Bremser handel med hundrevis av truede arter

Hvem: Maria Gulbrandsen Asmyhr (43).

Hva: Prosjektleder for faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Hvorfor: Én million arter kan være utrydningstruet, ifølge FNs naturpanel.

I Montreal forsøker nå verdens land å bli enige om en global naturavtale, men nylig var det også et møte i Panama som kan få stor betydning for mange arter. Du var blant de om lag 2.500 deltakerne fra drøyt 160 land under den 19. CITES-konferansen der. Aller først, hva er egentlig CITES?

– CITES, eller konvensjonen for internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, er en av de eldste internasjonale avtalene innenfor bevaring av ville dyr og planter. CITES-konvensjon ble signert i 1973, og trådte i kraft i 1975. I dag har CITES 184 medlemsland. Formålet med CITES er å sikre at internasjonal handel med arter av ville dyr og planter ikke bidrar til å true overlevelsen til disse artene.

Hvor mange arter omfattes av CITES?

– CITES opererer hovedsakelig med to lister, hvor liste I er de artene som er så truet at de helst ikke skal handles med i det hele tatt, for eksempel Pangolin, og liste II med arter som ikke nødvendigvis er truet, men hvor det er nødvendig å regulere handelen for å sikre at de ikke blir truet. De fleste CITES-artene, cirka 37.400, er på liste II, mot 1.082 arter på liste I.

Hvorfor var VKM med på CITES-konferansen?

– VKM er nasjonal vitenskapelig myndighet for CITES i Norge. Det betyr at VKM er ansvarlig for å utarbeide vitenskapelige vurderinger av CITES-relaterte saker på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er nasjonal forvaltningsmyndighet for CITES.

– Dette kan for eksempel dreie seg om å vurdere om import av en truet art som reguleres under CITES, kan ha ødeleggende effekt på artens videre overlevelse. I egenskap av vitenskapelig myndighet har VKM vurdert listeforslagene som ble behandlet på møtet i Panama.

Hva ble oppnådd under konferansen i Panama?

– På møtet ble det behandlet 52 innsendte forslag om endringer i regulering av arter. 46 ble vedtatt, blant annet kom mer enn 100 arter av haier og skater, over 150 arter av trær, 160 amfibiearter, 50 skilpaddearter og flere sangfuglarter på CITES-lister som gir dem bedre beskyttelse mot overutnyttelse.

– Noen arter som ikke lenger er truet av handel, for eksempel meksikansk præriehund, ble overført til listen med lavere grad av beskyttelse. Blant forslagene som ble nedstemt, var forslag om å åpne opp for handel med elfenben og horn fra neshorn.

[ Regjeringen ser på reglene for handel med isbjørn ]

Hvorfor er det i det hele tatt handel med truede arter? Er denne handelen nødvendig på noe vis?

– Handel med ville dyr og planter og bruken av produkter av disse, går langt tilbake i tid og er tradisjonsbundet i mange kulturer. For eksempel holder man jo i flere deler av verden på med tradisjonell medisin, hvor deler av både dyr og planter er viktige ingredienser. Det kan være alt fra tigerbein til pangolinskjell eller svømmeblæren fra en totoabafisk.

– Til Norge importeres det blant annet skinnprodukter av krokodille, og globalt er slangeskinn veldig populært. I tillegg kommer troféjakt og ikke minst hobbydyr-handelen med levende dyr, som for eksempel papegøyer og reptiler.

– Hvorvidt man tenker at dette er nødvendig, vil jo avhenge av hvem man spør.

Er det dyr eller planter det er mest handel med?

– På CITES sine lister er det i dag rundt 5.950 dyrearter og 32.800 plantearter.

I mars 2023 er det 50 år siden CITES-konvensjonen ble undertegnet av 80 land, i første omgang. Likevel er om lag én million arter truet av utryddelse nå, ifølge FNs naturpanel. Hva tenker du om betydningen CITES-konvensjonen har hatt, i lys av dette?

– Ville dyr og planter trues av en rekke ulike faktorer, som tap og ødeleggelse av leveområder, klimaendringer, fremmede arter og overutnyttelse. Selv om handel kun er en del av dette trusselbildet, så kan nettopp denne delen være avgjørende for en art som allerede er under stort press fra andre trusler. Det er rimelig å anta at for de artene det handles aller mest med, ville det stått enda verre til hvis de ikke hadde vært inkludert i CITES.

– CITES har sine suksesshistorier, som kameldyret vikunja og nilkrokodille som var alvorlig truet. For disse artene har man klart å komme fram til løsninger hvor uttak og handel er bærekraftig og inntektene fra salget av ull og skinn er til stor hjelp for lokalsamfunn i områdene artene lever, mye på grunn av CITES-listing. Men for at CITES skal fungere som det verktøyet det er ment å være, er det en forutsetning at regelverket følges og håndheves.

[ Over 180 fuglearter er utryddet. Nå er 1.409 andre fuglearter globalt truet ]

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «I skyggen av mennesket» av Jane Goodall. Jeg leste den i tenårene og bestemte meg for å bli biolog etter det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med familie og venner, gjerne på reise.

Hvem var din barndomshelt?

– Jane Goodall!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så utrolig utålmodig. Skulle ønske jeg var litt mer zen.

[ Ny WWF-rapport: Verre og verre for verdens dyr ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg elsker å reise, og reisebudsjettet er nok større enn det burde være, særlig nå med tre barn.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mange ting. Barn og dyrs rettigheter, for å nevne noe.

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke. Det er mange ting jeg ville gjort annerledes, men samtidig ville jeg jo ikke endt opp der jeg er nå hvis jeg hadde tatt andre valg. Angrer litt på at jeg ikke ble veterinær.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– David Attenborough. Så kunne han fortalt om alle sine reiser og vi kunne diskutert utfordringene med bevaring av biologisk mangfold og funnet gode løsninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen