Innenriks

Barth Eide vil verne 30 prosent av klodens arealer, men: – Målet gjelder ikke for hvert enkelt land

Vern av 30 prosent av klodens arealer, innebærer ikke nødvendigvis vern av 30 prosent av Norge. – Ingen har sagt at dette skal gjelde for hvert land, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Under de pågående forhandlingene i Montreal om en global naturavtale, er vern et sentralt tema.

– Norges ambisjoner, som del av to høyambisjonskoalisjoner, ledet av Storbritannia, Frankrike og Costa Rica, er en avtale som omhandler vern av 30 prosent av klodens arealer, opplyste Eide (Ap) til Dagsavisen allerede i oktober.

– Dette er et globalt mål som ikke gjelder for hvert enkelt land, sier Eide til Dagsavisen nå.

Ulike vernemuligheter

Eide påpeker at ulike land kan ha helt forskjellige muligheter til vern av natur, og at det for eksempel vil være langt enklere for Australia å verne 30 prosent enn for Singapore.

Det bunner i at Australia er mer enn 10.500 ganger så stort som Singapore i utstrekning. De om lag 5,5 millionene som bor i Singapore, må dermed klumpe seg sammen i et land som ikke er stort større enn halvannen gang Oslos arealer.

For Norges del er det likevel både fullt mulig og helt nødvendig å verne 30 prosent av arealene, mener miljøorganisasjoner Dagsavisen har vært i kontakt med.

– Kun en veldig liten andel av de mest sårbare og artsrike naturtypene er vernet i Norge, slik som produktiv lavlandsskog, myrer, elvedeltaer og artsrikt kulturlandskap. Vi har også vernet en forsvinnende liten del av hav- og kystområdene, enten det er ålegressenger, korallrev, tareskoger, dyphavssletter, havbunnsfjell eller oppvekstområder for lokale fiskestammer, uttalte leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, nylig til Dagsavisen.

– Vi trenger mye mer vern av den rikeste naturen i lavlandet. Det er viktig at vernet er representativt for all natur i Norge, supplerte Christian Steel, generalsekretær i Sabima, i samme sak.

Naturtoppmøtet i Montreal nærmer seg slutten. Gjennom hele møteperioden har demonstranter gjort sitt for å påvirke verdens politikere til resolutt handling for naturen.

– Kan hende vi når 30 prosent

– Jeg er enig i at vi ikke har et tilstrekkelig representativt vern, og at Norge bør klare å verne mye, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Dette jobber regjeringen med på flere måter, påpeker han.

I sommer ble Lopphavet marine verneområde opprettet av regjeringen. Det er Norges hittil største marine verneområde.

Regjeringen har dessuten satt i gang arbeidet med en ny havmiljølov, som skal gi hjemmel til å etablere verneområder også utenfor territorialfarvannet vårt. En slik lov har vi så langt ikke hatt i Norge.

Eide nevner også regjeringens «nasjonalparkløft» med opprettelsen av Østmarka nasjonalpark nær Oslo som del av dette løftet, og en ny standard for forvaltning av skog fra 1. mars 2023.

De mer enn 100 landene i de to høyambisjonskoalisjonene som ønsker vern av 30 prosent av klodens arealer, vil at dette målet skal nås innen 2030. Ifølge Eide er Norge allerede i nærheten av dette målet.

– Det kan godt hende at vi når 30 prosent eller høyere innen 2030. Nå er vi på 27 prosent av vårt samlede landareal, sier Eide.

I det regnestykket er både Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen inkludert.

Når det gjelder Fastlands-Norge, konstaterer SSB at 17,6 prosent av landarealene og 3,6 prosent av havarealene var vernet ved inngangen til inneværende år.

– Bærekraftig forvaltning

Vern av 30 prosent av arealene, om det så er globalt sett, eller i Norge, er likevel ikke løsningen på alle problemene naturen sliter med, påpeker Eide.

– Det hjelper ikke å verne 30 prosent hvis vi ødelegger resten.

– Minst like viktig er det at vi slår fast at også det arealet som ikke underlegges særskilt beskyttelse, altså også de gjenværende 70 prosent, må forvaltes bærekraftig. Som ved en bærekraftig forvaltning av torskestammen i Nord-Atlanteren, en sirkulær økonomi som innebærer at vi ikke tar ut for mye av naturressursene eller et jordbruk som vi får mer mat ut av, nevner Eide.

– Den samlede interaksjonen med naturen må bli mer bærekraftig, understreker han.

– Ordførere i noen av landets største kommuner arealmessig sett, sier til Dagsavisen at de ikke ønsker mer vern i sine kommuner. Tidligere Ap-nestleder Helga Pedersen, som nå er ordfører i Tana, sier at hun er «svært negativ til mer vern». Hvordan vil regjeringen forholde seg til det?

– I noen kommuner i Utkant-Norge opplever de det å ha mye natur som ressursen sin. Det er en kjent og legitim diskusjon. Vern er ikke svaret på alt, men i noen tilfeller må vi verne, svarer Eide.

– Må stanse nedbyggingen

– Også vi i Norge må stanse nedbyggingen av naturen. Det er nødvendig for klimaet og for naturmangfoldet, som vi alle er avhengige av, fortsetter Eide.

– Vi har allerede bygget ned mye i form av blant annet hytter og veier. Denne utviklingen må vi snu, og her har kommunene en viktig rolle å spille.

– For å bistå lokalpolitikere i å ta bedre hensyn til naturen når de planlegger, utvikler vi nå et naturregnskap for Norge, som alle forvaltningsnivåer skal kunne legge til grunn i sitt arbeid. Vi må lære oss å sette pris på naturen – bokstavelig talt. Dette arbeidet er i full gang med våre fremste fagmyndigheter i spissen, opplyser Eide.

– Vi jobber også med en meny av tiltak for bedre å ivareta gjenværende økosystemer, og vi styrker jordvernet. Samferdselspolitikken vris nå til i større grad å oppgradere eksisterende veier og infrastruktur framfor å bygge nytt.

– Å beskytte naturen er et felles ansvar, der myndighetene på alle nivåer må spille sammen, understreker Eide.

– Formulere nasjonale mål

Eide er nå på plass i Montreal for å delta i høynivåforhandlingene om den globale naturavtalen.

– På naturtoppmøtet bør verdens land bli enige om en naturavtale som er så ambisiøs at den snur det alarmerende tapet av arter og nedbrytningen av økosystemer og gir oss mer natur, ikke mindre. Det er en forutsetning for å kunne løse naturkrisen at ambisjonsnivået i avtalen er naturpositivitet innen 2050, sier Eide.

– På toppmøtet skal vi forhandle om et nytt globalt rammeverk for natur. Etter at rammeverket er vedtatt, skal hvert land starte en prosess med å følge opp rammeverket.

– Her skal vi også formulere nasjonale mål.

– Rammeverket vil trolig også inneholde en oppfordring til landene om å oppdatere sine nasjonale handlingsplaner innen et par år. Regjeringen vil fremme en sak til Stortinget om oppfølgingen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen