Innenriks

Ordførere får motbør: – Forhistorisk holdning til vern

– Jeg er rystet og skuffet, sier generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, om at ordførere i kommuner med mye natur, sier nei til mer vern av lokal natur.

– Kortsiktig og egoistisk, er Steels betegnelse på denne vernemotstanden.

Også Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, reagerer på at ordførere ikke vil verne mer natur, som nylig omtalt av Dagsavisen.

– Det var veldig trist å lese om denne forhistoriske og ideologisk negative holdningen til vern hos mange av ordførerne, sier Gulowsen.

– Ingen hindring for reindrift

Hans Isak Olsen, som er ordfører i Kautokeino, landets største kommune i utstrekning, er en av ordførerne som sier blankt nei til mer vern, selv om Norge under det pågående naturtoppmøtet i Montreal går inn for 30 prosent vern av alle land- og havarealer globalt sett innen 2030, i likhet med mer enn 100 andre land.

Olsen omtaler vern av natur i Kautokeino som «kolonisering og frarøving» som går på bekostning av samene.

– Vår største næring, reindrifta, bruker hver eneste kvadratmeter i vinterhalvåret, påpeker Olsen i den nevnte Dagsavisen-saken.

Gulowsen avviser at mer vern vil være til ulempe for den tradisjonelle reindrifta.

– I Norge, som i Amazonas, Indonesia og mange andre steder, er nettopp retten til tradisjonell urfolksbruk av områdene, en veldig viktig del av vernet mot andre inngrep som flatehogst, lakseoppdrett, gruvedrift, kraftproduksjon, hyttebygging og veibygging, påpeker Gulowsen.

– Urfolksområder kan gjerne inngå som en del av et nettverk av verneområder i Norge, som det gjør i Brasil, så lenge naturen forvaltes på en langsiktig måte.

– Det er helt uakseptabelt om ikke Norge skulle verne sin egen natur. Om noe, måtte i så fall heller Norge – som er rikt på både penger og natur, verne mer enn de fleste, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Urimelig å sammenligne

Gulowsen reagerer også på uttalelser fra andre ordførere om at vern av natur er «næringsbegrensende».

– Det er helt feil at vern vil hindre muligheter til næringsutvikling, sier Naturvernforbundets leder.

Christian Steel i Sabima er av samme oppfatning.

– Nasjonalparker i Nord-Norge er for eksempel ingen hindring for reindrift og de anlegg som trengs for dette. Vi skal selvsagt heller ikke verne alt. Det skal være plass til både jordbruk, landbruk og annen næringsvirksomhet på de 70 prosentene som ikke vernes – når det drives på en bærekraftig og arealnøytral måte, sier Steel.

Samtidig reagerer Steel på at Kautokeinos ordfører omtaler vern av natur som «kolonisering og frarøving».

– Det er svært grove og konfliktskapende påstander med referanser til steder i verden eller historiske epoker det er veldig urimelig å sammenligne det norske demokratiet med.

– At man ikke får alt som man vil i sin kommune, er ikke det samme som kolonitid, undertrykkelse og røverier, sier Steel.

– Trenger mye mer vern

– Men er det virkelig behov for å verne så mye som 30 prosent av alle land- og havområder?

– Ja. Norge har vernet en god del fjellområder, men heller ikke disse er vernet mot alle trusler, slik vi ser ved at selv villrein og lemen har havnet på rødlista, svarer Truls Gulowsen.

– I tillegg er kun en veldig liten andel av de mest sårbare og artsrike naturtypene vernet i Norge, slik som produktiv lavlandsskog, myrer, elvedeltaer og artsrikt kulturlandskap.

– Vi har også vernet en forsvinnende liten del av hav- og kystområdene, enten det er ålegressenger, korallrev, tareskoger, dyphavssletter, havbunnsfjell eller oppvekstområder for lokale fiskestammer, fortsetter Gulowsen.

– Sabima mener at mer vern er et viktig mål og håper virkelig det blir gjennomslag for det på det pågående naturtoppmøtet i Montreal, sier Christian Steel.

– Men det er viktig at vernet er representativt for all natur i Norge, så vi trenger mye mer vern av den rikeste naturen i lavlandet – og ikke først og fremst fjellnatur som disse kommunene (som Dagsavisen omtalte, journ. anmrk.) har mest av. Norge har vært ganske flink til å verne i fjellet, men ligger fryktelig langt bak på vern av skog og våtmark i lavlandet og kystområdene våre, påpeker Steel.

Selv om ordførere som Dagsavisen har snakket med «kommer til å motsette seg alt vern av våre naturområder», «er svært negativ til mer vern» eller mener at de allerede «har tatt vår andel av det nasjonale vernet», finnes det også dem som ser annerledes på dette, påpeker Steel.

– Heldigvis tenker mange flere kommuner helt omvendt og vil bli arealnøytrale og restaurere forringet natur så det blir mer natur. Politikere i stadig flere kommuner ser at intakt og velfungerende natur er en stor verdi for kommunen og innbyggerne der.

– Bekymret for «globalt mål»

Det at Norge og mer enn 100 andre land nå jobber for en naturavtale som omhandler vern av 30 prosent av klodens arealer, omtaler Truls Gulowsen som «et gjennombrudd for internasjonal naturmangfoldbeskyttelse».

– Behovet for denne typen robuste virkemidler for å bevare sammenhengende naturområder er godt begrunnet i rapportene til Det internasjonale naturpanelet, forklarer Gulowsen.

– Det er opplagt at dette også må gjelde Norge, som jo er et land som har relativt mye natur igjen, sammenlignet med andre land, understreker han.

Steel tar det likevel ikke for gitt at dette vil bli utfallet nasjonalt sett.

– Vi er bekymret for at Norge i Montreal jobber for 30 prosent vern som et «globalt mål», altså at noen land skal ta mer ansvar enn andre land, sier han.

– Det er helt uakseptabelt om ikke Norge skulle verne sin egen natur. Om noe, måtte i så fall heller Norge – som er rikt på både penger og natur, verne mer enn de fleste.

– Vi må også sørge for at vernet som vedtas er reelt med strenge regler, understreker Steel.

– Den største mangelen i det norske vernesystemet, er at områder som er vernet, har svakt vern, påpeker Gulowsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen