Slår alarm: – Helsesykepleiermangelen er prekær

– Helsesykepleiermangelen er prekær, sier helsesykepleier Astrid Durdei Midtsund, som har jobbet med barn i hele sin yrkeskarriere.

Ifølge Landsgruppen av helsesykepleiere sliter kommuner i hele landet, både små og store, med å fylle ledige stillinger. Mange steder får de ikke kvalifiserte søkere i det hele tatt, og faggruppen er sikker på at det kommer til å bli verre i årene som kommer – om ikke noe gjøres. Rekrutteringsproblemene skyldes ikke manglende interesse for yrket. Mange tusen vil bli helsesykepleier, men det finnes ikke nok studieplasser.

– Sjekker veldig mye

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mangelen på jordmødre, nedleggelse av fødeavdelinger og at sykehusoppholdene til fødende stadig kortes ned. Bunadsgeriljaen har gått i front og kjempet for at fødeavdelinger rundt om i landet ikke må legges ned, og i fjor kom Barselopprøret – som jobber for å bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge.

Midtsund mener det nå er på høy tid at det også snakkes mer om mangelen på helsesykepleiere. Helsesykepleierne er de første som sjekker barna og gir familiene råd etter en fødsel, og det er de som følger opp barna og familiene gjennom skolegangen.

Selv jobbet hun flere år som sykepleier ved ulike barneavdelinger før hun utdannet seg til å bli helsesykepleier. I dag tar hun en doktorgrad på OsloMet, men jobber fortsatt én dag i uka på en helsestasjon.

– Jeg hadde jobbet med barn som sykepleier i ti år og tenkte at jeg bare kunne begynne som helsesykepleier fordi jeg kunne så mye om barn. Men en helsesykepleier jobber på en helt annen måte. På kort tid skal du innhente mye informasjon, få en overordnet oversikt, sjekke alle risikofaktorene, vurdere den motoriske- og kognitive utviklingen og lage en vurdering av hva familiene trenger. Vi sjekker veldig mye, uten at vi sier så mye.

En viktig oppgave for helsesykepleiere er å avdekke vold mot barn, og det er den tematikken hun ser på i sin doktorgradsavhandling. Siden helsesykepleiere skal undersøke alle barn som blir født i Norge og møte deres foreldre, mener hun jobben de gjør ikke kan undervurderes.

– Helsesykepleiere har en veldig viktig oppgave etter at barnet er født. Det er de første årene vi oppdager mest.

[ Helsesykepleiere frykter en bølge av mer skolevegring ]

Mangler flere tusen

En Sintef-rapport fra desember 2020 slo fast at det mangler over 2.000 helsesykepleiere i Norge. Forskerne bak rapporten brukte Helsedirektoratets bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som utgangspunkt. Ut fra det såkalte normtallet som direktoratet har satt, skulle det vært over 5.600 årsverk for helsesykepleiere i Norge, men forskerne fant ut at det reelle antallet er under 3.600.

Forskerne har understreket at helsesykepleiermangelen antakelig er enda større enn det disse tallene viser, fordi helsesykepleiere de siste årene har fått en lang rekke nye oppgaver etter at Helsedirektoratet kom med bemanningsnormen i 2010. De har blant annet fått i oppdrag å sette flere vaksiner. Siden 2010 har helsesykepleiere også rapportert at det har økt på med saker som handler om psykisk helse og vold.

Hva som skjer på landets fødeavdelinger og sykehus, påvirker også hverdagen til helsesykepleierne i stor grad. Det har Midtsund selv fått erfare.

– Vi merket en stor endring rundt 2012, da liggetiden etter fødsel ble så kort at de nybakte mødrene ikke hadde fått i gang melkeproduksjonen engang før de ble skrevet ut. Med kortere liggetid blir det større utfordring med amming og mer å gjøre på helsestasjonene, sier Midtsund.

I Sintef-rapporten kom det også klart fram at det utdannes altfor få helsesykepleiere. Mange tusen ønsker å starte på utdannelsen hvert år, men det er bare noen få hundre plasser i landet. Ifølge Midtsund blir ikke studiet prioritert. Hun forteller at det er altfor få som har tatt doktorgrad de siste årene og mener hele studiet står i fare om det ikke gjøres noe.

– Vi er nødt til å sikre at utdanningsstedene har nok kompetanse til å utdanne helsesykepleiere. Det forutsetter at universitetene og høyskolene får ressurser og at studiet blir prioritert. Det er ikke mangel på søkere, men mangel på plasser, sier Midtsund.

[ Helsesykepleiere ble tatt ut av skolen for å drive smittevernarbeid  ]

– Kvinnefiendtlig

Victoria Telle Hjellset er avdelingsleder for helsesykepleierutdanningen ved OsloMet, og hun kan bekrefte at det er mange som vil bli helsesykepleier i Norge.

– Helsesykepleieutdanningen er det mest oversøkte studiet ved OsloMet, med cirka 690 søkere til 60 studieplasser, sier Hjellset.

På landsbasis var det ved forrige opptak rundt 5.500 søkere på litt over 400 plasser. Helsesykepleieutdanningen har tradisjonelt vært en videreutdanning, men det er nå innført en nasjonal masterutdanning for helsesykepleiere ved landets utdanningsinstitusjoner. For å fullføre mastergraden, må studentene ta 120 studiepoeng, men myndighetene har åpnet for at studieløpet kan kortes ned.

– Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har dessverre godkjent et løp der studentene kan hoppe av etter 90 studiepoeng og likevel være kvalifisert til å jobbe som helsesykepleier. Jeg synes dette også er kvinnefiendtlig. Da det var mangel på ingeniører i Norge, bygget de ut utdanningene og økte kravene.

Hjellset forteller at det i studieåret 2020/2021 ikke var en eneste student ved OsloMet som fikk permisjon til å ta hele mastergraden i helsesykepleie. Det endte med at bare én student fullførte graden ved siden av full jobb. Avdelingslederen mener muligheten til å hoppe av før studiet er fullført, er ødeleggende på både kort og lang sikt.

– Myndighetene har prøvd å løse en bemanningskrise med en kortsiktig løsning, som ikke har støtte i fagmiljøene, sier hun.

[ Vi har knapt begynt å jobbe i psykisk helsevern, men har behov for å rope varsko ]

Sliter med rekrutteringen

At så få får muligheten til å fullføre en mastergrad, fører til problemer for utdanningsinstitusjonene. Ifølge den nevnte Sintef-rapporten fra 2020, kom det fram at minst halvparten av alle som underviser på helsesykepleierutdanningen i dag, vil gå av med alderspensjon i løpet av de neste ti årene. Hjellset beskriver situasjonen ved OsloMet som kritisk.

– Når studentene ikke får permisjon, tar ingen master – og uten master kan ingen ta doktorgrad. Da får vi heller ingen til å gå inn i undervisningsstillingene. Uten nyrekruttering kan vi legge ned utdanningen, og da kommer det ingen nye helsesykepleiere ut i praksis.

Hun påpeker også at utdanningsinstitusjonene ikke har fått tilført mer ressurser etter at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet forskriftsfestet en nasjonal masterutdanning for helsesykepleiere. Hjellset mener myndighetene snarest må sørge for at utdanningsstedene får mer ressurser og at muligheten for å hoppe av mastergraden etter 90 studiepoeng, må fjernes. Det samme mener Landsgruppen av helsesykepleiere.

Avdelingslederen ved OsloMet fremhever at helsesykepleierne har en svært viktig rolle i samfunnet når det gjelder å forebygge sykdom og jobbe med helsefremmende tiltak rettet mot alle barn, unge og deres familier.

– På hvert eneste nes og i hver eneste bygd, finnes det en helsesykepleier som skal se hvert barn, hver ungdom og hver familie. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er noe av gullet i det norske samfunnet og er årsaken til at mye går bra i Norge når vi ser på land det er naturlig å sammenligne seg med.

[ Barnevernet er et felles ansvar ]

Saken fortsetter under bildet

– Null søkere

På helsestasjonen på Kolbotn i Nordre Follo kommune har helsesykepleier Marianne Truslew Harstad travle dager. Snart skal hun ut på hjemmebesøk til en mor og hennes nyfødte barn.

– Det skjer enormt mye i barnas hjerneutvikling de første månedene. Vi har muligheten til å påvirke og hjelpe barna og familiene. Jeg synes jeg har verdens beste jobb, sier Harstad.

Etter to år med pandemi er hun glad for at hverdagen igjen er blitt mer normal, men alt er ikke som før. På helsestasjonen har de registrert at det er flere henvendelser, flere spørsmål, mer uro.

– Vi ser at det er økt bekymring hos foreldrene. Det går på psykisk helse og at de er mer urolige for barna, sier Harstad.

Hun vet ikke hva det skyldes, men tror kanskje det kan ha noe å gjøre med at mange har blitt mer isolert under pandemien. Harstad viser til en nylig publisert studie som viste at hver tredje spedbarnsmor har hatt depressive symptomer under pandemien. For ti år siden var det hver tiende, ifølge denne studien.

Saken fortsetter under videoen

Harstad synes det er vanskelig å si om det er slik at så mange har fått det verre eller om det er fordi det er blitt mer vanlig å snakke åpent om psykisk helse. Det hun vet, er at de bruker mer tid på å følge opp mødre, barn og familier som sliter psykisk og at de må prioritere hardere. Hun forteller at det går ut over det forebyggende arbeidet. De siste årene har det også blitt stadig vanskeligere å finne kvalifiserte søkere til ledige stillinger.

– I perioder har vi hatt null søkere på ledige stillinger. Vi har også måttet kjøre med avvik, som betyr færre kontroller. Da klarer vi ikke å fange opp alt vi skal fange opp. Det kan være vekst- og ernæringsutfordringer, psykososial utvikling eller vold i nære relasjoner, sier hun.

Hun er bekymret for framtiden om det ikke utdannes flere helsesykepleiere enn hva som er tilfellet i dag.

– Det er så viktig med tidlig innsats, at vi får tatt tak i ting før det blir et problem. Skal vi greie å forebygge vold, overgrep og psykisk uhelse, må vi ha tid til å ta samtalene om psykisk helse. Og vi må ha folk med rett kompetanse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen