Innenriks

Frykter norske barn må sulte: – Nye grupper møter opp i køen for å få mathjelp

– Vi trenger strakstiltak for å sikre at barn ikke faller ut av aktivitet eller må gå sultne. Det sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som sammen med Unicef og FO krever handling av regjeringen i en krisetid for mange familier.

Dyrere strøm, dyrere mat, dyrt drivstoff og økende renter fører til at stadig flere nå har problemer med å klare de vanlige hverdagsutgiftene. Det går allerede utover barns helse og trivsel, konstaterer de tre organisasjonene.

– Idrettslag og andre frivillige aktører forteller om barn som spør om ekstra mat å ta med hjem, og om barn som ikke har råd til å betale for å være med på aktiviteter. Matsentralene forteller om økende pågang og problemer med å hjelpe alle. De ser at nye grupper møter opp i køen for å få mathjelp, forteller Gerhardsen.

– Var allerede i minus

– Vi har stor forståelse for at regjeringen står overfor et vanskelig budsjett nå. Likevel kan vi ikke la innsparinger gå ut over barna ved at deres familier ikke har råd til nok og sunn mat, eller at de ikke kan være med andre barn på aktiviteter, fortsetter generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Leder i FO (Fellesorganisasjonen), Mimmi Kvisvik, er svært bekymret for dem som allerede hadde minst å rutte med, før de mange krisene slo inn over oss.

– De som lever på de laveste økonomiske stønadene som minsteytelsen i trygden eller sosialhjelp, var allerede i minus. Vi kan bare tenke oss hvor mye i minus de er med den prisveksten vi nå ser, sier Kvisvik.

Også i Unicef er bekymringen stor.

– Utfordringene vi står overfor er komplekse, og særlig for barn som vokser opp i familiefattigdom er konsekvensene enorme, sier Kristin Oudmayer, direktør for Barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge.

115.000 barn tilhørte en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2020, ifølge SSB. Det tilsier at nær 12 prosent av alle landets barn vokser opp i fattige familier.

– FNs barnekomité har i sine siste merknader anbefalt Norge å sette av mer ressurser til bekjempelse av fattigdom. Dette var før situasjonen forverret seg, påpeker Oudmayer.

Krever fem strakstiltak

For å møte de økonomiske utfordringene mange barnefamilier sliter med, mener de tre organisasjonene at regjeringen nå må finne plass til følgende strakstiltak i kommende års statsbudsjett:

  • Økt barnetrygd.
  • Økte sosialsatser og bostøtte.
  • Fortgang i innføringen av gratis og sunn skolemat (I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den gradvis vil innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid).
  • Kommunale støtteordninger på kort sikt (og allerede fra i høst) for barnefamilier som har havnet i fattigdom, blant annet for å få barn inn i fritidstilbud.
  • Støtte til frivillige aktører som kan tilby gratis aktiviteter for barn.

– Du lever barndommen din her og nå og ikke om 2-3 år. Derfor haster det med strakstiltak, og så får heller utredninger gi oss mer langsiktige løsninger for kommende generasjoner, sier Kvisvik.

– Altfor lav altfor lenge

Når det gjelder barnetrygden ble den senest oppjustert for tre og to år siden. I mars 2019 økte den med 84 kroner til 1.054 kroner i måneden. I september 2020 ble den økt på nytt for barn under 6 år, med 300 kroner i måneden til 1.354 kroner.

– Barnetrygden er noe av det mest treffsikre vi gjør mot fattigdom, viser forskning, sier Gerhardsen.

– Økningen som kom for de minste har gjort en forskjell. Vi ser at det går bedre med gruppen med lav inntekt og små barn. Nå trenger vi en økning som gjelder for hele barne- og ungdomsgruppen fra 0 og opp til 18 år.

Dagens satser for sosialhjelp er forholdsvis like over store deler av landet, viser oversiktene til SSB for 2021.

For enslige er den månedlige støtten typisk på i underkant av 6.500 kroner. For samboere/ektepar er det som regel snakk om i underkant av 11.000 kroner i måneden.

Hvis den eller de som mottar sosialhjelp har barn, gis det et tillegg på vanligvis mellom drøyt 3.000 og 4.000 kroner, avhengig av alderen på barnet.

– Sosialhjelpen har vært altfor lav altfor lenge, sier Kvisvik.

– Økt sosialhjelp betyr at flere kan få rom til å leve normalt og bli i stand til å endre livssituasjonen sin.

9.000 kroner for lite

Referansebudsjettet til SIFO viser «et akseptabelt forbruksnivå» og hva som skal til for å følge offentlige helse- og kostholdsanbefalinger og delta i fritidsaktiviteter på en fullverdig måte. For å unngå fattigdom, rett og slett, fortsetter Kvisvik.

– Når de veiledende satsene for sosialhjelp ligger mellom 9.000 og 13.000 kroner lavere enn referansebudsjettet, sier det seg selv at vi låser familiene under fattigdomsgrensen.

– Vi vet at en stor økning i sosialhjelpen ikke er gjort i en håndvending. Derfor ber vi regjeringen se på hva de har gjort i Bergen. De har økt satsene hvert år med mål om å nå SIFO-satsene over en fireårs periode. Økonomiske kriser rammer spesielt dem som har det vanskeligst fra før. Derfor er det spesielt viktig å satse på sosialpolitikken i en krisetid.

SSBs oversikter viser at det var 119.432 personer som mottok sosialhjelp i fjor. Av dem var det 43.168 som hadde sosialhjelp som hovedinntekt.

Av de nær 120.000 som mottok sosialhjelp, var det 16.366 enslige med barn, og 13.966 par med barn.

– Uten støttetiltak er vi bekymret for at flere vil bli hjelpetrengende. Det er en spesiell situasjon vi er i nå, der nye grupper kan havne blant de sårbare og utsatte som vil trenge slik støtte, advarer Gerhardsen.

– Kan miste tilliten

Hvis regjeringen ikke responderer på de tre organisasjonenes ønsker, frykter de at det kan få store negative konsekvenser på sikt.

– Barn som vokser opp med følelsen av å være utenfor fellesskapet, kan raskt miste tilliten til at samfunnet byr på muligheter for alle. Fortsetter denne situasjonen vil det føre til enda større, synlige forskjeller i det norske samfunnet, sier Oudmayer.

– Å være fattig i et av verdens rikeste land skaper et utenforskap som vi som ikke har prøvd det, knapt nok kan forstå, sier Kvisvik.

Gerhardsen minner om at helse og økonomi henger tett sammen. Folk blir både fysisk og psykisk syke av å ha dårlig råd.

– Om flere dyttes over grensen fra en hverdag de klarer til en hverdag de ikke klarer, har det store menneskelige kostnader, men også store samfunnskostnader. Vi må gjøre det vi kan for at de økende prisene ikke skal få en slik effekt på sårbare familier at det går utover evnene til å ta vare på helsen, sier Gerhardsen.

Slik hun ser det, vil ikke det å innfri ønskene om strakstiltak ødelegge regjeringens planer om innstramminger i en vanskelig tid med mange utfordringer.

– Det er jo ikke økning i bostøtte eller gratis trening til barn som setter renta i spill. Dette setter vi vår lit til at statsminister Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen tar hensyn til, sier Gerhardsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen