Byttet ut lek med skjerm

Samtidig var det så mange som seks av ti barn og unge som begynte å bruke mer tid på sosiale medier og skjermaktiviteter i perioden Norge var nedstengt, går det fram av en ny rapport fra NINA – Norsk institutt for naturforskning.

– Det er viktig å følge opp disse urovekkende funnene for å finne ut om dette er en varig trend, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Han frykter betydelige negative helsemessige konsekvenser hvis barn og unge forblir sittende innendørs.

Negativ trend økte

– Vi vet at store deler av befolkningen allerede før pandemien var mindre fysisk aktive enn helsemyndighetenes minimumsanbefalinger. Om aktivitetsnivået går ytterligere ned, blir redusert livskvalitet og samfunnets helsekostnader enda større, advarer Dåsnes.

– Det er også godt belegg for at uteaktivitet og naturopplevelser er vesentlig for den psykiske helsa. Med de store utfordringene også på dette feltet, ikke minst blant ungdom, kan konsekvensene også her bli formidable, fortsetter han.

Utgangspunktet for NINA-rapporten er intervjuer med 1.002 foreldre fra hele Norge som har ett eller flere barn i alderen fra seks til og med 19 år.

– Vi ønsket å få informasjon om hele barndomsperioden, forklarer seniorforsker Vegard Gundersen ved NINA om aldersutvalget.

NINA har laget den nye rapporten for Friluftsrådenes Landsforbund, som igjen har fått et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å se nærmere på barn og unges fritidsaktiviteter.

– Nå er jo pandemien så godt som overstått. Vet dere om mange barn og unge fortsatt er mindre utendørs enn før?

– Undersøkelsen omfatter to perioder, ved nedstengningen og ti måneder inn i pandemien. Den negative trenden økte da noe, fra 35 til 38 prosent som var mindre utendørs enn før. Det er bekymringsverdig, for vi vet at det tar tid å endre et atferdsmønster, svarer Gundersen.

[ Farlig område! Lekeplass ]

Større sosiale forskjeller

– Hvorfor var det så mange barn og unge som begynte å oppholde seg mindre utendørs?

– Foreldrene var redde for at barna skulle bli smittet, svarer Gundersen.

– Smittefaren gjorde det også enklere for foreldrene å akseptere at barna brukte mer tid på skjermaktiviteter, fortsetter han.

Samtidig var det andre foreldre som responderte annerledes på pandemiutfordringen. Sju prosent av barna og de unge begynte nemlig å være mer utendørs ved starten av pandemien, og ti måneder inn i den var 15 prosent av dem mer ute.

– De sosiale forskjellene ble større, konstaterer Gundersen.

– Foreldre som er interesserte i å være aktive utendørs og dra på tur med familien i naturen, klarte ikke bare å opprettholde denne interessen, men fikk også nye muligheter til det, blant annet på grunn av nye ordninger som hjemmekontor, forteller han.

– Foreldre som mangler den samme drivkraften, er i mye større grad avhengige av organiserte aktiviteter for at barna skal komme seg ut av huset. Da disse aktivitetene stengte ned, klarte de ikke å finne på noe annet i stedet. Det var få barn som fikk nye hobbyer, og i stedet økte skjermaktiviteten voldsomt.

Ifølge undersøkelsen var det 62 prosent av barna og ungdommene som begynte å bruke mer tid foran skjermen.

15 prosent av barna og ungdommene begynte med en ny hobby eller aktivitet under pandemien, men samtidig var det 23 prosent som sluttet med fritidsaktiviteter.

[ Snarveien til en aktiv fritid ]

Viktig av flere grunner

Også prosjektleder Ingrid Wigestrand i Friluftsrådenes Landsforbund er opptatt av sosiale forskjeller.

– Vi vet at det er store forskjeller i helse i befolkningen knyttet til sosiale forskjeller. Denne undersøkelsen tyder på at de vil øke om funnene i undersøkelsen er en varig trend, sier Wigestrand.

Hun understreker at lek og andre aktiviteter utendørs er av stor betydning for de yngste på mange vis.

– Det er svært viktig for barns utvikling, motorisk og fysisk, men også psykisk, at de leker ute i variert miljø. Det gjør at de tilegner seg grunnleggende ferdigheter og får et forhold til natur og miljø. Uteaktivitet gjør barna mer robuste ut fra flere aspekter, påpeker hun.

– Tidlig introduksjon til friluftsliv og tilegning av grunnleggende ferdigheter, legger dessuten grunnlaget for friluftsliv både i barndommen og gjennom hele livet.

– Er all tid utendørs av det gode?

– Vi mener at alle barn og unge – og voksne for den del – har svært godt av å være ute, for egen helse og trivsel. I dagens samfunn er det definitivt utetid som er minimumsfaktoren. Så vår generelle oppfordring er å være mer ute. Men om en setter det på spissen og spør som du gjør, om enhver tid utendørs er av det gode, så fins det også her grenser. Noe spising, soving, lekselesing og andre aktiviteter utøves best inne, svarer Wigestrand.

[ – Neste helseminister får en krevende jobb ]

– Viktig å følge opp

– Burde nedstengningen av Norge blitt håndtert på en annen måte av hensyn til barn og ungdom?

– Vi vil ikke kritisere myndighetene for tiltak som ble satt raskt i verk ut fra det kunnskapsgrunnlaget en da hadde, svarer Morten Dåsnes.

Sett i ettertid burde nok anbefalingene om uteaktivitet likevel ha vært tydeligere, mener han.

– I stedet for generell nedstenging/begrensing av organisert aktivitet, kunne en vurdert sterkere differensiering og faktisk stimulert uteaktivitet som ikke medfører direkte kroppskontakt, sier Dåsnes.

– Det kunne også kommet enda sterkere anbefalinger til skolene om å bruke naturen som læringsarena, slik at skoleaktiviteten i større grad kunne ha blitt opprettholdt som normalt.

– Hva mener dere bør gjøres nå, i lys av undersøkelsen?

– Det er viktig at myndighetene på alle nivå samarbeider med friluftsorganisasjonene om å styrke aktivitetstilbudet for barn og unge, og vektlegger varige tilbud over tid, svarer Dåsnes.

– Videre mener vi det er viktig å følge opp disse urovekkende funnene for å finne ut om dette er en varig trend, eller om barn og unge nå kommer tilbake til uteaktivitet på minst samme nivå som før pandemien.

– Trendene vi ser innen utelek og friluftsliv samsvarer med lignende nedgang innen den organiserte idretten, og det er behov for at disse trendene ses i sammenheng, tilføyer Wigestrand.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen