Både en undertøysbutikk, flere treningssentre, hoteller og dagligvareforretninger var blant dem som ble kontaktet.
– Mange av tipsene var fra ansatte eller kunder som mistenkte at kameraovervåkingen enten ikke hadde saklig formål eller at det ble overvåket i større grad enn nødvendig, opplyser juridisk seniorrådgiver Marte Skaslien i Datatilsynet.
Dette ble det tipset om
Her er utdrag fra noen av tipsene som Datatilsynet reagerte på:
- «Ulovlig bruk av sporing av ansatte. Ulovlig bruk av overvåkingskamera for å ha kontroll på ansatte. Det er mye mer.»
- «Overvåking med kamera og lyd i butikkene. Eier tar opptak med bilde og lyd i butikken. Dette har blitt brukt mot ansatte i flere tilfeller. Som for eksempel i medarbeidersamtaler og i salgsøyemed.»
- «Det er i denne butikken satt opp to overvåkingskameraer uten noen form for merking og heller ingen informasjon til de ansatte. De er vinklet mot ansatte. Kameraene har også lydoverføring.»
- «Helt ulovlig overvåking av ansatte, med lyd, app på direktørens telefon, ikke skilt, overvåker bak disk og så videre.»
- «Skjult kameraovervåking av de ansatte og gjester. Der en av sjefene sitter hjemme og følger med på hva som skjer på jobb.»
[ Frykter norske barn må sulte ]
Forbudt med kameraer
Reglene for hvordan kameraovervåking skal foregå er strenge.
– Det er aldri lov å montere overvåkingskameraer på toaletter, verken personaltoalett eller kundetoalett, opplyser Skaslien.
– Videre er det ikke tillatt å montere kamera på steder der man forventer privatliv slik som garderober eller pauserom.
– Overvåking av ansattes kontorrom og lignende vil også sjelden ha et saklig formål, og er derfor normalt ikke tillatt, påpeker hun.
– Har du eksempler på at det likevel blir montert kameraer på slike steder?
– Heldigvis omhandler de færreste klager om kameraovervåking slike steder. Jeg tror de aller fleste arbeidsgivere forstår at det ikke er tillatt å overvåke på toaletter og lignende steder hvor man forventer privatliv, svarer Skaslien.
– Det vi imidlertid har sett, er at en del arbeidsgivere har installert fjerntilgang til kameraovervåkingen, og dermed hatt mulighet til å sitte hjemme og følge med på ansatte. Bruk av fjerntilgang er inngripende og det skal mye til for at slik bruk er tillatt.
– Vi har dessverre også hatt saker som gjelder skjult overvåking. Skjult overvåking betyr at kameraet ikke er synlig. Det er heldigvis sjelden vi mottar klager om dette. Samtidig er jo kameraene skjult, så det er godt mulig det er mørketall, fortsetter Skaslien.
Overvåket voksing
Både kameraovervåking med fjerntilgang og skjult overvåking, innebærer som regel en stor belastning for arbeidstakere, påpeker Skaslien.
– I visse tilfeller har vi også vært nødt til å ilegge overtredelsesgebyr i slike saker, forteller hun.
I februar opprettholdt Personvernnemnda et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner, vedtatt av Datatilsynet, til en virksomhet som tilbyr blant annet ansiktsbehandling, farging av vipper og bryn og voksing.
Bakgrunnen for gebyret var utplassering av et sanntidskamera som gjorde det mulig å følge med til enhver tid på hva som skjedde i virksomhetens lokaler, både ved lyd og bilde.
«Lydopptak er en svært inngripende form for overvåking, særlig når det foregår skjult lydopptak som det ikke er varslet om», påpeker Personvernnemnda i sitt vedtak.
Det aktuelle kameraet var utstyrt med en vidvinkellinse på 130 grader, noe som medførte at store deler av lokalet ble fanget opp.
«Når det gjelder overvåkingen av kunder, så må et besøk på en voksesalong anses som et privat ærend. Dette innebærer at kunder må kunne forvente at de ikke overvåkes», skriver Personvernnemnda.
[ – Jeg gikk gjennom 30 timer med frykt ]
Må stoppes eller flyttes
– Er det mange eksempler på at Datatilsynet har forlangt at overvåkingskameraer må fjernes eller flyttes?
– I en del saker er saksforholdet såpass alvorlig at vi pålegger at kameraovervåkingen må stoppes eller flyttes. Dette kan være saker der arbeidsgiver bruker kameraovervåkingen til formål som normalt ikke er tillatt, eksempelvis å følge på arbeidstakernes arbeidsprestasjon, svarer Skaslien.
– Vi kan også pålegge virksomheten andre plikter som er knyttet til kameraovervåking. For eksempel kan vi pålegge å gi informasjon til ansatte, skilting, å etablere internkontroll eller visse informasjonssikkerhetstiltak.
– Vi har hatt tilfeller der kameraet er synlig, men de ansatte ikke har visst noe om hvorfor det overvåkes, når det overvåkes eller hvilke områdes som overvåkes. Med andre ord har de ikke fått god informasjon om dette fra arbeidsgiver, noe som er et krav.
– I flere andre saker ser vi at det er hensiktsmessig å gi arbeidsgiver veiledning om regelverket. Et eksempel på dette kan være at arbeidsgiver har en saklig grunn til å kameraovervåke på grunn av stor risiko for tyverier, men at kameraene fanger opp større områder enn nødvendig. I slike tilfeller er det som regel tilstrekkelig med veiledning.
[ Sjøfartsdirektoratet: Pelletsutslippet kunne vært unngått ]
Anonyme tips
De mer enn 30 virksomhetene som Datatilsynet kontaktet i sommer, ble fulgt opp på denne måten og mottok Datatilsynets «Veiledning om kameraovervåking».
– Det ble gjort slik for å gi en mulighet til å tipse helt anonymt, uten at det opprettes en forvaltningssak der arbeidsgiver har partsinnsyn, opplyser Skaslien.
Datatilsynet har i dag en ordning som innebærer at hvem som helst kan tipse anonymt om alle slags mulige brudd på personvernet. Alle virksomhetene som ble kontaktet i sommer, var det blitt tipset anonymt om.
– Dersom vi hadde mottatt disse klagene på alminnelig måte, og opprettet en forvaltningssak, er det godt mulig at vi ville gått videre med noen av sakene utover ren veiledning, for eksempel ved pålegg om stans eller lignende, påpeker Skaslien.
– Men vi velger altså veiledning i disse sakene av hensyn til tipsers anonymitet.
Blant virksomhetene som nylig fikk melding fra Datatilsynet er det også flere bilforhandlere, et bilbergingsselskap, en dyrebutikk, en bensinstasjon, en skoforretning, en byggmester og en frisør. Mangfoldet i tipsene viser at overvåkingskameraer brukes «over alt».
[ Kamerafeller avslører stadig flere villsvin i norsk natur ]
Regner med økning
Men ingen vet hvor mange overvåkingskameraer det er i Norge nå. Meldeplikten for kameraovervåking ble opphevet i januar 2017, og dermed forsvant også meldedatabasen med opplysninger om overvåkingskameraene.
Som følge av EU-forordningen GDPR (General Data Protection Regulation) er det heller ikke behov for noen forhåndsgodkjenning før kameraovervåking settes i gang. I stedet forutsettes det at de som setter opp slike kameraer, følger de lover og regler som gjelder.
– Hvor mange klager får Datatilsynet vedrørende kameraovervåking av arbeidsplasser?
– Vi registrerte 3.474 nye innkomne saker i 2021. Rundt 600 av sakene var klagesaker fra enkeltindivider. Omtrent 12-13 prosent av disse klagene gjaldt personvern på arbeidsplassen der kameraovervåking utgjør en stor andel, svarer Skaslien.
– Vi gir i tillegg telefonveiledning. Statistikken fra 2021 viser at hele 28 prosent av telefonhenvendelsene vi mottok handlet om arbeidsliv. Vi har dessverre ikke tall på hvor mange av dem som konkret handlet om kameraovervåking, men av erfaring vet vi at det er mange av dem.
– Det er vanskelig å gi et konkret svar på hvor mange klager vi vil få som omhandler kameraovervåking på arbeidsplassen i 2022. Vi ser imidlertid at antall saker generelt øker fra år til år. Fra 2020 til 2021 var det en økning på 6 prosent. Vi regner med at økningen vil fortsette fordi personvern fortsetter å være i vinden.
[ Fam Irvoll: – Min bransje får lide veldig under at influensere har fått så mye makt (+) ]
