Innenriks

Raser etter ny rapport: – Folk får ikke den hjelpen de trenger

Helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives som i dag, advarer et utvalg. Rødts helsepolitiske talsperson mener det drives rovdrift på ansatte.

Helsepersonellkommisjonen kom med en kraftig advarsel da de la fram sin rapport til regjeringen torsdag. De neste 20 årene blir det 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge. Det vil nødvendigvis legge mer press på helsetjenesten.

– Det er ingen vei utenom at det blir færre ansatte per pasient. Vi kan ikke se for oss en politisk satsing som kan overdøve dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller der. Det blir færre ansatte per pasient, sier Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, som har ledet kommisjon.

Rødts representant i helse- og omsorgskomiteen Seher Aydar, reagerer kraftig på det som kommer fram i rapporten.

– Nå drives det rovdrift på de ansatte, og folk får ikke den hjelpen de trenger. Når vi vet at folk på sykehjem ikke får mat og stell og fordi det er for få på jobb, er det å be om effektivisering et slag i trynet på de ansatte. De ansatte er allerede presset hardt – vi kommer til å trenge flere folk. Vi må bruke dem godt, men vi løser ikke dette uten å legge mer penger på bordet, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Bovim sier også at dagens spesialisering vil bety at det må være færre sykehus i framtida. Flertallet i kommisjonen vil styrke sykehjemmene på steder der det ikke er nok folk til å ha et vanlig sykehus.

Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mottar rapporten om behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstenesten fram mot 2040 av Helsepersonellkommisjonens leder Gunnar Bovim, i Marmorhallen.

– Behovet øker med eldrebølgen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier det er fellesskapsløsninger som duger i møte med en framtid med færre leger og sykepleiere per pasient.

– De demografiske endringene vi nå står i, har vi visst om lenge. Men det er på tide å gjøre noe med dem så vi sikrer bærekraft i tjenestene og gode helsetjenester også for den neste generasjonen, sier Kjerkol.

– Så kan man bruke tid på å diskutere om det er riktig premiss eller ikke, da tror jeg vi taper tid til å gjøre gode grep, sier helseministeren.

Seher Aydar i Rødt mener det er to problemer som forsterker hverandre.

– Det ene er at vi ikke klarer å holde på helsepersonell, det andre er at behovet øker med eldrebølgen. Det første må vi løse med å bedre arbeidsvilkårene og det andre må vi akseptere at koster penger. Da må vi øke skattene til de rikeste for å sikre at vi har velferdstjenester for alle. Alternativet er at tilgangen til gode velferdstjenester blir avhengig av tykkelsen på lommeboka. Løses ikke denne krisa kjører vi i full fart til amerikanisering av helsevesenet, skriver hun.

Seher Aydar er helsepolitisk talsperson og stortingspolitiker for Rødt.

Bekymret for endringer i loven

Aydar sier hun vil advare mot endringer i arbeidsmiljøloven som hun mener kan forverre arbeidsforhold.

– Det er åpenbart at vi ikke løser helsepersonellmangelen med å tilby dårligere arbeidsforhold. Det nytter ikke å fylle en bøtte med hull i. Jobb nummer en må være å tette det hullet – gjennom å bedre arbeidsvilkårene til de ansatte. Da må vi se på arbeidstidsordninger, oppgavedeling og grunnbemanninga, skriver hun.

– Vi kan ikke senke ambisjonene i det offentlige uten å snakke om å sette foten ned for private kommersielle aktører. Da ender vi med et todelt helsevesen. De private binder opp helsepersonell vi trenger, skriver hun.

Hun mener god oppgavedeling er en nøkkel.

– Det gjøres allerede. Men å kutte i kompetansen nær pasienten er å spare seg til fant – fagfolk forebygger komplikasjoner. Det viktigste vi kan gjøre nå er å ta vekk alle de oppgavene som ikke er helserelaterte. Vi må få tilbake kjøkkenpersonalet, og få flere renholdere, helsesekretærer og portører.

Automatisering og prioriteringer

Ifølge kommisjon er det behov for mer automatisering i helsevesenet framover.

– Vi må automatisere alt vi kan. Mest der den menneskelige kontakten ikke gir betydelig verdi, sier Bovim.

Han slår fast at Norge ikke bør importere seg fra problemet. De foreslår et forskningsprogram for personellbesparende teknologi og ber regjeringen sette av en halv milliard til det.

Bovim varsler også at det må prioriteres hardt: Unngå unødvendig behandling, reduser lavt prioriterte oppgaver, reduser feilbehandling, utred personellbehov mer, er rådene hans.

Kommisjonen sier ifølge Sykepleierforbundet, som har deltatt i kommisjonen, at ikke bare helsetjenesten, men samfunnet for øvrig vil stå overfor et sammenbrudd hvis helsetjenesten drives og bemannes som i dag.

I dag har Norge en høy andel leger og sykepleier sammenlignet med øvrige land Europa.

Færre ansatte per pasient

Kommisjonen mener imidlertid det er lite realistisk å øke bemanningen i så stor grad som befolkningsveksten og dagens oppgaveløsning tilsier.

De ber regjeringen ta i bruk de ansattes kompetanse på en bedre måte, øke bruken av faste stillinger og satse mer på teknologi for å avlaste personellet og gjøre pasientene mer egnet til å hjelpe seg selv.

Bovim trekker fram sju hovedpunkter kommisjonen har funnet fram til:

* Organisering

* Oppgavedeling

* Arbeidstid

* Kompetanse

* Prioriteringer

* Digitalisering

* Bærekraft

Rett kompetanse på rett tid

Utvalget foreslår også å utvide utviklingsarbeidet i Tørn-prosjektet, der det gjøres forsøk på å omorganisere oppgavene i kommunenes omsorgstjenester. Det skjer blant annet ved fokus på riktig bruk av kompetanse til riktig tid, og flere på heltid.

– Den gode nyheten er at kommisjonen foreslår tiltak som gjør at sammenbruddet kan unngås. Spekter støtter både en gjennomgang av sykehusstrukturen, og at det må prioriteres strengere hvilke tilbud helsetjenesten skal gi, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Norsk Sykepleierforbund mener at kommisjonen stiller riktig diagnose på dagens situasjon.

– Sykepleiermangel og annen personellmangel er overalt i kommunene og på sykehus. Det er en krise. Nå må vi gå løs på oppgaven med å løse sykepleierkrisen. Den løsningen må ta utgangspunkt i pasientens og befolkningens helsebehov, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Kunne ha vært mer offensiv

Sykepleierforbundet er enig med Bovim i at det ikke blir mulig å sikre en bemanning på et ubegrenset høyt nivå.

– Det virker likevel ikke som realistisk å planlegge utviklingen fremover med utgangspunkt i SSBs minimumsalternativ for personellbehov. Dette kaller SSB selv urealistisk. Om dette blir gjeldende politikk, vil vi styre mot en helse- og omsorgstjeneste med lavere kapasitet og kompetanse, sier Sverresdatter Larsen.

Delta-leder Trond Ellefsen sier at kommisjonen burde ha vært mer offensiv.

– Kommisjonen kunne i større grad laget framskrivninger som tar inn over seg en bedre oppgavedeling, sier Ellefsen.

Ber Kjerkol følge opp

Både KrF og Venstre er samstemte om at situasjonen er alvorlig for fremtidens helsetjenester i Norge. De ber helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ta kraftige tak.

– Jeg venter at helseministeren følger opp rapporten så raskt som mulig. Mitt råd til Kjerkol er å bruke energien på å rekruttere og beholde helsepersonell i helsesektoren og se på hvordan private kan bidra mer inn i offentlig oppgaveløsning, sier Venstres helsepolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, i en epost til NTB.

Krf-leder Olaug Bollestad sier det samme som Bjørlo – det haster å få på plass skikkelige rammer.

– Det må prioriteres mer i Norge fremover. Det haster at regjeringen kommer med prioriteringer, slik at det ikke er den enkelte sykepleier som blir stående alene med den jobben. Det gjøres tøffe prioriteringer på gulvet hver eneste dag, men rammene må legges politisk, sier Bollestad.

– Det er helseministeren som styrer sykehusene. Nå må hun ta ansvar og prioritere, legger hun til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen