– Skandaløst dårlig norsk forvaltning av en kritisk truet art

– Dette sender et signal til naturtoppmøtet i Montreal om en skandaløst dårlig norsk forvaltning av en kritisk truet art, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

– Norge er opptatt av at det skal tas vare på tigere i India og løver i afrikanske land, men vi skryter på oss mye mer enn vi står for. På hjemmebane opptrer vi på en helt annen måte blant annet når det gjelder ulven.

Kan felle inntil 57 ulver

Naturtoppmøtet i Montreal vil pågå i perioden 7. til 19. desember og skal munne ut i en global naturavtale som kan bli avgjørende for et stort antall arters framtid. Ifølge FNs naturpanel kan så mye som 1 million arter være utrydningstruet.

Blant artene som er kritisk truet i Norge, er ulven, framgår det av Norsk rødliste for arter.

«Arten er kritisk truet i Norge da bestanden i Norge består av få reproduserende individer», står det å lese der.

Likevel ble det satt i gang ny jakt på ulv her til lands 1. desember. I løpet av de fire første dagene av jakta ble det felt tre ulver.

Det kan bli langt flere etter hvert. Rovviltnemndene har bestemt at inntil 31 ulver kan skytes under jakta som pågår til 31. mai neste år. Rovdyrnemndene har samtidig vedtatt at inntil 26 ulver i til sammen fire familiegrupper skal kunne skytes inne i ulvesona i en jaktperiode som varer fra 1. januar til 15. februar, skriver NTB.

Til sammen kan det altså felles inntil 57 ulver i løpet av jakta. Det er langt flere enn antallet ulver som er registrert i Norge, ifølge Naturvernforbundet.

Av Rovdatas nettsider går det fram at det vinteren 2021–2022 ble registrert 51–52 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 74–77 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

Nå konstaterer Naturvernforbundet at «per 31. mars var det kun kjent 30–31 helnorske levende ulver i Norge».

Arnodd Håpnes forklarer det med at det blant de 51–52 ulvene som ble registrert kun i Norge sist vinter, er mer enn 30 ulver som senere ble skutt.

[ Fugler drukner i plastsøppel i Oslofjorden-reservat ]

– Behandles diametralt forskjellig

Det at det nå igjen er åpnet for jakt på mange ulver, er «definitivt relevant» i forbindelse med naturtoppmøtet i Montreal, mener Håpnes.

– Norge har forpliktet seg til å bevare det biologiske mangfoldet i og med FN-konvensjonen om biologisk mangfold (Aichi-målene). FNs naturpanel er også tydelig på at vi er i en naturkrise og at vi må stanse tapet av artsmangfold og gjennomføre tiltak for å styrke bestander av truede arter, påpeker Håpnes.

– Det står dårlig til med pattedyrene og det er blant dem at antallet individer reduseres mest, fortsetter han.

– Selv om ulven er en kritisk truet art i Norge har vi likevel senket bestanden gjennom jakt de seneste to-tre årene. Det er det motsatte av hva FNs naturpanel ønsker og hva arbeidet for en global naturavtale innebærer.

– Det er jo mange ulver i andre land. Trenger vi da å være så opptatt av å ta vare på de norske ulvene?

– Hvert land må ta ansvar for sitt nasjonale artsmangfold, svarer Håpnes.

– Det blir med ulven som med fjellreven, som også er kritisk truet. Fjellreven finnes i flere andre land enn i Norge, men likevel bruker vi millioner av kroner hvert år på å avle opp, sette ut og fore fjellrev for å ta vare på arten her til lands. Det er nødvendig for å redde arten.

– Selv om fjellreven og ulven er i akkurat samme situasjon, med farlig få individer i Norge, men god bestandsstatus på verdensbasis, er forvaltningen helt motsatt. Vi er forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet, men de to artene behandles diametralt forskjellig, konstaterer Håpnes.

[ Gi naturen plass, Oslo ]

– Norge opptrer egoistisk

– Hvordan mener dere i Naturvernforbundet at ulven i Norge bør forvaltes?

– Vi aksepterer ikke ulvejakt innenfor ulvesonen. Reelt sett ligger vi nå under bestandsmålet (vedtatt av Stortinget, om fire til seks årlige ulvekull i Norge og i grenserevir), med kun to helnorske ulvefamilier, svarer Håpnes.

– Og det å skyte streifdyr er lite fornuftig. De går etter hvert tilbake til ulvesonen eller til Sverige, hvis de får leve.

– Samtidig vet vi at det kan oppstå akutte skadesituasjoner utenfor ulvesonen. Da aksepterer vi at man kan benytte seg av mulig ulvefelling – noen få hvert år – hvis det er snakk om store og akutte skader. Nå på vinterstid er dette mest aktuelt i tamreinområder, ettersom det er minimalt med sau på beite på denne tiden av året, fortsetter Håpnes.

– Den politikken vi i stedet har i dag, med store jaktkvoter, er håpløs. Mange land vil nok reagere på den egoistiske måten Norge opptrer på, hvis de får kjennskap til hvordan vi forvalter ulvene våre.

– Det at vi tillater oss å holde bestanden på et så kritisk lavt nivå, er et godt eksempel på at vi gjør for lite for å ta vare på det biologiske mangfoldet i vår fantastiske natur.

[ Følger Shabanas kamp mot kreften: – Vi filmer henne så lenge vi føler det er riktig ]

[ Ber helseministeren ta unge transpersoner på alvor: – Kan redde liv ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen