Er det jeg som skal betale?

Feeden min på Facebook er fylt opp med rop om hjelp til nok en spleis. Denne gangen gjelder det «Ammehjelpen». Organisasjonen har hjulpet kvinner med amming siden 1968, og dekker over et enormt hull i barselomsorgen.

Det er gratis å få hjelp av ammehjelpen, men det er ikke gratis å drive ammehjelpen. I hovedsak er dette livsviktige tiltaket blitt drevet gjennom frivillighet i over femti år. Det er få formål jeg heller vil støtte økonomisk enn denne bautaen for mødre- og barnehelse, men er det virkelig jeg som skal finansiere Ammehjelpen?

Morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året. Men verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper, og inngår ikke i bruttonasjonalproduktet.

Ammehjelpen har over flere år bedt om mer penger over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Organisasjonen sparer det norske samfunnet for millioner av kroner. Fy farao som det skurrer.

Norske myndigheter anerkjenner og kommuniserer stadig at det å amme er det absolutt beste for mor og barn. Helseeffektene av amming er godt dokumentert i forskning.

Når du som nybakt mor googler på Helsenorges informasjonssider er det ingen tvil om hva som forventes av deg: «Foruten å være en best mulig ernæring for spedbarn inneholder morsmelk en rekke spesialiserte komponenter og substanser. Disse bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, bidrar i utvikling og modning av barnets eget immunapparat, samt utvikling av sentralnervesystemet.»

Foruten å sikre en optimal ernæringskilde, er amming tett forbundet med restitusjon av kvinnekroppen etter fødsel, og har flust med ytterligere helsegevinster. Omkring 20.000 dødsfall per år som følge av brystkreft kunne vært unngått blant mødre i lavinntektsland om flere hadde ammet. Amming beskytter dessuten mot eggstokkreft og diabetes. Martine Rostadmo skriver mer utfyllende om amming som globalt folkehelsetiltak i Tidsskrift for Den norske legeforening (29/05-18).

Samtidig som vi vet at «bryst er best», vet vi at en rekke komplikasjoner har det med å oppstå ved amming. For mange uteblir melken i starten, i takt med en stadig mer illskrikende unge. Og i takt med mors stigende stress som den eneste naturlige responsen på denne situasjonen – kryper melken stadig lengre tilbake i melkegangene. Om hun på dette tidspunktet får kyndig og tilstrekkelig støtte, kan hun likevel lykkes.

[ Streiken er en katastrofe for SAS ]

Når hun først er i gang, er ammestilling og sugetak essensielt for at ikke ammingen skal medføre smerter som temmelig raskt leder til sårdannelser på brystvortene. Veiledning på dette punktet er gjerne avgjørende for fortsettelsen. Når melkeproduksjonen etableres er kvinnen prisgitt en periode med melkespreng, og samtidig særdeles utsatt for brystbetennelser.

Her snakker vi forresten ikke om en periode, men en rekke sårbare faser som inntreffer i takt med at barnets behov for næring øker. Jeg har flere venninner som har måttet legge seg under kniven grunnet tilstoppede melkeganger, som har ledet til alvorlige infeksjoner. En rekke gode tiltak kan snu en begynnende brystbetennelse, men igjen – overføringen av denne erfaringsbaserte kunnskapen må anerkjennes nok til å settes i et tilstrekkelig system.

Ammehjelp er å regne som akutt helsehjelp. Samtidig henvises nybakte mødre til frivillige ufaglærte når de henvender seg til det offentlige helsevesenet og ber om hjelp med dette. De nybakte mødrene er ofte usikre, nyopererte og alltid sårbare. Mange har ikke tatt i et spedbarn før de selv er blitt mor.

Se video: Flere tusen kvinner samlet seg i Colombia for å amme sine barn samtidig i 2018

Vår offentlige barselomsorg har lenge vært en salderingspost, stikk i strid med det uttalte målet om å styrke folkehelsen. Jordmorstyrte avdelinger med fokus på individuell tilrettelegging av fødsel og barsel, basert på kvinnens iboende ressurser, er gjennomgående truet av nedleggelse, fordi de koster for mye.

[ Nok en sommer i koronaisolasjon: – Dette er ikke over ]

I 1950-årene var liggetiden på barsel opptil 14 dager. I 2023 forventes at 40 prosent av alle barselkvinner reiser hjem bare 6–8 timer etter fødsel. Ammeveiledningen foregår stadig oftere via skjerm eller power-point i plenum. At rekordmange mødre får fødselsdepresjon, er alt annet enn underlig.

Hvert år blir Ammehjelpen kontaktet mellom 25.000 og 30.000 ganger. Det blir født omkring 50.000 barn i året. Det er et enormt behov for hjelp og støtte der ute. Er det virkelig primært frivilligheten som skal imøtekomme dette behovet? Som Gerd Margrete Tjeldflåt slo fast i en kommentar i Bergens Tidende 26. juni så er det en fullstendig ansvarsfraskrivelse at en hjørnestein i norsk barselomsorg er en frivillig organisasjon.

Anne Bærug som er seniorrådgiver ved FHI og samfunnsøkonom Charlotte Koren, belyste i en kronikk i DN tidligere i år (20. mai), hvordan amming er et uovertruffent stykke arbeid når det gjelder bidrag til barne- og mødrehelse, dessuten til lavere klimaavtrykk og god matsikkerhet.

Så godt som alle nyfødte i Norge blir lagt til brystet etter fødsel. Men om opplevelsen av kaos blir mer fremtredende enn følelsen av fungering – i denne helt spesielle tiden – kan en helt nødvendig konsekvens være å gi opp hele ammeprosjektet. Resultatet av gjeldende praksis er at tallet på barn som blir ammet er fallende. Produsentene av morsmelkerstatning tjener gode penger. Globalt har salget femdoblet seg de siste 20 årene.

[ Vi danser etter drittsekkenes pipe. Forhåpentlig spiller de på siste verset ]

Oljefondet er den nest største investoren i Nestlé, og Redd Barna legger stadig press på dem for at de skal utøve mer aktivt eierskap og stoppe den uetiske markedsføringen av morsmelkerstatning. I en rapport fra Redd Barna kan man lese om kvinner som selv sulter eller ikke har mat til de eldre barna, fordi pengene går til morsmelkerstatning.

Barnelegeforeningen i USA anbefaler nå amming i minst to år, hvis mor og barn trives med det. Årsaken er helseeffekten knyttet til langvarig amming, og et ønske om å normalisere amming ut over barnets første leveår. Våren 2023 legger regjeringen frem en stortingsmelding om folkehelse. Her har selvsagt morsmelkens betydning sin naturlige plass, tilrettelegging for amming i praksis bør mildt sagt prioriteres deretter.

[ Gro Nylander: – Du er en like god mor om du ikke kan amme (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen