Innenriks

Kamerafeller avslører stadig flere villsvin i norsk natur

Viltkameraer brukt til forskning har snart foreviget en kvart million dyr. Stadig flere av dem som blir fotografert eller filmet er villsvin.

– Akkurat nå er det vel villsvinene som overrasker oss mest. De siste par årene har det vært en sterk økning av antall observasjoner av villsvin, særlig i Hedmark, forteller seniorforsker John Odden ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Startet i 2010

Forskningsprosjektet SCANDCAM ble igangsatt i 2010 for å overvåke gauper.

– Tradisjonelt overvåkes antallet gauper ved hjelp av spor i snøen. I deler av landet har det de siste årene vært variabelt og til dels manglende snødekke gjennom vinteren. SCANDCAM startet derfor med viltkameraer for bistå i overvåkingen av gauper i ulike deler av Norge, forteller Odden.

Men snart viste det seg at det ikke bare var gaupene som «stilte opp» for viltkameraene.

– Etter hvert så vi at vi fikk mange bilder av andre arter enn gaupe. Prosjektet utviklet seg derfor til et sett med prosjekter som samler relevant kunnskap om overvåking av større deler av pattedyrsamfunnet i skog, forteller Odden.

– Et viktig spørsmål for miljøforvaltningen er å få tall på bestandsendringer og geografisk fordeling hos pattedyrartene der man i dag kun har tilgang på fellingsstatistikk fra jegere. Dette gjelder eksempelvis arter som rådyr, mellomstore og mindre rovdyr og hare. Store sammenhengende nettverk av viltkameraer kan benyttes til å fange opp trender i bestander over tid, påpeker han.

500 viltkameraer

For er det noe dyrelivet i norske skoger ikke er, så er det at det er statisk.

– Norske skoger har sett store endringer i artsutbredelse i løpet av forrige århundre. Elg og rådyr returnerte til de fleste områder fra 1920-tallet, og store rovdyr har fått lov til å reetablere seg i enkelte deler av landet siden 1980-tallet. I dag ser vi en massiv ekspansjon i utbredelsen av hjort og en rekolonisering av villsvin i Sørøst-Norge, påpeker Odden.

SCANDCAM har siden 2010 hatt «kamerafeller» på 1.700 steder i Norge, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Per dags dato er det utplassert rundt 500 viltkameraer i Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet og Viken. I tillegg får NINA bildedata fra flere hundre viltkameraer i Sverige, som driftes av den svenske miljøforvaltningen.

– SCANDCAMs nettverk av viltkameraer brukes nå til å følge utviklingen i antallet og utbredelsen av villsvin i Norge på oppdrag fra Landbruksdepartementet og Miljødirektoratet. Viltkameraene viser at hovedutbredelsen av villsvin finner vi i dag langs svenskegrensa fra Halden i sør til Elverum i nord, med den tetteste bestanden helt i sør, forteller Odden.

Flere bruksområder

Det er blitt observert klart flest villsvin på viltkameraene i kommunene Halden og Aremark.

– De siste par årene er det observert stadig flere i Våler, Åsnes og Elverum kommune i Innlandet. Det er også gjort observasjoner på viltkamera i kommunene Rømskog, Marker, Fet, Åmot, Trysil og Rendalen. Vi har observert ynglinger av villsvin i kommunene Aremark, Halden, Elverum og Våler.

Det er likevel ikke bare antallet dyr av ulike arter som viltkameraene avslører.

– Viltkameraene kan benyttes til å fange opp fremmede arter, som sørhare, dåhjort og mårhund. De kan også benyttes til overvåking av viltsykdommer som etterlater synlige ytre tegn, for eksempel sykdommer som påvirker pelsen til dyrene, opplyser Odden.

– Et eksempel er reveskabb som forårsakes av en midd som borer seg inn i revens hud og legger egg. Vi har benyttet kamerafeller for å undersøke utbredelse og utvikling i reveskabb i en rødrevbestand i Sørøst-Norge.

Odden kan også fortelle om prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, som benytter data fra viltkameraene til å studere effektene av menneskelig forstyrrelser på ulike dyr i skogen.

– Vi bygger ned natur som aldri før, sier Odden.

Også de mer ubarmhjertige øyeblikkene fanges opp av viltkameraene. Her er en gaupe ved siden av en drept hjortekalv.

Klimaendringer

Viltkameraene kan også ha en funksjon når det gjelder å dokumentere konsekvenser av klimaendringene. NINA har flere prosjekter i gang som benytter data fra viltkameraene til å undersøke hvordan klimatiske variasjoner vil påvirke periodiske hendelser i livssyklusen hos ulike pattedyr.

Han nevner tidspunktet for pelsskifte hos hare som et eksempel på dette. Den endrer fargen på pelsen fra brun om sommeren til hvit om vinteren, som flere andre pattedyr i nordlige og høytliggende områder. Men klimaendringene fører til færre dager med snødekke. Hvis haren da er hvit, kan den bli enklere å oppdage for rovdyrene.

– Vi bruker observasjoner fra våre viltkameraer til å studere i hvilken grad pelsskifte hos hare følger endringene i snødekke og temperatur, forteller Odden.

Sletter mennesker

– Hvor mange bilder har viltkameraene tatt av dyrelivet vårt?

– Vi har registrert 7.856.182 bilder og filmer av dyr. Det tilsvarer 232.496 ulike observasjoner eller passeringer av dyr. Det blir jo mange bilder hver gang dyrene passerer, svarer Odden.

– Er det planer om å utplassere flere viltkameraer?

– Sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er vi i gang med å sette opp nye viltkameraer i sørlige deler av tidligere Hedmark. Vi vil dermed få et sammenhengende nettverk av viltkameraer fra Østerdalen ned til Halden.

Viltkameraene utløses av en kombinasjon av varme og bevegelse foran kameraene, men turgåere, bærplukkere og jegere trenger ikke å være redde for å bli del av bildebasen til NINA, forsikrer Odden.

– Personvernhensyn er ivaretatt. NINA har i dialog med Datatilsynet laget rutiner for kameraovervåking og utviklet egen programvare som bruker kunstig intelligens og bildegjenkjenningsteknologi til automatisk sletting av menneskebilder.

Bred finansiering

SCANDCAM-prosjektet til NINA drives i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), og finansieres av Miljødirektoratet og Naturvårdsverket i Sverige, samt en rekke statsforvaltere, rovviltnemnder og fylkeskommuner.

Ulike delprosjekter gjennomføres i samarbeid med andre universiteter og høgskoler. Arbeidet i felten skjer gjennom bruk av lokale krefter organisert av fylkeslag av NJFF og andre naturinteresserte.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!

Mer fra Dagsavisen