Innenriks

– Jeg gikk gjennom 30 timer med frykt

Tyske Kira Hoffmann satt i 30 timer på glattcelle etter sivil ulydighet. Det kan innebære brudd på internasjonale avtaler, mener jusprofessor Hans Petter Graver, men Oslopolitiet forsvarer fengslingen.

22. juni satte Kira Hoffmann seg ned på E18 ved Slependen sammen med flere andre fra organisasjonen «Stopp oljeletinga!», og sperret dermed for trafikken på veien.

– Aksjonistene fikk pålegg om å fjerne seg, men det ønsket de ikke. Da ble de fjernet av politiet. Det var totalt fem personer som satt der, som nå blir kjørt til arresten, fortalte operasjonsleder Svein Christian Lie ved Oslo politidistrikt til NTB samme dag.

Hoffmann ble sittende i godt og vel ett døgn i arresten, forteller hun, noe politiinspektør Morten Reppen ved Oslo politidistrikt bekrefter til Dagsavisen.

– Den 12 minutter lange veiblokaden førte øyeblikkelig til 30 timer på glattcelle, en bot på 20.000 kroner, en kommende rettsak som kan føre til at boten blir enda høyere, og risiko for deportering til hjemlandet mitt, Tyskland.

– Denne behandlingen er helt urimelig, mener Hoffmann, som omtaler oppholdet på glattcella som «30 timer med frykt».

Viser til Høyesterett

Jusprofessor Hans Petter Graver ved institutt for privatrett ved Universitet i Oslo er både enig og uenig i at Hoffmann ble behandlet urimelig.

– Dette er en typisk sivil ulydighetsaksjon. Selv om formålet er aktverdig, ligger det i sakens natur at sivil ulydighet ofte blir møtt med straff fra samfunnets side, påpeker Graver.

– Høyesterett har nylig behandlet en sak om sivil ulydighet i forbindelse med en lignende aksjon fra Extinction Rebellion. Her ble det understreket at ytringsfriheten ikke verner bevisste brudd på lover og regler og å forstyrre ferdselen ut over det som er uunngåelig ved en demonstrasjon, fortsetter Graver.

Han opplyser videre at Høyesterett mener at straffen for slike aksjoner i utgangspunktet bør være en bot på 20.000 kroner.

– Det er også hjemmel for pågripelse og preventiv arrest, det vil si å holde aksjonister så lenge at de ikke bare kan gå tilbake og fortsette aksjonen, forteller Graver.

– Politiet har også litt slingringsmonn for å ordne de praktiske forholdene i forbindelse med arresten. Fra andre tilsvarende saker har domstolene akseptert at demonstranter blir sittende i arrest til utpå kvelden samme dag.

Jusprofessor Hans Petter Graver mener fengslingen av Kira Hoffmann kan ha vært i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EØS-avtalen.

Brudd på avtaler?

Når det gjelder antallet timer Hoffmann ble sittende fengslet, mener Graver likevel at politiet kan ha gått for langt.

– En fengsling som varer i 30 timer, synes uproporsjonal og i strid med EMK, artikkel 5, sier Graver.

Det han viser til er det som handler om retten til personlig frihet og sikkerhet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Når vedkommendes identitet er bragt på det rene, er det vanskelig å akseptere en så lang fengsling, selv om det er snakk om en utlending, fortsetter Graver.

– Siden det er snakk om en EØS-borger (alle som er statsborgere av EU- eller EFTA-land) er forfølgelse og fullbyrdelse ikke noe problem, og forskjellsbehandling av personer på grunn av nasjonalitet er forbudt etter EØS-avtalen. Her kan det således se ut til at politiet har brutt både EMK og EØS-avtalen, konkluderer Graver.

Politiinspektør Morten Reppen ved Oslo politidistrikt ser annerledes på det.

– Straffesaken mot Hoffmann ble avsluttet cirka seks timer etter at hun ble tatt med til arresten, i og med at hun da fikk forkynt et forelegg på 17.000 kroner. Grunnen til at hun ikke ble dimittert, men sittende i cirka ett døgn til, var for å undersøke om vilkårene hennes for opphold i Norge var til stede, eller om det var grunnlag for utvisning eller bortvisning, forteller Reppen.

– Hensikten var å få en beslutning på dette fra UDIs hastevakt, men det var det ikke kapasitet til, så da ble det besluttet å løslate henne.

– Jeg mener denne saken er håndtert effektivt, sier Reppen.

Saken fortsetter under videoen.

– Sjekket hver time

Kira Hoffmann kunne ikke ha vært mer uenig.

– I 30 timer ventet jeg i uvisshet. 30 timer med konstant videoovervåking. Hver time sjekket en politibetjent meg – selv når jeg var på toalettet. Jeg gikk gjennom 30 timer med frykt, og visste aldri hva som umiddelbart ville skje, forteller Hoffmann.

– I 30 timer ble jeg behandlet som en kriminell – bare fordi jeg hadde forsøkt å få den norske regjeringen til omsider å gjøre noe for å avverge klimakatastrofen vi står foran, ved å stanse videre oljeleting.

– Ja, vi blokkerte E18, men vi gjorde det på et sted hvor bilene allerede sto nesten stille. Vi valgte det stedet fordi vi ikke ville forårsake skader eller ulykker. Og vi hadde en avtale om at ambulanser skulle slippes forbi, påpeker Hoffmann.

Den tyske 25-årigen har nylig avsluttet et semester ved Universitetet i Oslo som utvekslingsstudent. Til vanlig studerer hun «Geography of Global Change», som omhandler ulike aspekter ved miljøtrusselen – spesielt klimaendringer, i Freiburg i Tyskland.

I løpet av timene i arresten, ble Hoffmann gjentatte ganger forespeilet muligheten for at hun raskt kunne bli sendt ut av Norge, forteller hun. I midten av juli reiser Hoffmann uansett hjem til Tyskland, men i slutten av august er hun tilbake i Norge igjen.

– I en nødsituasjon

– Jeg fikk en bot som var på 17.000 kroner hvis jeg betalte den innen fem dager. Etter det økte den til 20.000 kroner, fram til rettssaken.

– Så du har ikke betalt boten?

– Jeg har ikke betalt den fordi jeg mener at det ikke er riktig å gi meg en så høy bot når det eneste jeg prøvde å gjøre var å påpeke at vi er i en nødsituasjon med tanke på klimakrisa, svarer Hoffmann.

– FNs generalsekretær António Guterres sa for noen uker siden at «klimaaktivister blir omtalt som farlige radikale, men det virkelig farlige radikale er landene som øker produksjonen av fossilt drivstoff». Men jeg blir behandlet som en kriminell selv om jeg forsøker å stanse oss fra å gå i søvne inn i klimakatastrofen. Det er grunnen til at jeg vil ta saken min til retten.

– Kunne du ikke ha advart mot klimakrisa på andre måter enn ved sivil ulydighet?

– Jeg vet ikke hvordan vi ellers kan skape oppmerksomhet om hvor mye dette haster, svarer Hoffmann.

– De seneste årene har jeg deltatt i et stort antall lovlige aktiviteter, både nasjonalt i mitt hjemland Tyskland, og internasjonalt.

Hoffmann nevner i den anledning underskriftskampanjer, protestaksjoner, pengestøtte til naturvernorganisasjoner, organisering av klimaarrangementer, frivillig arbeid og også annet arbeid på feltet.

– Ikke annet valg

– Nå har jeg innsett at denne prosessen tar for lang tid, fortsetter Hoffmann.

– Jeg vil påstå at alle muligheter er blitt prøvd og at i de årene jeg har gjort dette, har utviklingen i klima- og naturkrisa kontinuerlig gått feil vei, med eskalerende hastighet. Nå mener jeg at situasjonen er blitt så alvorlig at jeg ikke har noe annet valg enn å ty til ikke-voldelig sivil ulydighet.

Jusprofessor Hans Petter Graver tror veiblokaden som Hoffmann var med på, kan bli sett på med andre øyne etter hvert.

– Mye tyder på at ettertiden vil bedømme disse aksjonistene annerledes enn det rettsapparatet gjør i dag, sier Graver.

– Samfunnet har i mange tilfeller i ettertid mye å takke aksjonister for, de som utsatte seg for straff ved å demonstrere for saker som viste seg å være viktige og riktige. Fra norsk historie kan jeg nevne aksjonene for Mardøla- og Alta-vassdraget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen