Nedleggelsen av Sjøheimevernet i 2017 var svært omstridt både politisk og blant folk i Forsvaret. Det var Høyre, Frp og Arbeiderpartiet som sikret flertall for beslutningen da langtidsplanen for Forsvaret ble behandlet dette året. Senterpartiet var sterkt imot og kalte nedleggelsen «forkastelig».
Rødt mente også at beslutningen var helt feil, og nå vil partiet ha omkamp. Partileder Bjørnar Moxnes har nylig besøkt flere av landets største forsvarsbaser, og han sitter igjen med et klart inntrykk av at folk i Forsvaret ønsker å få Sjøheimevernet tilbake.
– Definitivt. Som folk sa til meg: Til havs har vi Sjøforsvaret og til lands har vi Hæren og Heimevernet, men i overgangen mellom land og hav har vi nesten ingenting, sier Moxnes og legger til:
– Norges langstrakte kyst ligger nærmest åpen. Det er et stort behov for flere ører og øyne langs hele kysten, og mannskap til å sikre viktige objekter som gassanlegg. Hvis vi reetablerer Sjøheimevernet, får vi inn tusenvis av folk med lokalkunnskap om kysten – en helt uvurderlig ressurs for forsvaret av landet.
– Helt tankeløst
Debatten om norsk beredskap til sjøs har fått ny aktualitet etter hendelsen i Østersjøen, der det er store lekkasjer på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Statsledere fra en rekke land har vært klare på at det er snakk om sabotasje.
Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, har lenge fryktet at også norske gassinstallasjoner og rørledninger kan bli rammet av sabotasje og angrep. Forskeren har blant annet foreslått å utplassere heimevernssoldater til å beskytte installasjonene og andre viktige strategiske punkter.
Til Dagsavisen viste han til at alle gassanlegg har en sjøside, som ligger utsatt til. Sjøheimevernets hovedoppgave var å beskytte viktige landobjekter langs kysten, sikre Nato-forsterkninger og drive generell maritim overvåking og kontroll av kystsonen.
I Sjøheimevernet var det rundt 2.000 soldater som disponerte avansert overvåkingsutstyr, 200 store fartøyer og 130 hurtiggående båter.
Ulriksen var sterk motstander av at denne delen av Heimevernet ble lagt ned i 2017, og det er han fortsatt.
– Det er det dummeste som ble gjort i den forsvarsreformen. Det var rett og slett helt tankeløst å ta bort noe som var billig og som det var et åpenbart behov for. I Sjøheimevernet hadde man mange folk med lokalkunnskap, som kunne rapportere om avvik og unormale hendelser, sa Ulriksen.
[ La ned beredskap til sjøs: – Det dummeste som ble gjort ]
Klare for omkamp
Rødt kommer til å foreslå at Sjøheimevernet gjenopprettes når statsbudsjettet for 2023 skal behandles. Regjeringen legger fram statsbudsjettet førstkommende torsdag.
På spørsmål om hvorfor Rødt vil ha Sjøheimevernet (SHV) tilbake, svarer Moxnes:
– Den norske olje- og gassinfrastrukturen regnes nå som et av de største sabotasjemålene i verden. Tidligere hadde vi en moderne, kostnadseffektiv mobiliseringsstyrke som trygget kysten vår, blant annet gassanlegget Ormen Lange som leverer 25 prosent av all gass som brukes i Storbritannia. SHV utførte boarding av mistenkelige skip og var et uvurderlig element av Norges sikkerhet og beredskap. For 80 millioner i året kunne man mobilisere 130 fartøy og 2.000 soldater, i tillegg til 63 kystmeldeposter, fire dykkertropper, fire bordingstropper og 34 visitasjonsteam.
Han mener at «sabotasjen utenfor Bornholm» i Østersjøen viser at det er på høy tid å revurdere vedtaket som ble fattet i 2017.
– Stortinget forhandler om statsbudsjettet akkurat nå, og det er den perfekte anledningen til å gjenopprette Sjøheimevernet. Vi forventer støtte fra regjeringspartiene i lys av det forsvarsministeren har varslet om å styrke den maritime kapasiteten, sier Moxnes.
– Hvor mye penger mener dere regjeringen må sette av til en reetablering av Sjøheimevernet?
– I vårt alternative statsbudsjett for 2022 satte vi av 262 millioner til å reetablere Sjøheimevernet og styrke kystvakten. Finansdepartementet regnet i 2019 ut at å gjenopprette Sjøheimevernet med tilsvarende struktur som i 2017, ville kreve en investering på cirka 250 millioner. Deretter estimerte de driftskostnadene på rundt 103 millioner kroner i året. Tallet vil variere ut fra hvilken ambisjon og struktur man legger seg på, sier Moxnes og legger til:
– Jeg mener den ambisjonen skal være høy, men selv da er dette små beløp i forsvarssammenheng.
Får hjelp fra utlandet
Dagsavisen har stilt spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om det er aktuelt å gjenopprette Sjøheimevernet. I en e-post viser Ann Kristin Bergit Salbuvik, pressevakt i Forsvarsdepartementet, til stortingsmeldingen om «prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren», som regjeringen la fram tidligere i år.
Hun skriver at regjeringen har vært tydelig på at Forsvaret og Heimevernet skal styrkes.
– Regjeringen vil styrke og videreutvikle Heimevernet som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet og vurderer fortløpende behovet for tiltak som tilrettelegger for tilstrekkelig tilgang på personell med lokal forankring i hele strukturen. Regjeringen vil se den videre styrkingen og utviklingen av Heimevernet i sammenheng med en helhetlig vurdering av HVs fremtidige utnyttelse og innretning i den neste langtidsplanen for forsvarssektoren, skriver Salbuvik.
Dagsavisen har også spurt om hva som er de viktigste grepene regjeringen nå tar for å sikre bedre beredskap til sjøs etter hendelsen i Østersjøen.
– Forsvaret iverksatte i vinter en rekke beredskapstiltak, og trapper ytterligere opp. I etterkant av det som skjedde i Østersjøen, vil Forsvaret nå være mer til stede og synlige i områdene rundt våre olje- og gassinstallasjoner. Dette gjelder tilstedeværelse og patruljer med styrker på eksempelvis land, i luften, på sjøen (for eksempel kystvaktskip), under vann og i Cyber-domenet, skriver Salbuvik.
Under en pressekonferanse på fredag fortalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge har takket ja til bidrag fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia for å øke tilstedeværelsen i norske farvann.
– Vi har god kompetanse og kapasitet til å følge med på norsk sokkel. Men det er klart, dette er store havområder. Det er en trygghet for Norge å illustrere at vi har støtte fra allierte og partnere, sa Støre til NTB.
[ Gasseksplosjonen i Østersjøen: – Det er for sent når krisen rammer ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
