Naturtoppmøtet i Montreal: FNs mål er «harmoni med naturen»

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er blant dem som fra onsdag er i Montreal, for å forhandle på høynivå om en naturavtale, før naturtoppmøtet der avsluttes 19. desember.

«Norge vil ha en ambisiøs naturavtale», slår regjeringen fast, på tampen av det siste av de mange forhandlingsmøtene som begynte tilbake i 2018.

– Mer natur enn i dag

Ni år før det, i 2009, besluttet FNs generalforsamling at 22. april skulle markeres som Moder Jord-dagen hvert år. I 2009 vedtok generalforsamlingen også sin første resolusjon om harmoni med naturen. Visjonen er at en slik harmoni skal oppnås innen 2050. Men hva innebærer egentlig det?

– Det betyr at vi har fått tilbake langt mer natur enn det vi har i dag, at naturen er langt mer intakt, og at den er i en tilstand som kan levere de livsnødvendige naturgodene som vi alle er avhengige av, forklarer seniorrådgiver Sverre Lundemo i WWF Verdens naturfond.

– Vi skal bruke av naturen, men uten å overforbruke den. Vi må holde oss innenfor naturens tålegrenser, fortsetter Lundemo.

Slik er det på ingen måte i dag. 28 juli markerte dagen da vi hadde brukt opp jordas fornybare ressurser for 2022, ifølge beregninger til organisasjonen Global Footprint Network.

– Det er skremmende å se hvordan denne dagen kommer stadig tidligere. «Earth Overshoot Day» har blitt flyttet med tre måneder de siste 35 årene. Vi forbruker som aldri før og klarer rett og slett ikke å holde oss innenfor planetens tålegrenser, kommenterte generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, da.

Vi nordmenn er verstinger i denne sammenhengen, og vår overforbruksdag var allerede 12. april i år. Hvis alle skulle hatt et like høyt forbruk som oss, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder, ifølge WWF Verdens naturfond.

[ Ordførere vil ikke verne mer natur ]

– Miljøødeleggende praksiser

Mye av grunnen til at nær 70 prosent av verdens dyrebestander har gått tapt siden 1970, er produksjon og forbruk av varer, konstaterer miljøorganisasjonen.

– I dag finnes det utallige miljøødeleggende praksiser som er helt unødvendige, sier Sverre Lundemo.

– Vi flatehogger skogen når vi istedenfor kan drive fleralderskogbruk, vi vil starte med gruvedrift på havbunnen når vi istedenfor kan drive med sirkulærøkonomi, vi har en bruk-og-kast mentalitet istedenfor å tenke ombruk.

– Endrer vi praksiser som dette, kan vi få det vi trenger fra naturen, samtidig som vi kan leve gode liv med en like høy grad av velferd, påpeker Lundemo.

– Er det virkelig mulig med en global befolkning som nå har passert 8 milliarder?

– Det er mulig for jorda å levere ressurser som gjør at den voksende befolkningen kan leve gode liv, men det krever en omlegging fra dagens overforbruk og skjevfordeling av ressurser, svarer Lundemo.

– Vi må verne og restaurere mer natur, vi må høste naturressursene bærekraftig, og vi må gå fra et bruk-og-kast-samfunn til et ombrukssamfunn, for å dempe presset på ressursene.

[ Bremser handel med hundrevis av truede arter ]

Mange ambisiøse mål

Presset er følgelig også stort på klima- og miljøminister Espen Barth Eide og de andre toppolitikerne som skal forhandle i Montreal. Dette er noe av det WWF Verdens naturfond håper de blir enige om:

• Vedtak om en avtale som er like viktig for naturen som Parisavtalen har vært for klima.
• Mål om at vi allerede i 2030 – om bare åtte år – skal ha mer natur enn i dag.
• Mål om at fotavtrykket fra produksjon og forbruk kommer innenfor planetens tålegrenser.
• Mål om 30 prosent vern av land og hav innen 2030, og at de land- og havområdene som vernes er viktige å ta vare på, og ikke områder som er «lette» å verne.
• Mål om 100 prosent bærekraftig forvaltning av all natur.
• Mål om å fjerne eller legge om alle miljøskadelige subsidier.
• Mål om at verdens finansstrømmer blir naturpositive, slik at investeringer gir oss mer natur og ikke mindre.
• En implementeringsmekanisme som gjør det mulig å måle og justere innsatsen for naturen fortløpende, og om finansiering av nødvendige tiltak.

[ Naturtoppmøte uten statsministeren ]

– Skal ha en aktiv rolle

Regjeringen selv bygger opp under forventningene om utfallet av naturtoppmøtet i Montreal ved å påpeke at veldig mye står på spill:

«Naturen gir menneskene mat og rent vann, hindrer fattigdom, bedrer helsen, stabiliserer klima, skaper arbeidsplasser og gir økonomisk vekst. Ifølge Naturpanelet (til FN) kan vi være på vei mot kollaps av viktige økosystemer, og en million arter står i fare for å dø ut. Dette skyldes først og fremst at naturareal, både på land og i sjø, ødelegges eller endres i et drastisk tempo, men også overhøsting, klimaendringer, forurensing og fremmede arter», påpekes det i en nyhetsmelding på Regjeringen.no.

Der forsikres det også at regjeringen vil gjøre sitt for å endre på denne foruroligende utviklingen, i løpet av dagene med forhandlinger i Montreal.

«Norge skal ha en aktiv rolle i forhandlingene. Vi ønsker en avtale med høyt ambisjonsnivå som angir en tydelig ny kurs for verden.»

«Vi trenger mer natur globalt, ikke mindre. Norge støtter et overordnet tallfestet mål som skal markere en retningsendring for verdens natur, både i areal, sammenheng og kvalitet. Vi støtter også et ambisiøst tallfestet mål for naturrestaurering.»

[ – Skandaløst dårlig norsk forvaltning av en kritisk truet art ]

– Fortsatt klammekaos

I påvente av statsrådenes ankomst, går ikke de innledende forhandlingene som man kunne håpet, konstaterer Ingrid Rostad, fagrådgiver på natur i ForUM – Forum for utvikling og miljø, som nå er i Montreal. Klammeparentesene som markerer tekst det ikke er enighet om, finnes fortsatt i hundretalls.

– Det trengs både kompromissvillige forhandlere og sterke ordstyrere hvis vi skal klare å få ryddet opp i klammekaoset vi fortsatt har, i tide til ministrene ankommer, sier Rostad.

– Det kan føles litt absurd å diskutere ordvalg når vi vet det er livsgrunnlaget vårt det handler om, men vi vet også at nettopp derfor er ordvalgene så viktige.

– Vi har fortsatt håp om å komme i havn med en ny naturavtale til jul, men det vil kreve mange lange dager og netter – et godt gammeldags skippertak, understreker Rostad.

[ – Ulv er en del av naturen ]

[ Holder eldgammel kysttradisjon i live: – Et samspill mellom natur og mennesker ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen