Portrett

Motedesigner Fam fatale

Fam Irvoll elsker motesirkuset. Men synger gjerne ut om bransjens klovner og hønsehjerner.

– Herregud! Jeg forgår av pappesker!

Fam og en livlig hund tar imot Dagsavisen i leiligheten hjemme på Grünerløkka. Fam viser vei til kjøkkenet forbi et fjell av esker med plagg fra den forrige kolleksjonen, samt tusen andre ting.

– Jeg aner ikke hva det er i halvparten av disse, sier hun, og jeg skjønner at det kreative hodet er et annet sted akkurat nå.

På søndag skal hun ha catwalkvisning i Bjørvika – en splitter ny kolleksjon skal vises for Oslos moteinteresserte publikum. Temaet skulle egentlig være en lek med forskjellige stilepoker. Det var i hvert fall planen. Men så skjedde det noe. 25. juni ble to personer skutt og drept og flere skadet i et terrorangrep på London pub i Oslo.

Motedesigner Fam Irvoll

– Terroren mot Pride gjorde at jeg måtte tenke meg om når det gjaldt hva jeg ville fokusere på som tema. Dette er et miljø som er så close to my heart. Alt annet blir uvesentlig i forhold til så tragiske hendelser, sier Fam.

– Så jeg landet på å fokusere på kjærlighet denne gangen og har invitert flere helt ekte kjærestepar til å gå på catwalken.

Terroren mot Pride gjorde at jeg måtte tenke meg om når det gjaldt hva jeg ville fokusere på som tema.

—  Fam Irvoll

---

Fam Margrethe Irvoll (41)

Klesdesigner og illustratør

Utdannet ved moteskolen Esmod (2005) og Central Saint Martins (2008)

Har jobbet som assistent for Vivienne Westwood.

Ofte kalt kjendisenes favorittdesigner. Lady Gaga, Rihanna, Beyoncé, Tyra Banks, Paloma Faith, Lily Allen, Katy Perry, Pixie Geldof og Nicki Minaj er blant verdensstjernene som har stilt i Irvolls design.

Har deltatt i en rekke TV-program, både i Norge og England. Og ble godt kjent i Norge i programmet «Designerspirene».

Debuterte på Oslo Fashion Week i 2005.

I 2012 holdt hun første solovisning på London Fashion Week.

Har to døtre, Noelle (11) og Maude (5). Er samboer med filmregissør Patrik Syversen.

---

Viljesterk

Vi bestemmer oss for at det er lurt å ta bilder før regnet kommer – optimistisk nok tror vi begge på norsk sommerregn – og går ut i bakgården som ligner mer på en park eller diger hage med frukttrær og hønsegård. Fam benytter anledningen til å mate hønene som forsyner sameiet med ferske egg. Hun løfter en av dem opp, og den sitter motvillig i armkroken helt til jeg ber henne dra opp ermene på den rosa genseren og vise tatoveringene. Da begynner høna å flakse vilt.

– Egentlig så liker jeg sånne bilder der alt går skeis, ler Fam.

Motedesigner Fam Irvoll

Etter fotoshoot går vi inn på kjøkkenet, der Fam lager kaffe. Jeg setter meg ved veggen der hun har montert et lappeteppe av gamle familiebilder.

– Hvis du vil ha meg ut av komfortsonen, bare si noe pent til meg, det takler jeg ikke, sier Fam og jeg ser på ansiktsuttrykket at hun ikke koketterer. Etter eget sigende er hun «driit-dårlig på å ta imot komplimenter» og synes at det å pakke opp pakker foran folk på bursdager og julaften «er så cringe!». Alle som har vært på visningene hennes har sett det i praksis, hvordan hun kommer ut på catwalken toppen 20 sekunder for å ta imot applaus til tross for jubel og trampeklapp.

– Jeg er blitt bedre på det, men det krever fortsatt mye av meg.

Det er ikke det at hun ikke har selvtillit. For det har det ifølge Fam selv aldri skortet på. Da hun gikk på ungdomsskolen på Ris, og alle folka gikk i såkalte sosseklær, syntes hun at omgivelsene «så ut som et Pushwagner-bilde» og utviklet fort sin egen stil. Om hun hadde blitt ertet hadde hun ikke brydd seg.

– Det betyr ikke at jeg var en sånn type som gikk nedover gata og trodde jeg var så mye bedre enn alle andre. Jeg bare vet hva jeg vil. Og da vil jeg det. Jeg får tunnelsyn, jobber gjerne hele natta og bruker ikke masse tid på virvar.

Klesdesigner Fam Irvoll

Sånn har det vært fra hun var liten jente som kom hjem og forkynte at hun ville bli kunstløpstjerne.

– Jeg var vel rundt ni år og hadde vært på skøyter på Valle Hovin. Der så jeg en jente som tok piruetter og tenkte: OMG, det der vil jeg også lære.

Det var et ønske som ville fått de fleste foreldre til å fortvile. Men ikke familien til Fam.

– Både mormor og mamma var sånn: «Yess! Dette skal vi gå for, sammen!» ler Fam.

Damene i slekta

Familien er full av sterke, kreative og ikke minst danseglade kvinner. Fam peker på bildene på veggen: Mormor var norgesmester i swing på 1950-tallet. Mamma elsket å danse latinamerikanske danser. Så Fam kastet seg ut i isdansen med all den lidenskapen hun har når hun først går for noe. Trente hver dag. Studerte de store stjernene. Før hun la opp, konkurrerte hun i juniorklassen, gruppen under senior som er de beste i landet. Og mamma Tone tok dommerkurs.

– Jeg klarte å bli såpass god fordi jeg jobbet hardt og nektet å gi meg. Jeg var ikke så flink med armene, men ganske god til å hoppe. Mormor pleide å stå helt nede ved vantet og rope instruksjoner: «Rett deg opp i ryggen!» «Armene ut!»

Det finnes bilder av meg i kjempekjoler med verdens sureste tryne.

—  Fam Irvoll

På Åse og Finns danseskole på Furuset var opplegget som følger: Jentene satt langs den ene veggen og guttene langs den andre. Før dansen skulle guttene engasjere. Fam hatet det intenst, prøvde å gjøre seg så stygg som mulig for ikke å bli valgt. Men valgt ble hun så godt som alltid. Danseskoleåret sluttet alltid med ball i Arbeidersamfunnets hus, der danseparene entret salen i såkalt polonese – Fam med flott i tyllskjørt fra mormors hånd.

– Det finnes bilder av meg i kjempekjoler med verdens sureste tryne, ler hun.

– Det var nok andre som ville dette mer enn meg.

Motedesigner Fam Irvoll

Det var det også da Fam takket ja til å delta i TV 2s «Skal vi danse» i 2014.

– Jeg kunne jo ikke si nei til det, mormor og mamma hadde klikka. De sitter klistra hver gang det programmet går, ringer hverandre til og med underveis og skravler. «Herregud har du sett de armene??» «Nei, det der var ikke bra!». Sånn holder de på. Jeg prøver å minne dem om at det er et TV-program, men kommer nesten ikke til orde.

Vestkantjente fra øst

Hun har bodd overalt i byen. Tonsenhagen, Furuset, Torshov og Grünerløkka. Holmen og Røa.

– Så jeg syns jeg kan byen ganske godt. Vi flytta til Holmen akkurat da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Vi kom da fra Lilleborg, og jeg så med en gang at disse folka, de var annerledes. Så jeg tenkte ok, da må jeg også bli sånn. Du vil jo passe inn.

Motedesigner Fam Irvoll

Hvordan var det å bytte skole?

– Jeg kjente en av jentene i klassen fra kunstløp, så jeg var liksom ikke helt alene. Men det var faglig stor forskjell fra skolen jeg hadde gått på. På Lilleborg hadde jeg vært en av de flinke i klassen, men nå strevde jeg. Gjorde masse lekser, men det hjalp liksom ikke, sier hun og stopper opp litt.

– Men hvem er det egentlig som kan si de hadde det jævlig bra på ungdomsskolen? Det er en vanskelig tid for mange. Videregående ble en skikkelig glansperiode, men miljøet på ungdomsskolen … altså, alle så helt like ut. Som et Pushwagner-bilde. Jeg var jo en av dem, jeg også. Seilersko og Levi’s. Fruit of the loom-genser. Høyhalser med nål og bandana. Jeg lurer på om den stilen fortsatt gjelder der oppe i åsen? Sikkert! De mest snobbete hadde SNC-jakker, men ikke jeg. Etter hvert kom Chicago Bulls-genserne og skatestilen som jeg kjørte på med.

Motedesigner Fam Irvoll

Videregående på dramalinjen på Hartvig Nissen beskrives som en langt morsommere tid.

– Vi skulka og dro på Tiffani, ler Fam.

– I kjeller’n der hang Pushwagner i syrerus og dansa techno i baris. Av og til satte han seg med oss og snakka skit, skribla på alt fra aviser og servietter. Ett eller annet sted har jeg flere av disse skribleriene liggende, jeg sparte på dem. Signert og usignert. Det er mange fra Nissen som har sånne.

Til Wonderland

I 2000 var hun ferdig med videregående og dro på loffen i India, bodde på stranden, sov i hengekøyer og drakk bhang lassies i mange måneder. Hjemme satt mamma Tone og søkte på skoler. Westerdals, Esmod. Noe måtte jo datteren ha å gjøre når hun en dag kom hjem. Fam kom inn på Esmod.

Hva gjorde India med deg?

– Det gjorde meg til en skikkelig kikert-hippie en god periode. Etter det fulgte mange år med dreads, nye tatoveringer og bindi i panna. Jeg elsker fortsatt India – menneskene, lukten, fargene. Eksen som jeg dro sammen med, har vært tilbake, han sier det stedet vi bodde på er blitt som Granka nå. Helt gjennomkommersialisert.

Etter årene på den norske moteskolen Esmod, søkte hun seg videre til Saint Martins i London. Ville lære print og strikk. På fritida hang hun sammen med medstudentene på den legendariske klubben BoomBox og hjalp eldre studenter å sy ferdig kolleksjoner.

– Den kompetansen jeg hadde fått i Oslo, var helt overlegen. De som lærte bort modelisme på Saint Martin’s, er ikke i nærheten av så dyktige som Nils Christian Ihlen Hansen på Esmod. På Saint Martin trengte de heller ikke sy selv, de kunne betale andre. Så jeg sydde mot betaling.

Motedesigner Fam Irvoll

På BoomBox ble hun kjent med Gareth Pugh – for dem som ikke vet det, er han blitt en verdenskjent designer i dag – og da han satt og gråt over at han aldri kom til å bli ferdig med en kjole som skulle bæres av Kylie Minogue, hjalp Fam til.

– Etter å ha døgna med den kjolen, sovnet vi i senga hans i det huset han var med å okkupere, og sov helt til morgenen. Så sto vi opp, sydde ferdig og gikk vi på skolen. Sånn var den tida, alt gikk i ett.

Samtidig sydde hun egne kolleksjoner og dro hjem til Oslo for å vise på Oslo Fashion Week hver sesong. Helt siden debuten i 2005 ble det klart at hun skilte seg markant ut i havet av mer kommersielt tilpasset design. Inspirasjon hennes var alt som er gøy: lek, eventyr, sirkus, tivoli, kaker og godteri. Kritiske røster mente hun ikke var kommersiell nok. Men London hadde åpnet øynene hennes for en verden som var mye større og ikke lot seg hemme av norsk skepsis og snusfornuft. Og som Alice i Eventyrland ramlet hun ned i kaninhullet. Der møtte hun mange av de som i ettertid er blitt superstjerner i moten: Kate Moss, Alexander McQueen, Henry Holland, Gareth Pugh, Agyness Deyn og superstylisten Anna Trevelyan vanket alle på BoomBox. Alle har etter hvert gjort spennende ting og Fam er overbevist om at mye skyldes dette veldig spesielle miljøet.

– Det ble de beste årene i livet mitt, bortsett fra å få barn. Skolen var en ting, men jeg rakk også å være en del av new rave-bølgen. Når du har opplevd dette, ble Norge litt uviktig for meg.

Kjendissylistene Beagy Zielinski og Anna Trevelyan snappet fort opp hva som foregikk hos den norske designeren, og snart gikk internasjonale stjerner som Tyra Banks og Lady Gaga med kakebøyler. For dem som ikke vet hva det er, så er det kort fortalt en hårbøyle med pynt utformet som bløtkakestykker og cupcakes. Verden elsket det – i Norge var folk mer tilbakeholdne.

Motedesigner Fam Irvoll

Opplevde du at du ble tatt alvorlig i Norge?

– Aldri. I London ble jeg sett på som designer. De skjønner også sammenhengen mellom de tingene jeg gjør. Men med unntak av noen få dyktige motejournalister, så opplever jeg at Norge syntes jeg var en klovn.

Aktivist, ja visst

Hun har rukket å få to barn, starte opptil flere firmaer, blant annet et grafisk designbyrå og å etablere seg som illustratør. Og sy badedrakter av resirkulert havplast. Sistnevnte er blitt en kjempesuksess. Det er disse sideaktivitetene som får økonomien til å gå rundt. Likevel klarer hun ikke å slutte å designe klær og tilbehør, en får inntrykk av at det er der hjerteroten sitter. Når vi møtes, er det ennå noen uker til visning.

Vil du si det du gjør med klesdesign og visninger er politisk?

– Ja. Jeg er hundre prosent aktivist. Derfor blir det jeg gjør ofte politisk på en seriøs, men også litt tullete og humørfylt måte. Det er liksom det jeg kan bidra med, annet enn å skrive leserinnlegg i avisene.

Ja. Jeg er hundre prosent aktivist.

—  Fam Irvoll

Igjen streifer blikket opp mot anegalleriet på veggen. Hun kommer fra en arbeiderpartifamilie. Kona til bestefar satt på Stortinget. Mormor, Grete Irvoll, var den som foreslo retten til selvbestemt abort på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969.

– Det finnes faktisk et bilde av mormor der hun sitter og sigger på Arbeiderpartiets landsmøte, ler Fam.

– Selv stemmer jeg Rødt, så jeg er hakket mer radikal enn slekta.

Har ingen i familien reagert på at du vil inn i en så politisk ukorrekt bransje som motebransjen?

– Nei, faktisk ikke. De er veldig opptatte av glitz and glam også, både mamma og mormor.

Grete Irvoll

For dem som ikke vet det, er mormor også en av Norges flinkeste til å sy tyllskjørt. Og alle som har vært til stede på en av Fams motevisninger, vet at mamma Tone alltid er med og holder styr på hvem som skal sitte hvor – den såkalte seatingen på motespråket – og at det alltid sitter minst én tante på sidelinjen og heier.

– Hele familien er full av masse bråkete, morsomme damer. Det skal litt til å bli hørt, det er mye kakling når vi møtes, ler Fam.

Motebransjen er i endring, og Fam er blitt enda mer overbevist om at hennes designvisjon, med håndverkspreget design og langsom produksjon har truffet godt, mye bedre enn da hun forsøkte å lage hettegensere med print.

– Ja, det er for mye klær i verden, og det er for mye likt. Derfor er det viktig at vi som jobber med mote, også tenker nytt om volum, gjenbruk og design.

En krevende tanke for en klesdesigner?

– Jo, men altså … vi må ha klær, og alt trenger ikke ha en politisk tanke bak. Vi trenger bare ikke en million hettegensere til. Derfor ønsker jeg ikke masseprodusere bare for å tjene penger. Klesdesign er min pasjon, og jeg investerer masse tid og penger i å kunne lage couture, men noen av plaggene blir også produsert opp etter hver kolleksjon. Men mitt mål har aldri vært å bli rik. Jeg jobber med dette fordi jeg ikke kan gjøre noe annet. Jeg må tegne, sitte og pirke for å trives. At det kommer litt penger fra det, er strålende, men det har tatt 15 år.

Det er edelt?

– Du, hadde målet vært å bli rik, så hadde jeg klart det. Men mitt mål er å kreere og skape noe som jeg selv ikke har sett før.

Dra til bloggsberg

Da hun holdt sin første visning i fjor, etter at samfunnet åpnet opp etter pandemien, ble det rene reunionstemningen på gamle Deichmann. Catwalken var befolket av en broket forsamling modeller og artister, mange av dem Fams egne venner. Det gjorde visningen til en performance som handlet om veldig mye mer enn klær.

Motedesigner Fam Irvoll

– Sånn synes jeg det må være. Eller … man må ha en følelse når man går fra en visning. All kunst må ha substans, men jeg syns mye mote mangler det.

Hvordan da?

– Det er mye fast fashion som bare er klær, liksom. Jeg har rukket å leve i denne verdenen her før dette skjedde. Før bloggerne kom. Jeg syns jo bloggerne og influenserne har ødelagt mye i moteverdenen. Og ja, det mener jeg virkelig. Jeg syns min bransje får lide veldig under at influensere har fått så mye makt.

Jeg syns min bransje får lide veldig under at influensere har fått så mye makt.

—  Fam Irvoll

Men de har også gjort at mote får mye mer oppmerksomhet enn tidligere?

– Selvfølgelig finnes det unntak, og det finnes noen bloggere jeg følger og leser, som for eksempel Stylebubble. Jeg er bare så lei av at det er mye uten substans som tar ekstremt mye plass. Ofte blir seriøse, interessante og gjennomtenkte artikler erstattet med folk som har kledd på seg matchende klær og poserer i håp om å leve av å kle på seg. Det synes jeg er veldig kjipt. Jeg savner det ekte, litt mindre overfladiske som har bedre fokus på hva mote egentlig er.

– Det er en slags demokratisering av media i dette også, at alle kan slippe til med sin mening?

– Det finnes mange flinke influensere, både i Norge og utlandet, så jeg skal ikke slenge alle inn i samme bås. Men det er helt insane, dette higet etter å være et kjent fjes, leve av å være seg selv med mindre du bringer noe eksepsjonelt to the table. Tar deg en utdannelse, står for noe ekte, har noen politiske meninger koblet til moteinteressen. Come on!

---

5 favoritter

Bok: Gine Cornelias «Åtte». Den er helt rå.

Film: Brasil. Fargene, folka. Tullete, gøyal og politisk. Men er vokst opp med kostymefilmer fra Hollywoods gullalder også. Som «Oklahoma!». Da sitter mormor og jeg og synger sammen.

Musikk: Jazz! Om jeg måtte høre på én musiker resten av livet så er det Stan Getz. Hører på jazzradioen hele tiden.

Mat: Meze, blanding av alt, Midtøsten-vibe.

Sted: India. Og Køben. Eller kanskje Brussel. Var der sammen med mannen min for første gang i år og må si det var en sjokkerende kul by.

---

Mer fra: Portrett