Gasslekkasjene i Østersjøen: – Norsk gass har aldri vært strategisk viktigere enn i dag

Høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen tror lekkasjene på gassrørledningene dreier seg om russisk sabotasje.

– Jeg tror det er Russland som vil strupe forsyningen uten å si det, en såkalt ikke-attribuerbar handling, sier Ulriksen til E24 tirsdag.

Tidligere på dagen kom nyheten om at gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 lekker utenfor øya Bornholm i Østersjøen. Skadene på ledningene er uten sidestykke, sier selskapet Nord Stream AG, ifølge NTB. Årsaken til lekkasjene er ikke fastslått. Polens statsminister er blant dem som har spekulert på at det kan dreie seg om sabotasje.

Det er spekulert på at Russland kan stå bak, men russiske myndigheter har avvist ansvar.

– Hva har Russland å vinne på å eventuelt sabotere gassrørledningene?

– Hele energisituasjonen har blitt et våpen i denne striden mellom Russland og Vesten. Russland opplever at de er i krig med hele Vesten, og bruker Vesten som forklaring på hvorfor de ikke klarer å vinne dette, sier Ulriksen til Dagsavisen.

– Energien er kanskje det eneste våpenet de har utenfor det militære. Det eneste pressmiddelet, fortsetter han.

Rørledningene, som frakter russisk gass til Vest-Europa, var ute av drift på grunn av krigen, men begge inneholder fortsatt mye gass.

[ Dette vet vi om gassrørlekkasjene ]

Strategisk viktig

– Hvorfor tror du at Russland står bak?

– Det kan selvfølgelig hende at det har vært et vanvittig sammentreff av ulykker, så jeg er ikke 100 prosent sikker. Men det er ganske sterk motivasjon fra russisk side, selv om det kanskje er en veldig rar måte å gjøre det på. Det synes jeg også. Hvis vi ser på utviklingen bare den siste uka, ser vi at Russland er i ferd med å komme i en ganske desperat situasjon, svarer Ulriksen.

Han trekker blant annet fram mobiliseringen av opptil 300.000 nye soldater, som ble kunngjort forrige uke. Ulriksen mener mobiliseringen virker ganske planløs og desperat.

– Russland vet at Ukraina er helt avhengig av vestlig støtte, så da må de legge press på Vesten, fortsetter han.

Europa har i lengre tid stått i en stadig mer krevende energisituasjon. En rekke land på kontinentet har vært avhengige av russisk gass, men strupte leveranser og sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina setter spor. Energiprisene har steget til rekordnivåer i flere land, og mange steder er det gjort tiltak for å spare på strøm og gass før vinteren.

EU har tidligere anklaget Russland for å bruke gassleveranser som et økonomisk våpen, mens russiske myndigheter har avvist dette. De hevder at sanksjonene gjør det umulig å opprettholde gassinfrastrukturen på bra nok vis.

Kreml-talsperson Dmitry Peskov sier tirsdag at han er «svært bekymret» over hendelsen og at muligheten for et målrettet angrep ikke kan utelukkes, ifølge BBC.

Russiske statlige medier har forsøkt å legge ansvaret på USA og Ukraina, skriver The New York Times. Det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået RIA skriver at USA er en «aktiv motstander av russiske gassleveranser til Europa», og trekker fram at Ukraina har vært motstander av gassrørledningen Nord Stream 2. Både Polen og Ukraina gikk før krigen hardt ut mot Nord Stream 2.

USAs utenriksminister Anthony Blinken sier tirsdag kveld at de ikke har fått bekreftet at lekkasjene skyldes sabotasje eller angrep.

[ Disse strømgrepene tar Europa: – Vinteren kommer til å bli en tøff tid ]

Norge med viktige ressurser

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier at man skal være bevisst på at Norge sitter på veldig viktige strategiske ressurser. Hvis noen ønsker å ramme energileveransene til Europa, kan det å ramme Norge være en effektiv måte å gjøre det på.

– Om det skjer eller ikke skal jeg ikke si. Men det har aldri vært større fare for det. Norsk gass har aldri vært strategisk viktigere enn i dag.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier seinere tirsdag at beredskapen på norsk sokkel blir skjerpet etter den store gasslekkasjen.

– Det har i dag vært tett kontakt mellom regjeringen, politiet, Forsvaret og operatørene på norsk sokkel. På bakgrunn av dette har regjeringen besluttet å iverksette tiltak for å skjerpe beredskapen knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Noe av bakgrunnen er rapporter om økt droneaktivitet, skriver Aasland i en e-post til NTB.

Statsråden sier at etter den informasjonen som har kommet så langt tirsdag, er det mye som kan tyde på at det er snakk om sabotasje.

[ Kommentar: – Det har ikke manglet på advarsler om at disse er for ubeskyttede og lette å ramme ]

Flere eksplosjoner

Både svenske, danske og norske seismologer har registrert eksplosjoner i forbindelse med gasslekkasjen. Den første eksplosjonen ble registrert allerede klokka 2.03 natt til mandag, mens den andre kom 19.04 mandag kveld, ifølge svenske og danske seismologer.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki mener at gasslekkasjene skyldes sabotasje. Danmarks statsminister Mette Frederiksen mener at det ikke kan utelukkes, mens Ukraina allerede har anklaget Russland for å stå bak og kalt det for et terrorangrep.

Ifølge ikke navngitte kilder mener også Tysklands regjering at noen kan ha ødelagt ledningene i et målrettet angrep enten med ubåt eller dykkere, ifølge avisa Tagesspiegel. EU er foreløpig mer tilbakeholden, skriver NTB.

– Dette er ikke tidspunktet for å spekulere på årsaken til de tre lekkasjene, sier en talsmann for EU-kommisjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener også at det er sannsynlig at skadene er et resultat av sabotasje.

– Når vi har sett bilder fra lekkasjene og det er registrert eksplosjoner på havbunnen så er jo det nærliggende å tro, sier Støre til NRK.

Han vil ikke peke ut hvem som kan stå bak.

– Men vi er jo i en situasjon hvor gass er et omstridt tema i konflikten mellom Russland og Europa, sier Støre.

[ Ekspert skvatt da han hørte Putin ]

Flere spørsmål

Professor Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier til E24 at han synes det er vanskelig å si om hendelsen dreier seg om sabotasje.

– Det kan jo være et teknisk anliggende, men når tre av fire rør er skadet, så sier folk som har peiling på dette, at det er lite sannsynlig.

På spørsmål om hva han synes om antydningene om at det kan være Russland som står bak, spør han hvorfor russerne skulle skade sine egne ledninger som de har investert masse penger i.

– Det er et spørsmål man kan stille seg. Samtidig er russisk sikkerhetspolitikk like vanskelig å forstå som kjærlighet. Jeg vil ikke gå like langt som Ståle (Ulriksen, journ. anm.), selv om det ikke kan utelukkes at russerne står bak. Men hvorfor gjøre dette når rørene ikke er i bruk? sier han, og fortsetter:

– Men hvis dette skulle være russerne, så kan dette være en form for signalisering, med andre ord en måte å vise at man har evne og vilje til å gjøre skade på infrastruktur. Kan det være slik at det sitter noen i Moskva og tenker at man ikke har fått reaksjonen man ventet da man kuttet gassen til Europa?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen