– Det er ganske dramatisk det her, vi går over til en annen tilstand i Forsvaret. Den daglige driften blir satt litt til side, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til Dagsavisen.
Fra og med tirsdag skjerper Forsvaret beredskapen, opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse mandag ettermiddag. Bakgrunnen er krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen den har ført til i Europa.
– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Det er ingen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring til andre land, men den økte spenningen gjør at vi er mer utsatt for både trusler, etterretning og påvirkning. Det gjør det nødvendig for alle Nato-land å være mer på vakt, også Norge, sa Støre.
Støre understreket at beredskapshevingen ikke er et svar på en konkret militær trussel, og sa at det gjøres for «å sikre Norge god beredskap og handlekraft i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevd på flere årtier». Statsministeren var også klar på at det er ingen grunn til å tro at Russland vil invadere Norge eller et annet land direkte.
[ Støre: – Vi er ikke utsatt for krig ]
Ny tilstand
– Hva mener du med at vi går inn i en ny tilstand?
– Det betyr at vi må være mye mer skjerpet, og på kortere tid ha flere fartøyer ute samtidig og flere fly tilgjengelig samtidig. Det er ganske krevende, spesielt fordi det mangler nok mennesker til å drifte systemene effektivt på den måten. Jeg tror vi får det til, men det kommer til å koste, svarer Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.
Han sier at dette er første gang, i det minste i nyere tid, at Forsvaret skjerper beredskapen på den måten som ble kunngjort mandag.
– Samtidig er situasjonen ute i verden mer dramatisk enn den har vært på veldig lenge, som statsministeren understreket.
– Hva tror du ligger bak at dette skjer nå?
– Det har vært en økt erkjennelse av at vi er under press. Vi har sett alle droneflygingene, det som ser ut som en spionsak og masse som skjer rundt oss: tyske jernbaner stopper og internettkabler mellom Skottland og Shetland ryker. Deler av det blir forklart med at det er uhell eller annet, men jeg tror ikke på tilfeldigheter i den tida vi er i nå, sier Ulriksen.
Tidligere i høst ble gassrørledningen Nord Stream 1 og 2 utsatt for sabotasje. Flere steder i Norge er det den siste tida observert droner, både ved flyplasser, kraftinstallasjoner og ved flere oljeplattformer på norsk sokkel.
Flere russiske statsborgere har blitt pågrepet i Norge for droneflyging og fotografering, og forrige uke ble en brasiliansk gjesteforsker PST mener egentlig er en russisk spion arrestert i Tromsø. Ifølge gravejournalistnettverket Bellingcat tilhører den russiske identiteten norsk politi knytter til mannen, en oberst i den russiske etterretningstjenesten GRU.
Det nasjonale tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn har slått fast at sabotasje mot kabler forårsaket jernbanestans nord i Tyskland tidlig i oktober. Seinere ble kommunikasjonen til Skottland kraftig forstyrret etter at en sjøkabel ble skadd. Ifølge politiet ble sjøkabelen på sørsiden mellom øyene og fastlandet kuttet, skrev BBC.
[ Gasslekkasjene i Østersjøen: – Norsk gass har aldri vært strategisk viktigere enn i dag ]
Desperat Putin
Ulriksen legger til at med slik det går i Ukraina nå, er Russland og president Vladimir Putin i en mye mer desperat situasjon. Ukraina har den siste tida tatt tilbake flere områder som Russland okkuperte tidligere i krigen, og framrykkingen fortsetter. Russland har svart med å blant annet bombe infrastruktur i Kyiv.
– Putin har malt seg inn i et hjørne. Han kan ikke tape, det betyr antakelig slutten for hans politiske liv, og kanskje enda verre, så han er i en litt desperat situasjon og kan finne på mye rart, sier Ulriksen.
Han sier det samtidig er viktig å få fram at Russland ikke har nok konvensjonelle militære styrker til å invadere Norge eller gjøre andre ting som typisk forbindes med en krig.
Forskeren forteller at han har fått flere telefoner fra folk som er redde for at også Norge kan bli bombet. Han er klar på at folk ikke trenger å frykte for livene sine, men sier at vi må regne med at Norge kan bli utsatt for såkalte hybride angrep. Rådet er derfor å høre på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og se på lista over hva det er anbefalt at alle har hjemme. Blant det er å ha nok vann til å klare seg i tilfelle vannforsyningene svikter, diverse matvarer og noe som kan brukes til oppvarming.
– Det er der vi er. Ikke at folk trenger å frykte for livene sine, sier Ulriksen.
[ – Kina kan nesten ikke tro det de ser ]
Ikke store endringer
Beslutningen om å heve beredskapsnivået ble tatt etter faglige råd fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sa Støre. Forsvaret skal nå omprioritere aktiviteten og ressursene. Kristoffersen sa på pressekonferansen mandag at noen planlagte øvelser kanselleres.
Støre var klar på at det ikke har skjedd noe det siste døgnet eller dagene som gjør at de trapper opp akkurat nå, men at det er en utvikling over tid som gjør at de går til dette skrittet. Han understreket samtidig at trusselsituasjonen er alvorlig, og pekte blant annet på eksplosjonene ved gassrørledningene og droneobservasjoner.
Statsministeren tror ikke at folk vil oppleve store endringer i livene sine som følge av den økte beredskapen.
– Jeg tror ikke folk i sitt vanlige liv vil se store endringer som følge av dette. Det handler om at vårt militære apparat, personell og hvordan de innretter virksomheten, sa Støre til TV 2.
– Langs kysten og langs landanleggene ser vi nå Heimevernet i vakthold. Det er synlig i de områdene. Så kan det hende at man, i forbindelse med forflytninger og øvelser, vil se militære. Jeg mener det er bra at vi har et synlig militære på vakt for Norge. Men som sagt, jeg tror ikke dette blir et veldig synlige innslag i hverdagslivet, fortsatte han.
Statsministeren påpekte at det nok er i nordområdene militæret vil være mest synlig, skriver NTB. Allerede før krigen brøt ut styrket regjeringen beredskapen, og den er siden styrket flere ganger.
[ Støre: – Åpenbart brudd på krigens folkerett ]
Flere ansatte
Ulriksen har tidligere blant annet sagt til Dagsavisen at han mener at Forsvaret må styrkes og få i oppdrag å sikre gassanleggene og infrastrukturen og at sjøområdene må patruljeres. Overfor Nettavisen har han blant annet foreslått at regjeringen burde mobilisere heimevernssoldater til å beskytte norske gassanlegg og andre viktige strategiske punkter mot angrep eller sabotasje.
Mandag sier han til Dagsavisen at han er overrasket over at nyheten mandag ikke følges av en stor ordre til enten Raufoss ammunisjonsfabrikk eller Kongsberg våpenfabrikk. Ikke bare for å fylle lagrene, men også produsere det som kan trengs på kort sikt. Han sier det kan være selskapene trenger støtte for å utvide kapasiteten.
– Hvis vi skal fly mer eller seile mer, får vi større slitasje. Ikke bare på folk, men og systemer og det vil kreve mer.
Han etterlyser igjen flere midler fra regjeringen. For ham og andre ansatte på Sjøkrigsskolen kan skjerpet beredskap også bety ny arbeidshverdag
– Vi er mange som lenge har sagt fra at vi er for få mennesker i Forsvaret, nå blir det større press både på folk og materiell. Forsvarssjefen sa at det kan vare ett år. Det vil kunne få store konsekvenser fordi vi må omdisponere personell. Hvis vi skal heve beredskapen og samtidig øke kompetansehevingen, blir vi fort ganske få mennesker. Mange som vanligvis driver med kompetanseheving, vil antakelig bli kalt ut på beredskap.
[ Vil ha omkamp om Sjøheimevernet: – Stort behov for flere ører og øyne langs hele kysten ]
