Alle utbyggere må nå nemlig redegjøre for hvordan de tilrettelegger for lave eller reduserte klimautslipp før byggingen starter, også om det er best å bevare eksisterende bygningsmasse på byggetomtene.
– Mer bærekraftig retning
– Hovedvirkemidlene som vi lener oss på i dagens saksbehandling, er veiledning og at vi stiller krav om at det i alle planer skal redegjøres for klimakonsekvensene av dem.
Det opplyser avdelingsdirektør Hilde Olea Simonsen i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
– Ambisjonen er at et slikt krav til redegjørelse vil påvirke valg, blant annet knyttet til materialer, i en mer bærekraftig retning, fortsetter Simonsen.
I 2020 lanserte Plan- og bygningsetaten en egen veileder med et sett klimakriterier, for å hjelpe utbyggere når de skal redegjøre for klimakonsekvensene av byggeprosjektene sine. En ny versjon av denne veilederen kom i sommer. Her er det også et eget punkt om «gjenbruk og materialvalg». Det omfatter blant annet følgende anbefalinger:
- Unngå riving av eksisterende bygninger.
- Gjenbruk teknisk infrastruktur, bygninger, bygningsmasse, bygningskomponenter og/eller byggematerialer.
- Benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.
- Benytt materialer med lang levetid, som vil tåle framtidige klimaendringer.
- Benytt materialer som er egnet for gjenbruk.
[ De står for 15 prosent av de norske utslippene. Nå ber de regjeringen om strengere krav ]
Prøver å unngå riving
Flere store utbyggere sier nå til Dagsavisen at dette er ting de vier stor oppmerksomhet i sine nye byggeprosjekter.
– Vi undersøker alltid om det er mulig å unngå riving av eksisterende bygninger, sier Cecilie Nødtvedt, leder bærekraft i JM Norge AS.
– Vi har flere prosjekter der vi har kartlagt for ombruk, både i forhold til om noe av bygningskroppen kan bevares eller om materialer og bygningsdeler kan ombrukes. Eksempelvis har vi for vårt kommende prosjekt på Bryn, kartlagt bygningsdeler i en ombruksdatabase, og vi ser på muligheter for ombruk av både bygningsmasse og bygningsdeler, fortsetter Nødtvedt.
Dagsavisen får en lignende tilbakemelding fra Martin Strand, teknisk sjef i Mesterhus Norge.
– Mesterhus-medlemmene har store oppdrag innen rehabilitering, oppussing og tilbygg, for å få gamle hus opp til dagens standard og dermed forlenge levetiden på dem. Dette er det beste klimatiltaket vi gjør, sier Strand.
Mesterhus-medlemmene bruker dessuten i all hovedsak kortreiste, norske materialer, kan han fortelle.
– Den største materialposten er norsk trevirke som binder CO2 gjennom hele livsløpet og som krever lite fossilfri energi ved framstilling. Ved endt livsløp kan det resirkuleres inn i nye produkter, påpeker Strand.
– Trevirke er det materialet som er gjenbrukt mest i Norge, bare se på laftebygg. Der vi har eksempler på bygg med stokker som er opptil 850 år gamle. Trehus er bygd for å vare, og vi kan alltid rehabilitere og endre gamle hus for å forlenge levetiden.
[ Vil ha utslippskutt for alle nybygg ]
– Smartere å gjenbruke
Selvaag Bolig begynte å måle sine CO2-avtrykk i fjor, opplyser Kristoffer Gregersen, konserndirektør kommunikasjon og bærekraft.
– Regnskapene viser at 85 prosent av utslippene fra vår virksomhet kommer fra stål og betong, forteller han.
– Det er derfor helt klart at det største potensialet for å kutte CO2-utslippene, ligger i å bygge smartere ved å gjenbruke, redusere mengder, bruke andre betongtyper og andre materialer der det er mulig. Vi holder på med å måle effekt, men resultatene av de nevnte tiltakene er ennå ikke klare.
Det å kutte utslippene med 20 prosent, sammenlignet med det som ble bygget for noen år siden, bør likevel være mulig, tror Gregersen.
– Det er imidlertid viktig å huske på at store bygg bygges og fortsatt kommer til å bygges, i stål og betong, tilføyer han.
Også i JM Norge har de funnet fram kalkulatoren.
– Vi er i gang med å gjøre klimagassberegninger på våre prosjekter, og det er et konstant fokus på å hele tiden jakte materialer som har et lavere fotavtrykk, sier Cecilie Nødtvedt.
– JM Norge har et mål om å redusere våre klimapåvirkende utslipp med 85 prosent innen 2030, sammenlignet med 2022-nivået, og da må vi vurdere alle materialer.
[ Slik skal 600 leiligheter og rekkehus på Fornebu bygges klimavennlig ]
Klimavennlige materialer
JM Norge er nå involvert i flere innovasjonsprosjekter som skal drive fram nye og mer klimavennlige materialtyper. Det samme er tilfellet for Mesterhus Norge.
– Vi deltar aktivt i forskningsprosjekter som Klima 2050, sammen med blant annet Sintef, Meteorologisk institutt, Statsbygg og NVE for å sikre at materialer og løsninger vi bygger med, tilfredsstiller krav til et klima i endring, forteller Martin Strand.
Det utelukker på ingen måte mer bruk av gamle bygningsmaterialer.
– Vi ser at det kommer flere og flere initiativer i bransjen med delingsplattformer for ombrukte byggevarer, konstaterer Cecilie Nødtvedt.
– Den sirkulære ressurssentralen, som er på vei opp, vil gjøre det enda mer aktuelt for oss å kunne lykkes. Særlig siden vi kan få muligheten til å mellomlagre bygningsmaterialer vi skal gjenbruke på et senere tidspunkt.
– Hva synes dere om anbefalingene fra Plan- og bygningsetaten i Oslo?
– Vi jobber allerede systematisk med dette i alle våre prosjekter, og opplever det som positivt at Plan- og bygningsetaten gir anbefalinger, svarer Kristoffer Gregersen i Selvaag Bolig.
– Vi synes det er positivt at Oslo kommune går foran med ambisiøse krav, det gjør at hele bransjen må strekke seg litt lenger, svarer Cecilie Nødtvedt i JM Norge.
Martin Strand i Mesterhus Norge, er mer kritisk.
– Det er veldig generelle krav. Man ser bort ifra faktisk klimagassutslipp, og låser seg til en type større leilighetsbygg. Vi vet at kompakte småhus i tre har drastisk mye mindre klimagassutslipp enn større bygg som må benytte store mengder stål og betong i kjelleretasjer og fundamentering.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
