Innenriks

Slik skal de bygge mer klimavennlig: – Dette er det beste klimatiltaket vi gjør

Færre bygg som rives, kan bli en konsekvens av Oslos mål om å kutte de direkte klimautslippene med 95 prosent innen 2030.

Alle utbyggere må nå nemlig redegjøre for hvordan de tilrettelegger for lave eller reduserte klimautslipp før byggingen starter, også om det er best å bevare eksisterende bygningsmasse på byggetomtene.

– Mer bærekraftig retning

– Hovedvirkemidlene som vi lener oss på i dagens saksbehandling, er veiledning og at vi stiller krav om at det i alle planer skal redegjøres for klimakonsekvensene av dem.

Det opplyser avdelingsdirektør Hilde Olea Simonsen i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– Ambisjonen er at et slikt krav til redegjørelse vil påvirke valg, blant annet knyttet til materialer, i en mer bærekraftig retning, fortsetter Simonsen.

I 2020 lanserte Plan- og bygningsetaten en egen veileder med et sett klimakriterier, for å hjelpe utbyggere når de skal redegjøre for klimakonsekvensene av byggeprosjektene sine. En ny versjon av denne veilederen kom i sommer. Her er det også et eget punkt om «gjenbruk og materialvalg». Det omfatter blant annet følgende anbefalinger:

  • Unngå riving av eksisterende bygninger.
  • Gjenbruk teknisk infrastruktur, bygninger, bygningsmasse, bygningskomponenter og/eller byggematerialer.
  • Benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.
  • Benytt materialer med lang levetid, som vil tåle framtidige klimaendringer.
  • Benytt materialer som er egnet for gjenbruk.
Også rivingen av Tøyenbadet var det mange som protesterte mot på ulike vis, men nå er et helt nytt og vesentlig større betongbygg i ferd med å reise seg på den samme tomta øst i Oslo.

Prøver å unngå riving

Flere store utbyggere sier nå til Dagsavisen at dette er ting de vier stor oppmerksomhet i sine nye byggeprosjekter.

– Vi undersøker alltid om det er mulig å unngå riving av eksisterende bygninger, sier Cecilie Nødtvedt, leder bærekraft i JM Norge AS.

– Vi har flere prosjekter der vi har kartlagt for ombruk, både i forhold til om noe av bygningskroppen kan bevares eller om materialer og bygningsdeler kan ombrukes. Eksempelvis har vi for vårt kommende prosjekt på Bryn, kartlagt bygningsdeler i en ombruksdatabase, og vi ser på muligheter for ombruk av både bygningsmasse og bygningsdeler, fortsetter Nødtvedt.

Dagsavisen får en lignende tilbakemelding fra Martin Strand, teknisk sjef i Mesterhus Norge.

– Mesterhus-medlemmene har store oppdrag innen rehabilitering, oppussing og tilbygg, for å få gamle hus opp til dagens standard og dermed forlenge levetiden på dem. Dette er det beste klimatiltaket vi gjør, sier Strand.

Mesterhus-medlemmene bruker dessuten i all hovedsak kortreiste, norske materialer, kan han fortelle.

– Den største materialposten er norsk trevirke som binder CO2 gjennom hele livsløpet og som krever lite fossilfri energi ved framstilling. Ved endt livsløp kan det resirkuleres inn i nye produkter, påpeker Strand.

– Trevirke er det materialet som er gjenbrukt mest i Norge, bare se på laftebygg. Der vi har eksempler på bygg med stokker som er opptil 850 år gamle. Trehus er bygd for å vare, og vi kan alltid rehabilitere og endre gamle hus for å forlenge levetiden.

– Det å få gamle hus opp til dagens standard og dermed forlenge levetiden på dem, er det beste klimatiltaket vi gjør, sier Martin Strand, teknisk sjef i Mesterhus Norge.

– Smartere å gjenbruke

Selvaag Bolig begynte å måle sine CO2-avtrykk i fjor, opplyser Kristoffer Gregersen, konserndirektør kommunikasjon og bærekraft.

– Regnskapene viser at 85 prosent av utslippene fra vår virksomhet kommer fra stål og betong, forteller han.

– Det er derfor helt klart at det største potensialet for å kutte CO2-utslippene, ligger i å bygge smartere ved å gjenbruke, redusere mengder, bruke andre betongtyper og andre materialer der det er mulig. Vi holder på med å måle effekt, men resultatene av de nevnte tiltakene er ennå ikke klare.

Det å kutte utslippene med 20 prosent, sammenlignet med det som ble bygget for noen år siden, bør likevel være mulig, tror Gregersen.

– Det er imidlertid viktig å huske på at store bygg bygges og fortsatt kommer til å bygges, i stål og betong, tilføyer han.

Også i JM Norge har de funnet fram kalkulatoren.

– Vi er i gang med å gjøre klimagassberegninger på våre prosjekter, og det er et konstant fokus på å hele tiden jakte materialer som har et lavere fotavtrykk, sier Cecilie Nødtvedt.

– JM Norge har et mål om å redusere våre klimapåvirkende utslipp med 85 prosent innen 2030, sammenlignet med 2022-nivået, og da må vi vurdere alle materialer.

Klimavennlige materialer

JM Norge er nå involvert i flere innovasjonsprosjekter som skal drive fram nye og mer klimavennlige materialtyper. Det samme er tilfellet for Mesterhus Norge.

– Vi deltar aktivt i forskningsprosjekter som Klima 2050, sammen med blant annet Sintef, Meteorologisk institutt, Statsbygg og NVE for å sikre at materialer og løsninger vi bygger med, tilfredsstiller krav til et klima i endring, forteller Martin Strand.

Det utelukker på ingen måte mer bruk av gamle bygningsmaterialer.

– Vi ser at det kommer flere og flere initiativer i bransjen med delingsplattformer for ombrukte byggevarer, konstaterer Cecilie Nødtvedt.

– Den sirkulære ressurssentralen, som er på vei opp, vil gjøre det enda mer aktuelt for oss å kunne lykkes. Særlig siden vi kan få muligheten til å mellomlagre bygningsmaterialer vi skal gjenbruke på et senere tidspunkt.

– Hva synes dere om anbefalingene fra Plan- og bygningsetaten i Oslo?

– Vi jobber allerede systematisk med dette i alle våre prosjekter, og opplever det som positivt at Plan- og bygningsetaten gir anbefalinger, svarer Kristoffer Gregersen i Selvaag Bolig.

– Vi synes det er positivt at Oslo kommune går foran med ambisiøse krav, det gjør at hele bransjen må strekke seg litt lenger, svarer Cecilie Nødtvedt i JM Norge.

Martin Strand i Mesterhus Norge, er mer kritisk.

– Det er veldig generelle krav. Man ser bort ifra faktisk klimagassutslipp, og låser seg til en type større leilighetsbygg. Vi vet at kompakte småhus i tre har drastisk mye mindre klimagassutslipp enn større bygg som må benytte store mengder stål og betong i kjelleretasjer og fundamentering.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: