede kjent med mange av punktene til kommunen og arbeider daglig med tiltak for å bedre tilbudet til pasientene. For den videre utviklingen frem imot 2040 tar vi med oss innspillene ifra kommunen i jakten på de beste løsninger for fremtidens tilbud innen psykisk helse for barn og unge i Oslo, sier Myhren.

Må synliggjøres

De er flere som deler kommunens bekymring.

– Dette gjør oss selvsagt svært bekymret, og vi mener at dette må undersøkes nærmere, sier Kristin Oudmayer.

Hun er direktør for barns rettigheter i Unicef Norge. Barn har etter FNs barnekonvensjonens artikkel 24 rett til god helsehjelp.

– Når helsepersonell ikke sender søknad fordi de ikke tror den vil bli innvilget, vil barn og unge det gjelder være et godt steg fra å få en helt grunnleggende rettighet oppfylt. Vi har forståelse for at dette kan være et uttrykk for maktesløsheten primærhelsetjenesten kan føle i møte med en svært presset spesialisthelsetjeneste, men løsningen er altså ikke å la være å henvise videre, sier Oudmayer.

Hun mener det er svært nødvendig å synliggjøre det faktiske behovet barn og unge har for helsehjelp gjennom spesialisthelsetjeneste.

– Kun ved å synliggjøre det faktiske antallet avslag, får man tydeliggjort hvor alvorlige problemet/utfordringen vi står overfor nå er; at barn og unge ikke får tilgang til grunnleggende helsehjelp. Slikt kan vi ikke ha det i Norge, sier hun.

Direktør for barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

Uendret antall døgnplasser

For barn og unge har antallet døgnplasser vært uendret, men det har vært en økning i aktivitet på 30-40 % for barn og unge, skriver Oslo kommune.

I samme periode har poliklinisk og ambulant behandlingstilbud blitt utvidet og aktivitet økt. Men Oslo kommune peker også på bemerkes at opphold for barn og unge som er refusjonsberettiget kun har økt med 9 %. De mener det kan se ut som det er manglende samsvar mellom økt aktivitet og finansiering.

– Det mangler fagfolk i BUP og i psykiatrien. Psykologer rømmer fra det offentlige. Dette har vi varslet om i mange år. Barneombudet har varslet. Psykologforeningen har varslet. Det mangler ikke på advarsler fra både pårørende og fagmiljøer, sier Generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund.

Generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund.

Hun mener det økte behovet som pandemien og smittevernsrestriksjoner med stengte skoler og hjemmeskole har utløst bare synliggjør utfordringer som har vært der i lengre tid.

– Tilbudet er verken dimensjonert riktig eller driftet på riktig måte, sier hun.

«Økningen i henvisningene av barn og unge til psykisk helsetjeneste er urovekkende og må møtes med et tilstrekkelig tilbud, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Betydningen av sterk koordinering og samarbeid på tvers mellom helsetjenestenivåene kan ikke undervurderes.» skriver Oslo kommune.

De skriver at pandemien har vist at måten man beregner behovet for sengeplasser basert på befolkningsvekst, kan gi et mangelfullt grunnlag for å vurdere fremtidig helsetjeneste behov.

– Det er også godt dokumentert at spesialisthelsetjenesten opplever sprengt kapasitet og lange ventelister for de aller sykeste barna og ungdommene. Vi forutsetter at denne kunnskapen er kjent for myndighetene, og forventer at antall sengeplasser rustes opp i henhold til behovet, sier Kristin Oudmayer i Unicef.

Må styrkes

– Byrådet har styrket vårt tilbud på psykisk helse i Oslo de siste årene, og vi ønsker å samarbeide nærmere med sykehusene for å sørge for best mulig hjelp til de som trenger det, sier Helsebyråd Robert Steen (Ap).

Organisasjonen Mental Helse har en rekke krav til helsetilbudet:

  • BUP styrkes og skolehelsetjenesten må styrkes kraftig. Kompetansen på psykisk helse må heves innenfor skolehelsetjenesten.
  • Det må komme på plass flere lavterskeltilbud for barn og unge hvor de kan komme uten henvisning fra lege, slik som for eksempel UngArena/Headspace. Det er kun et fåtall bydeler som tilbyr dette. Dette vil minske presset på en allerede presset fastlegeordning og på BUP.
  • Organisasjonen mener også at emosjonell læring og kognitive treningsprogram må inn i skolen.

Unicef tar også til orde for flere lavterskeltilbud for barn og unge. De understreker at disse tilbudene må være tilgjengelige og tilstrekkelig kjent for målgruppa. Det mener barn og foreldre må kunne benytte seg av tjenestene før det de opplever utvikler seg til alvorlig sykdom. Det samme peker de at mangler hos spesialisthelsetjenesten.

– Barn og unge mangler også en spesialisthelsetjeneste som kan tilby hjelp i tide – når krisen oppstått, og før symptomene blir for alvorlige slik at barna og deres familier lider uforholdsmessig og over tid, sier direktør for barns rettigheter i Unicef Norge, Kristin Oudmayer.

Nå oppfordrer Unicef Norge myndighetene til å investere i økt kapasitet, for å utvide tilbudene både med hensyn til flere behandlere og mer fleksible åpningstider som vil kunne bidra til å redusere ventetiden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen