Støre: – Vi er ikke utsatt for krig

Flere steder i Norge er det den siste tida observert droner, både ved flyplasser, kraftinstallasjoner og ved flere oljeplattformer på norsk sokkel. Onsdag ble det klart at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overtar etterforskningen av droneobservasjonene. Sju russiske statsborgere er varetektsfengslet for droneflyging eller fotografering.

– Vi skal ikke bli overrasket hvis det blir flere slike pågripelser i tiden framover, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse torsdag om situasjonen som følge av krigen i Ukraina.

Til Dagsavisen viser Støre forståelse for at droneaktiviteten skaper uro.

– Blir det for mye snakk om droner?

– Jeg forstår at det vekker uro hos folk. Gjennom oppmerksomheten nå får vi avdekket hva dette er og ikke er. Mye dronevirksomhet i Norge er bra. Men som all teknologi kan det brukes til dårlige formål. Hvis utenlandsk etterretning som ikke vil oss vel, bruker droner for å innhente informasjon eller forstyrre i samfunnet, så vil vi ikke ha noe av det. Det må vi sette inn tiltak for å motvirke.

– Interesse av å skape splittelse

Støre understrekte at norske myndigheter ikke er sikre på at russiske myndigheter står bak droneflyginger.

– Vi har ikke knyttet droneaktiviteten i Norge til myndigheter fra noe land. Det er arrestert sju russere, men det jeg har sagt er at hvis det drives etterretningsvirksomhet med droner fra Russland, så er det forbudt og må stoppes.

Støre forstår at folk her hjemme er redde på grunn av krigen, blant annet etter truslene om bruk av atomvåpen fra Russland.

– Russland har interesse av å skape splittelse blant landene som støtter Ukraina, og vi må være våkne for å se på kjente og nye typer utfordringer. Uro kan skapes på mange forskjellige vis. Det er helt legitimt å være urolig for atomkrig. Men da må vi snakke saklig om hva truslene består i, og hva vi gjør med dem, sier han til NTB.

[ Støre: – Åpenbart brudd på krigens folkerett ]

Skjerpet sikkerhet

I tillegg til statsministeren deltok justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på torsdagens pressekonferanse. Ødeleggelsene av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen, hjelp til Ukraina og oppfordring om en slutt på krigen, var blant temaene.

– De siste ukene har krigen i Ukraina blitt enda mer alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er blitt mer spent, blant annet som resultat av sabotasjeaksjonen i Østersjøen, sa Støre.

Europa har i lengre tid stått i en stadig mer krevende energisituasjon. En rekke land har vært avhengige av russisk gass, men strupte leveranser og sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina har satt spor. Energiprisene steg til rekordnivåer, og mange steder er det gjort tiltak for å spare på strøm og gass før vinteren.

I Ukraina har politikerne fryktet at Russland kan gå etter energiforsyningene, og russiske angrep mot Kyiv og flere andre ukrainske storbyer den siste tida har blant annet rammet viktig infrastruktur. Både kraftverk og vannkraftverk er ødelagt, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tirsdag at 30 prosent av Ukrainas kraftstasjoner er ødelagt siden 10. oktober.

Støre sier til Dagsavisen at det er ingen tvil om at angrepene mot sivil infrastruktur er brudd på krigens folkerett.

– 30 prosent av kraftanleggene i Ukraina er ødelagt. Er det noen risiko for at strømforsyningen i Norge kan blir rammet på samme måte framover?

– Vi er ikke utsatt for krig, det er viktig å understreke det. Mange er urolige i Norge, og jeg understreker at vi ikke har kunnskap om militær trussel eller sabotasje i Norge, men det å ha et kraftsystem er en nerve i ethvert samfunn som vi skal passe ekstra godt på. Og det gjør vi. Også før Ukraina-krigen var det høy oppmerksomhet om det. Her er sikkerheten, tiltakene og vaktholdet skjerpet i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har, sier Støre til Dagsavisen.

Saken fortsetter under videoen

Sabotasjemål

Hendelsen i Østersjøen har skapt økt oppmerksomhet om våre olje- og gassinstallasjoner, sa Støre torsdag. Norge er nå den største leverandøren av gass til Europa. Det er installert sensorer på plattformer i Nordsjøen for å kunne oppdage droner.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram vil ikke si noe konkret om hva som regnes som de fremste sabotasjemålene i Norge, og sier de har lagt vekt på å sikre kritisk infrastruktur. På spørsmål om strømforsyningen kan være utsatt, svarer han at det generelt er viktig å sikre, og han vil ikke gå inn i spekulasjoner om sabotasje på norsk jord.

– Men det gjøres løpende vurderinger av trusselsituasjonen, av sikkerhetsutfordringer. Det er noe regjeringen har jobbet mye med. Å definere grunnleggende nasjonale funksjoner i tråd med sikkerhetslovens bestemmelser. Noe av det vi har skjerpet beredskapen på nå, er nettopp på olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen og tilhørende anlegg på land, sier Gram til Dagsavisen.

Også Gram er klar på at det ikke foreligger noen konkret militær trussel mot Norge. Han vil ikke gå inn i en diskusjon om konkrete vurderinger de gjør om norsk sikkerhet eller knyttet til trusler fra andre land.

– Vi er beredt til å forsvare oss i hele trusselspekteret. Vi har gjort en rekke tiltak i år for å styrke vår beredskap. På forsvarssida har vi satt i verk en rekke tiltak for Forsvarets beredskapssystem, og vi har styrket bevilgningene til en rekke formål, sier statsråden.

Gram lister opp etterretningstjenesten, cyberforsvaret, mer aktivitet og tilstedeværelse, særlig i nord, fylte beredskapslagre og styrket infrastruktur for «alliert mottak og forsterkning».

[ Artem (9): – Det er veldig kaldt. Jeg sover i klærne mine i leiligheten vår ]

Varslingssystem og innsats

Justisminister Emilie Enger Mehl sa på pressekonferansen at det jobbes med et nytt varslingssystem som skal kunne gi innbyggerne beskjed om farer i løpet av kort tid. Det skal være klart i løpet av året.

Mehl ble også spurt om droneobservasjonene, og sa at politiet har hjemmel til å uskadeliggjøre droner, om de utgjør en trussel om helse, liv og sikkerhet. De kan bli skutt ned, eller det kan bli brukt andre virkemidler, som å «jamme» signalene. Det vil si å blokkere dem.

De eksisterende reglene er oppe til vurdering, sier Mehl til VG.

– Luftfartstilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ser nå på regelverket, om det er behov for innstramminger. Det kan for eksempel være å utvide forbudssoner rundt flyplasser og kritisk infrastruktur. Det er også viktig at vi vurderer midlertidige eller varige begrensninger for fritidsflyging, men den avgjørelsen er for tidlig å ta.

[ 464.000 nordmenn eier en eller flere droner. Slik er reglene ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen