– Mødre har rett til å amme der de har rett til å være

Politiker Lillian Elise Esborg Bergane er gruppeleder i Porsgrunn Arbeiderparti, sitter i bystyret og har flere andre politiske verv i Porsgrunn kommune. Hun venter barn nummer to i mai, og har gitt beskjed om at hun ønsker å komme raskt tilbake til politikken etter fødselen. Men den uavhengige bystyrerepresentanten Gunnar West Sørlie, har gitt beskjed om at han ikke ønsker at hun ammer i bystyresalen.

Saken er omtalt av NRK, og ble først omtalt i Porsgrunns Dagblad.

West Sørlie sier til NRK at han tror spedbarn i bystyresalen kan bli forstyrrende.

– Jeg vil jo tro at hvis man plutselig tar fram det som man må bruke for at barnet skal få litt melk, så er det temmelig distraherende for en del mennesker, sier han.

Han mener Ap-politikeren og andre i samme situasjon bør ta ut permisjon eller pumpe melk til den som er hjemme. De må velge hva de vil prioritere, sier han ifølge NRK, samtidig som han ikke mener noen måneder med permisjon er i veien for å være politisk aktiv.

– Bør applauderes

Izabella Katharina Abouradoine Sætherø er styreleder i Ammehjelpen. Organisasjonen ble startet opp i 1968, og består av rundt 200 frivillige kvinner over hele landet. Styrelederen reagerer sterkt på uttalelsene til bystyrerepresentanten.

– Det å bære fram, føde og amme barn er noe av det mest krevende en kvinne kan gjøre. Det er viktig at vi har rammer som gjør det mulig for kvinnene å restituere i etterkant. At det finnes kvinner som likevel har ståpåvilje nok til å stille i politikken igjen kort tid etter fødsel bør applauderes, sier hun.

– Denne saken her bærer preg av en representant ute av stand til å se at et kvinnebryst fra biologiens side har helt andre formål enn å betjene menns lyster. Jeg vil foreslå at Sørlie løser dette ved å snu seg vekk og konsentrere seg om arbeidet han er satt til å gjøre mens Bergane ammer sitt barn, legger Abouradoine Sætherø til.

Les Gunnar West Sørlies svar lenger ned i saken.

[ Barselopprøret og Ammehjelpen sender skriftlig klage til Helse- og omsorgsdepartementet ]

Aïda Leistad Thomassen i organisasjonen Barselopprøret mener holdningene til bystyrerepresentant Gunnar West Sørlie er utdaterte. Barselopprøret ble stiftet i februar 2021 og jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, med særlig fokus på barselomsorgen.

– Jeg tenker at folk må jo få mene hva de selv vil. Men vi kan ikke innrette samfunnet vårt av hensyn til at dem som mener at det er distraherende at babyer spiser, framfor barna og de ammende mødrene, sier hun.

– Jeg opplever at utsagnet hans er et uttrykk for holdninger som jeg anser som foreldet rett og slett. Dette er holdninger om at amming og den slags er noe som bare skal foregå i den private sfæren, og det stemmer ikke. Mødre har rett til å amme der de har rett til å være. En baby som ammes er normaltilstand, og såpass burde vi kunne akseptere, slår Thomassen fast.

– Er det sjelden at dere i Barselopprøret hører om holdninger som dette?

– Det er ikke så lenge siden det ble en ganske stor sak på Ekebergrestauranten i Oslo etter at en gjest hadde bedt hovmesteren gi beskjed til en kvinne som ammet at hun måtte dekke seg til. Hun fikk beskjed om å dekke seg til, og det ble sak i avisen. Restauranten gikk offentlig ut og beklaget, så jeg tenker at det tross alt viser at det er akseptert å amme offentlig.

[ Bunadsgeriljaen og Barselopprøret inngår samarbeid før stortingsvalget ]

---

Ammefri

• En arbeidstaker som ammer, har rett til fri fra jobb for å amme barnet sitt. Inntil en time av den tiden arbeidstakeren trenger til amming, blir gitt med full lønn så lenge barnet er under ett år. For å få ammefri må arbeidsdagen til arbeidstakeren være sju timer eller mer. Dette er inkludert naturlige ulønnede pauser som lunsj.
• Noen har rett til to timer betalt ammefri gjennom tariffavtalen de er knyttet til. Arbeidstilsynet anbefaler å sjekke med arbeidsplassen din eller fagforeningen hva som gjelder for deg.
• Det er arbeidstakeren sitt behov for ammefri som blir lagt til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen hen tar ut ammefri. Arbeidsgiver kan ikke styre når arbeidstakeren tar fri og grunngi dette med hensyn til drift på arbeidsplassen. Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgiver sitt ansvar å løse dette.
• Arbeidsgiver kan derfor ikke pålegge en arbeidstaker som ammer, å ta ammefri på starten eller slutten av dagen eller nekte hen ammefri på grunn av lav bemanning.
• Ammefri kan ikke bli brukt for å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet man faktisk tar ut ammefri.
• Arbeidstakere med kortere arbeidsdag enn sju timer har rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for. Det er ingen øvre grense for alderen på barnet for å ha rett til ubetalt ammefri.

Kilde Arbeidstilsynet.

---

[ Jordmødre slutter ved Ullevål sykehus: – Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer (+)  ]

– Vanskelig spagat

Thomassen mener at Gunnar West Sørlies uttalelser om at bystyrepolitiker Lillian Elise Esborg Bergane kan velge å pumpe melk på flaske, eller ta permisjon, er holdninger mange mødre møter på.

– Mødre får to beskjeder av samfunnet. På den ene siden er det forventet at du skal amme så lenge som mulig, gjerne ett til to år, samtidig er det forventet at du skal raskt tilbake i arbeid, og egentlig ikke være så preget av at du har fått et barn, sier Thomassen.

– Vi vet at det er mange arbeidsplasser som ikke er spesielt godt tilrettelagt for amming og ammefri. Pumping og permisjon som han foreslår er heller ikke nødvendigvis en reell mulighet for alle. Ikke alle babyer tar flaske, og ikke alle bryster lar seg pumpe i stor nok grad til å tilfredsstille barnets behov. Jeg synes også det er veldig snodig å foreslå at hun skal ta permisjon når hun ønsker å være delaktig i politikken, sier hun videre.

– Er du bekymret for kvinner som ammer sin mulighet til å delta i yrkeslivet hvis de ikke kan amme i deler av arbeidshverdagen?

– Ja, jeg vil egentlig si det. I 2022 ble KS (kommunesektorens organisasjon) og LO enige om at mødre som jobber i kommunen kun vil få betalt to timers ammefri i barnets første leveår. Tidligere gjaldt denne rettigheten så lenge den ansatte ammet, ikke bare det første året. Ammefri er heller ikke en reell mulighet i alle yrker, og noen kvinner blir da nødt til å velge mellom de to oppfordringene: amme så lenge som mulig, eller komme raskt tilbake til arbeidslivet. Det er en ganske vanskelig spagat å stå i. Vi burde kommet lenger.

[ – Jeg har vært på ekstravakter på store sykehus i Oslo og tenkt: Dette makter jeg ikke (+)  ]

– Bør fasilitere

Izabella Katharina Abouradoine Sætherø peker på at Norge skal etterstrebe likestilling i arbeidslivet.

– Det har seg slik at det kun er det ene av kjønnene som er i stand til å produsere barn, og at vi av flere helsemessige årsaker både for mor og barn, anbefaler at barnet får morsmelk. Hvorvidt den enkelte kvinne velger å løse dette ved å amme eller pumpe er på ingen måte noen andre enn hennes eget valg, sier hun, og legger til:

– På lik linje skal det også være den enkelte kvinnes avgjørelse å ta stilling til når hun er klar for å returnere til arbeidslivet, at hun ønsker å fortsette å amme skal ikke være til hinder for dette. Det er i alles interesse å fasilitere for at kvinner kan fortsette å amme sine barn også i en travel arbeidshverdag.

– Ikke noe problem med amming

Bystyrerepresentant Gunnar West Sørlie reagerer sterkt på styreleder i Ammehjelpens uttalelser om at kvinnebryst har andre formål enn å betjene menns lyster.

– Den synes jeg er drøy. Jeg har overhodet ikke noe problem med å se på en mor som ammer sitt barn. Det er noe av det mest naturlige og vakreste som finnes. Jeg har ingen problemer med amming.

– Hva legger du i distraherende?

– Det distraherende er at det skjer noe rett bortenfor meg når jeg prøver å konsentrere meg. Det er også distraherende når folk skal strikke eller sitte på mobilen sin når vi har møter i bystyret.

Han er også svært kritisk til at hun ber ham snu seg og konsentrere seg om arbeidet sitt.

– Hvor skal jeg snu meg hen? Hun sitter fire meter fra meg, og jeg må konsentrere meg om TV-skjermen foran oss og representanten som snakker. Vi har viktige verv og forplikter oss til å delta med full konsentrasjon. Jeg lurer også på om hun selv kommer til å greie å konsentrere seg om hun skal amme et barn, som kanskje begynner å gråte.

[ Emilie Nereng stilte toppløs i egen kokebok: – Blåser litt i hva andre mener ]

Ikke tid til flere pauser

Han mener både en løsning med ekstra pauser i bystyret, og at representanten tar egne pauser er problematisk.

– Hvis vi skal ha ekstra pauser i bystyret fordi hun må amme, så går det av vår dyrebare politiske tid. Hvis hun skal bli fritatt fra bystyret for å amme, så får hun ikke gjort jobben sin, sier han.

Han legger til at bystyresalen er svært trang, og at det også kan være fare for at noen søler kaffe på barnet.

– Nå er det kun en person som har bedt om ammepauser, men til høsten er det valg, og da ønsker flere å få inn flere unge kvinner. Hvor mange skal be om ammepauser da?

– Opplever du at du snakker på vegne av flere enn deg selv, som også mener dette er forstyrrende?

– Det vet jeg ikke, men jeg skrev på om dette på Facebook også, og fikk mye støtte – mest fra kvinner, så jeg er ikke alene om å mene dette. Men jeg ønsker å starte en debatt.

[ Sigrid Bonde Tusvik: Kan vi ikke bare nekte dem sex? ]

– Prioriteringer

Gunnar West Sørlie ønsker også å presisere at han ikke har bedt noen om å pumpe melk framfor å amme, men at poenget hans var at man heller bør se på andre muligheter enn å amme i bystyresalen. Først og fremst mener han at mødre bør være i permisjon fram til de ikke lenger trenger å amme.

– Dette er et frivillig verv, og man må prioritere å være politiker. Når man får barn så mener jeg at man skal ta permisjon fram til man kan konsentrere seg helt om å være politiker igjen. Jeg er enig med dem om at mødre har rett til å amme der de har rett til å være, men jeg synes samtidig at man bør ta ut permisjon når man er politiker. Det sitter 49 andre i salen som hun også må ta hensyn til.

– Mener du at lønnet foreldrepermisjon bør være lenger enn den er i dag da?

– Ja, det mener jeg.

Samtidig trekker West Sørlie fram eksempelet som nevnes av Aïda Leistad Thomassen med en kvinne som ble bedt om å dekke seg til da hun ammet på restaurant.

– Jeg spiser like godt jeg, men det handler jo også litt om å ta hensyn til andre mennesker, og ikke bare sitt eget ve og vel. Hvis det er noen som ikke klarer å se at et kvinnebryst har andre formål, så bør man kanskje også ta hensyn til det.

[ Det er få formål jeg heller vil støtte økonomisk, men er det virkelig jeg som skal finansiere Ammehjelpen? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen