Nyheter

La ned beredskap til sjøs: – Det dummeste som ble gjort

For fem år siden vedtok Stortinget å legge ned Sjøheimevernet, som hadde i oppgave å overvåke og kontrollere kysten. – Det var helt tankeløst, sier forsvarsekspert.

Samme dag som Russland invaderte Ukraina ble Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, intervjuet i Nettavisen.

– Det jeg er mest bekymret for her hjemme, er at det kan bli mye cyberangrep og sabotasje i Norge, uttalte Ulriksen 24. februar og la til:

– Her må vi ikke være naive. Vi må innse at Norge er strategisk viktig som energileverandør, og at dette kan gjøre oss til et mål. Europa vil være ekstremt avhengig av oss hvis russerne kutter gassforsyningene. Hvis det da skulle skje noe med norsk gasslevering samtidig, ville det være helt krise. Det er lurt å være føre var.

Ulriksen foreslo blant annet at regjeringen burde mobilisere heimevernssoldater til å beskytte norske gassanlegg og andre viktige strategiske punkter mot angrep eller sabotasje.

Samme dag holdt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) pressekonferanse, der de forsikret at de tok «sikkerheten på våre anlegg på største alvor».

Ståle Ulriksen er forsker og lærer på Sjøkrigsskolen.

På spørsmål fra Dagsavisen om hva som har skjedd etter at han kom med advarslene da krigen brøt ut, svarer Ulriksen:

– Fint lite. Og fra der jeg sitter, er det uforståelig. Det er mange som har tatt kontakt med meg både i Forsvaret og folk som jobber med sikkerhet hos selskapene på sokkelen. De er fortvilet, men de når ikke opp, de blir ikke hørt, sier Ulriksen og legger til:

– Norge har tjent seg styrtrik på olje og gass, samtidig gjøres det så lite for å beskytte det vi har blitt rike på. Noen må trykke på en rød knapp, men det sitter åpenbart langt inne.

– En villet handling

Spørsmålet om hva slags beredskap Norge har for å sikre gassleveransene til Europa, har fått ny aktualitet etter at det ble kjent at det har oppstått store lekkasjer på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen.

Det er fortsatt uklart hva som har skjedd, men statsminister Støre sa onsdag at skadene på rørledningene ser ut som «en villet handling» og han beskrev det som har skjedd som «svært alvorlig».

Mange har også rettet anklager om sabotasje mot Russland. Russiske myndigheter har slått tilbake og kalt det «dumt og absurd» å anklage landet for å stå bak gasslekkasjene.

.

Ulriksen uttalte tirsdag at han tror det er Russland som vil «strupe forsyningene uten å si det» – og at det aldri har vært større grunn til å ramme norsk gassleveranse til Europa enn nå.

Forsvarsforskeren sier han ikke forstår hvorfor Norge ikke har gjort mer for å sikre seg mot sabotasje. I februar foreslo han altså at regjeringen burde plassere ut heimevernssoldater til å beskytte norske gassanlegg og andre viktige strategiske punkter.

– Under pandemien brukte vi Heimevernet til å sikre grensen. Men når det er krig, gjør vi ingenting – selv om alle vet at norsk gass er strategisk kjempeviktig, sier han og legger til:

– Det er mange måter å angripe gassleveransene på, for eksempel landanleggene. Å plassere ut heimevernssoldater ville vært et signal om at vi er litt på og en måte å bygge mental beredskap i befolkningen, sier Ulriksen.

Nedleggelsen av Sjøheimevernet

Han viser til at alle landanlegg har en sjøside, som er utsatt. Norge hadde tidligere et sjøheimevern. Hovedoppgaven til Sjøheimevernet var å beskytte viktige landobjekter langs kysten, sikre Nato-forsterkninger langs sjøveien og drive generell maritim overvåking og kontroll av kystsonen.

Sjøheimevernet disponerte avansert mobilt overvåkingsutstyr som kunne brukes på kort varsel.

I november 2016 gikk Solberg-regjeringen inn for å legge ned Sjøheimevernet da langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram. Ap ga sin tilslutning, og dermed fikk regjeringen flertall for beslutningen i Stortinget.

Nedleggelsen førte til massive reaksjoner fra en rekke fagpersoner i Forsvaret. Ulriksen ga sin støtte til motstanden, og uttalte følgende til Dagsavisen:

– Sjøheimevernet ble lagt ned uten at det var på plass noen som helst erstatning. Vi får nå langt færre ører og øyne langs hele kysten, og ingen til å sikre viktige objekter som Mongstad ved varsler om mulige terroranslag. Man kan spørre seg om politikerne har forstått hva de har lagt ned. De sparer lite penger og taper mye kapasitet.

Det kostet rundt 80 millioner kroner årlig å drifte Sjøheimevernet, som besto av rundt 2.000 soldater. Sjøheimevernet disponerte 200 større fartøyer og 130 hurtigbåter.

Ulriksen mener i dag at nedleggelsen var en stor feil.

– Det er det dummeste som ble gjort i den forsvarsreformen. Det var rett og slett helt tankeløst å ta bort noe som var billig og som det var et åpenbart behov for. I Sjøheimevernet hadde man mange folk med lokalkunnskap, som kunne rapportere om avvik og unormale hendelser.

– Forsvarets oppgave

Ulriksen mener nå at Forsvaret må styrkes og få i oppdrag å sikre gassanleggene og infrastrukturen og at sjøområdene må patruljeres.

– Det må defineres som en av Forsvarets oppgaver. De er ikke dimensjonert for det i dag, men det er ingen andre som har ressurser til å gjøre det heller.

Ulriksen viser til at Norge både har kunnskapen og teknologien til å sikre undervannskablene og installasjonene, og han mener myndighetene nå må sette av betydelige ressurser til kartlegging og overvåking.

Forskeren ved Sjøkrigsskolen er også sterkt kritisk til at russiske skip har blitt hyret inn til å skyte seismikk på norsk sokkel.

– Det er grunn til å tro at de også har benyttet anledningen til kartlegging av norsk undersjøisk infrastruktur. Noen av de russiske skipene får lov til å seile uten los i Norge, uttalte han til VG.

Han mener det har vært naivt å tro at slike fartøy ikke brukes i spionasje og viste til at russerne ikke skiller mellom sivilt og militært eller privat og statlig, slik vi gjør.

Ulriksen mener derfor at norske myndigheter ikke burde sluppet til russiske skip for å hjelpe til i letingen etter olje og gass.

– På toppen av alt, har en del norske rederier nesten bare russiske sjøfolk. Dermed seiler godt over hundre små og mellomstore skip opp og ned kysten, og besetningen blir lommekjent her. Vi vet at russiske myndigheter forsøker å få flere russere inn i norske rederier, sier han og legger til:

– Vi vet også at russiske myndigheter ber sine sjøfolk om å ta farledsbevis i Norge, da kan de seile uten los. Selv om disse sjøfolkene skulle være aldri så lojale mot rederiet, vet ganske sikkert FSB hvor familien deres bor. Dette utgjør også en betydelig risiko.

Skjerper beredskapen

Statsminister Støre uttalte på en pressekonferanse onsdag at det ikke foreligger noen konkret trussel mot norske gassinstallasjoner, men at regjeringen har skjerpet beredskapen.

Politiet bekreftet tidligere på dagen at det er gjort flere tiltak.

− Hendelsen i Østersjøen gir grunnlag for å videreføre og forsterke disse tiltakene, uten at vi kan gå nærmere inn og kommentere på enkelttiltak. For politiet handler det om å bidra til å redusere sårbarhet og sikre verdier i en usikker situasjon, skriver beredskapsdirektør Tone Vangen i en pressemelding.

På pressekonferansen fikk Støre spørsmål om hva regjeringen har gjort for å sikre norske gassinstallasjoner etter at krigen brøt ut. Statsministeren svarte at beredskapen ble skjerpet, men ville ikke gå i detalj på hva som er blitt gjort.

– Både selskapene og norske myndigheter samarbeider tett for å styrke sikkerheten. Samarbeidet mellom selskapene, Forsvaret og myndighetene blir forsterket ved at de også er under sikkerhetsloven og kan utveksle informasjon, sa Støre.

Statsministeren uttalte også at Forsvaret vil være mer til stede og synlige i områdene rundt norske olje- og gassinstallasjoner i tida framover.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen