Nyheter

– Jeg har vært på ekstravakter på store sykehus i Oslo og tenkt: Dette makter jeg ikke

Jordmor Berit Mortensen tar et oppgjør med nedbyggingen av barselomsorgen i norsk helsevesen med boka «Barselbrølet».

Fødeavdelinger legges ned. Jordmødre opplever et arbeidspress som føles risikabelt, både for egen og fødekvinners helse. Nå har jordmor og førsteamanuensis ved OsloMet Berit Mortensen skrevet boka «Barselbrølet. Hvordan skape verdens beste fødselsomsorg», om det som kanskje er den største begivenheten i folks liv: å sette et nytt liv til verden, og politikernes manglende forståelse for hvor viktig barseltiden er.

Mortensen har tilegnet boka til sine barn, barnebarn og alle som er blitt født.

Dette er noe som angår oss alle?

– Ja, det er grunnsteinen i helsa vår. Hvis flere kunne forstå at dette er selve grunnlaget for folkehelsa, så kanskje man også ville forstå hvilken betydning det har som folkehelsestrategi, sier Berit Mortensen, og viser til all forskning som avdekker hvor viktig det er hvordan mødre har det i svangerskapet, igjennom fødselen og tida etterpå.

Hvis flere kunne forstå at dette er selve grunnlaget for folkehelsa, så kanskje man også ville forstå hvilken betydning det har som folkehelsestrategi.

—  Berit Mortensen, jordmor og forfatter

Kritisk bok

I tillegg til å være en historiebok om barsel er Mortensens bok en systemkritisk gjennomgang av finansieringsmodellen i det norske helsevesenet og jordmorflukten fra sykehusene.

– Jeg har vært veldig kritisk til foretaksmodellen siden den ble innført. Det er en måte å få lagt ned de små sykehusene på, for å få andre regler og ta det ut av politisk kontroll. Jeg syns rett og slett det er en fare for demokratiet at man har tatt det ut av politisk forvaltning og lagt det til en markedsstyrt styringsmodell.

Aner du en retning som heller mot en klassedelt omsorg?

– Ja. En universell fødselsomsorg er en siste skanse, endrer det seg kan vi få et mer klassedelt tilbud. Vi fikk folketrygdloven i 1956, og Gerhardsens universalitetsprinsipp om at alle skulle ha lik rett til grunnleggende helsetilbud. Det har endret seg.

I boka skriver hun om nybakte mødre som føler seg plassert på samlebånd, og jordmødre og gynekologer som slutter i jobben på grunn av hardt arbeidspress.

– Kvinner blir dyttet for tidlig ut av sykehusene fordi sykehusene skal være en produksjonsbedrift, man ikke har tid omsorg, det er ikke lagt inn i budsjettet. Heller ikke kommunene har anledning til å følge opp etter hjemkomst slik det står i retningslinjene, nemlig at du skal ha hjemmebesøk innen tre dager. Men det er det under halvparten som får.

Berit Mortensen

Jordmorflukt

I flere år er det blitt varslet om for lav bemanning ved landets fødeavdelinger. Nedbyggingen av fødetilbudet har ført til økt risiko for mor og barn. Nylig snakket Dagsavisen med jordmødre ved Ullevål sykehus som har sagt opp jobben, og en av dem påpekte at det bare er et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer på fødeavdelingene. Tidligere har jordmødrene ved Akershus universitetssykehus signalisert det samme.

Jordmororganisasjonene har uttrykt bekymring for bemanningssituasjonen i hele landet, og koblet det til systemet med innsatsstyrt finansiering, der helseforetakene får betalt mer penger for fødsler med medisinske inngrep som keisersnitt framfor vaginal fødsel. De mente det er et paradoks at de fødeavdelingene som er gode på å forebygge komplikasjoner, blir «straffet» med mindre inntekter og dermed færre ansatte.

– På sekstitallet hadde vi faktisk 180 fødeinstitusjoner i Norge. Mens i dag så er det – om vi ikke regner med Kristiansund – så er det 44. Det er ille når valgmulighetene tas vekk. For vi har jo egentlig ikke noe reelt valg å kunne føde hjemme selv om det er helt trygt for friske kvinner med friskt svangerskap, men det er ikke jordmødre som tilgjengelig fordi det er ikke en del av det offentlige systemet, sier Berit Mortensen. Selv valgte hun jordmoryrket etter å ha blitt vekket av feministene på syttitallet.

– Jeg var veldig ung, men fikk med meg at kvinneopprøret også var et barselopprør. Den gangen gjorde kvinnene opprør mot å bli underlagt autoriteter på sykehusene, og ønsket selv å bestemme hvordan de skulle føde. Og så hadde vi kampen om selvbestemt abort. At dette ikke var opplagte rettigheter gjorde meg indignert på vegne av eget kjønn. Så jeg ville bli en praktisk feminist, en som kunne gjøre noe konkret, sier hun.

Berit Mortensen har jobbet som jordmor siden 1992, blant annet i Oslo og på Helgelandskysten. I tillegg ledet hun helseprosjekter i Palestina og i Libanon i flere år.

– Jeg har jobbet ved sykehuset i Sandnessjøen, fødeavdelingen der får høyeste score fra kvinner på fornøydhet. Der er jordmødrene stabile, akkurat som de er på ABC-klinikken, fordi de får gjort den jobben de ønsket da de valgte yrket. Men, i likhet med ABC-klinikken er nå også denne avdelingen nedleggingstruet.

Jeg har vært på ekstravakter på store sykehus i Oslo og tenkt: dette makter jeg ikke.

—  Berit Mortensen, jordmor

Jordmødrene frykter for egen helse og for kvinnenes helse?

– Ja, det er tungt. Jeg har vært på ekstravakter på store sykehus i Oslo og tenkt: dette makter jeg ikke. Det er rett og slett for mye stress. Det er beundringsverdig av de som blir igjen, men vi må stoppe opp og se hva det er som skjer her, sier Mortensen.

Saken fortsetter under videoen

Aksjoner og sinne

I de senere år har kvinner over hele landet protestert og aksjonert mot et utilstrekkelig fødetilbud, med mer sentralisering og færre jordmødre på vakt. Mortensen nevner enkeltstående og gode engasjementer i aktivistgrupper som Bunadsgeriljaen og Barselopprøret.

Men, har aksjonene hjulpet?

– Dessverre, foreløpig ser det ikke sånn ut, sier Berit Mortensen. Søndag stengte fødeavdelingen i Kristiansund helt. Og ABC-klinikken ved Ullevål kjemper for livet.

– Jeg må si jeg ble skuffet nå når statsbudsjettet kom. Mens jeg jobbet med boka tenkte jeg at den kunne bli uaktuell underveis. Men, så kom budsjettet og jeg blir helt ulykkelig når jeg ser at den er mer aktuell enn noensinne, sier Berit Mortensen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen