Innenriks

Helsesykepleiere tas fortsatt ut av skolene for å drive smittevernarbeid

Helsesykepleierne som jobber med barn og unge på skolene og helsestasjonene, skulle ikke brukes til annet koronarelatert arbeid. Men fortsatt er det mange som blir tatt ut av tjenesten for å hjelpe til med vaksinering og smittevernarbeid.

I desember 2020 kunne VG avsløre at 234 kommuner satte helsesykepleiere til å løse koronaoppgaver da skolene stengte ned etter at pandemien brøt ut i Norge. Siden har helsemyndighetene og regjeringen gang på gang understreket at barn og unge skal skjermes og at helsesykepleierne skal få gjøre jobben sin på skolene og helsestasjonene. Det har ikke skjedd.

Dagsavisen har vært i kontakt med Landsgruppen av helsesykepleiere for å høre hva som har vært situasjonen det siste året. Helsesykepleiere fra hele landet har svart på spørsmålet om det fortsatt er slik at kommunene bruker dem til vaksinasjons- og smittevernarbeid. Den tydelige tilbakemeldingen er at det fortsatt er vanlig.

Her er noe av det helsesykepleierne skriver:

«Her blir vi fortsatt brukt til vaksinering. Høsten har nesten tatt knekken på meg.»

«Alle krefter går med til å slukke branner og bidra der kommunene trenger oss.»

«Det er uendelig mange barn og unge som banker på døren som vi burde hjulpet.»

Spør om det er sant

Samtidig som mange har blitt satt til å gjøre andre oppgaver, forteller helsesykepleierne at det er flere barn og unge som trenger oppfølging i dag enn før pandemien brøt ut. Ann Karin Swang, som er leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, kaller tilbakemeldingene fra helsesykepleierne for «nedslående og trist lesning».

– Nasjonale helsemyndigheter gikk allerede i april 2020 ut og sa at helsesykepleiere ikke måtte omdisponeres til koronaarbeid. Mange trodde og tror at helsesykepleiere da igjen kunne gjøre jobben sin i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Hver gang jeg sier at det fremdeles er mange helsesykepleiere som både tester, smittesporer og vaksinerer, blir jeg møtt med spørsmål om det virkelig er sant, sier Swang.

Hun mener tilbakemeldingene fra helsesykepleierne rundt om i landet må tas på det største alvor og at det nå må bli slutt på at helsesykepleierne blir satt til å gjøre andre oppgaver. Hun viser til at kommune er lovpålagt å ha helsesykepleiere på skolene og helsestasjonene.

– Forventningene og presset fra alle kanter på hva denne tjenesten skal bidra med, tar ikke slutt. Nå begynner det å røyne på for helsesykepleierne som har stått i strekk i snart to år.

Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere.

Høyt sykefravær blant helsesykepleiere er også blitt et problem.

– Etter hvert har flere kommet tilbake til ordinære stillinger, men det har til enhver tid vært flere fast ansatte som er tatt ut i koronarelatert arbeid på fulltid, uten at det er satt inn vikarer. Det gir en merkbar merbelastning på kolleger som er igjen i ordinære stillinger, sier Swang og legger til:

– I tillegg til at man føler seg utilstrekkelig når man skal håndtere to forskjellige jobber, sørger arbeidsgiver mange steder for at det skjer på en uforutsigbar måte der man ikke vet når og hvor og hva man skal jobbe med.

For en uke siden skrev Dagsavisen at de som driver landets hjelpetelefoner og chattetjenester for barn og unge, har hatt en voldsom pågang det siste året. Mental Helse uttalte at det er urovekkende mange unge som tar kontakt om spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Swang sier at helsesykepleiere registrerer det samme og at det er all grunn til å være bekymret for barn og unges psykiske helse.

Siden det har vært stort trykk gjennom hele pandemien, har det ifølge Swang blitt mindre tid til å drive forebyggende arbeid.

– Jeg er bekymret for alle dem som har det bare «litt vanskelig», men som vi ikke har kapasitet til å hjelpe. Blir de dårligere, og hva blir konsekvensen av at vi ikke kan tilby støtte og hjelp til disse? Det blir en ond sirkel, der flere blir sykere, sier Swang.

Situasjonen i Oslo

Wenche Andresen er leder for Landsgruppen av helsesykepleierne i Oslo. Hun forteller at det har blitt bedre, men også i hovedstaden er helsesykepleiere blitt satt til å gjøre andre oppgaver. Akersposten skrev nylig om at fire helsesykepleiere som jobbet i skolehelsetjenesten i bydel Vestre Aker, ble satt inn i bydelens smitteteam.

– Det ble merkbart mindre av omdisponeringer i høst i Oslo, men så tok det seg opp igjen i desember, sier Andresen, og legger til:

– Jeg føler meg derfor ikke 100 prosent sikker på at det ikke skjer igjen. Det har flere ganger gjennom pandemien virket som det har vært manglende eller dårlige planer, når det ved hver nye smittebølge blir ny krise og helsesykepleiere omdisponeres. Det er svært viktig at helsesykepleierne får være til stede på helsestasjonene og skolene. Vi må være der for familier, barn og unge som har behov for oss og som har en lovfestet rett på våre tjenester.

Ifølge Andresen er inntrykket at flere unge i skolen strever med hverdagen og har behov for å snakke med en fagperson. Flere barn og unge sliter med manglende motivasjon, nedstemthet og sliter med å komme seg på skolen, men også mer alvorlige lidelser som spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Hun viser også til at det er ventetid ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) og at mange får avslag på henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Dårlig kapasitet i spesialisthelsetjenesten gjør at trykket på skolehelsetjenesten blir større.

– Merkbart større trykk

Gunhild Nordtun, som er leder for helsesykepleierne i Hedmark, forteller at det ikke er blitt slutt på å omplassere helsesykepleiere til koronarelatert arbeid.

– Det er mange kommuner i Hedmark som har brukt helsesykepleiere til smittevernarbeid. Nå er det viktig at vi som har fagkompetansen, får gå tilbake til der vi skal være, sier hun og legger til:

– Helsesykepleierne har spesialkompetanse og utdanning opp mot barn og unge. Da må de brukes der de trengs mest; nettopp å være de mest sårbares støtte og talerør, slik både den gamle og nye regjeringen har snakket så høyt og tydelig om.

I Hedmark er også inntrykket at barn og unge strever mer i hverdagen i dag enn før pandemien startet og at det er mange som trenger oppfølging av fagpersoner.

– Denne høsten har det vært et merkbart større trykk. Oppgitthet og slitenhet, er to dekkende ord.

Selv om de ikke kan tallfeste det, er inntrykket også der at det er flere unge som sliter med mer alvorlige psykiske lidelser.

– Vi har grunn til å være bekymret for hva disse årene gjør med de unge på sikt, sier Nordtun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen