Innenriks

Griseavsløringene: – Det de kaller uvarslede tilsyn, er ikke uvarslet

Mattilsynet har satt i gang tidenes største kampanje med uvarslede tilsyn i norske grisefjøs. Dyrevelferdsrådgiver Norun Haugen mener den ikke er troverdig.

– Mattilsynet kommuniserer misvisende med forbrukerne. Det de kaller uvarslede tilsyn, er ikke uvarslet. Det har vært massiv varsling i forkant, og det er problematisk, sier Haugen.

I fem år gjorde Haugen skjulte opptak i norske grisefjøs for å dokumentere hva slags forhold dyrene levde under. Hun jobbet som avløser på mange ulike gårder og byttet stadig navn for ikke å bli avslørt. Det hun fant i fjøsene, ble til dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» som ble vist på NRK Brennpunkt for to år siden. Dokumentaren viste mishandling av dyr og grove lovbrudd. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) varslet oppvask og uttalte at hun både var sint og skuffet. Kjøttprodusentene lovet også full opprydning.

NRK-avsløringene

Nylig kom NRK med nye avsløringer. Denne gangen med opptak og bilder fra aktivistgruppen Nettverk for dyrs frihet. Bildene viser griser som sklir rundt i møkk, griser med sår og avbitte haler, griser som står innesperret. Avsløringene har ført til kraftige reaksjoner og opposisjonen kalte landbruksminister Bollestad inn på teppet.

I Stortinget sist onsdag ble ministeren møtt med hard kritikk. Bollestad sa at svinenæringen står samlet om å bedre dyrevelferden. Hun viste til Mattilsynets pågående kampanje med uvarslede tilsyn, som er den største kartleggingen av dyrevelferd i svinebesetningene noensinne. Mattilsynet mener selv at denne kartleggingen vil gi et riktig bilde av forholdene i norske grisefjøs. Tilsynskampanjen startet i januar i år og har vært planlagt lenge. Før kampanjen startet, mottok svineprodusentene et informasjonsbrev:

«Mattilsynet har en nasjonal tilsynskampanje for å kartlegge velferden for svin. Vi sender deg denne informasjonen så du skal kjenne til kampanjen og vite hvordan du kan forberede deg.»

Mattilsynet har som mål at flest mulig av tilsynene med dyrevelferd skjer uten varsling, men det har likevel vært praksis å informere bøndene godt før slike uvarslede tilsyn. For tre år siden mottok alle slaktegrisprodusentene i Rogaland en SMS før Mattilsynet startet en kampanje med uvarslede tilsyn. I tekstmeldingen sto det:

«Til alle svineprodusenter i Rogaland. Vi planlegger uanmeldt tilsyn hos alle slaktegrisbesetninger. Vi vil bl.a. se på halesår, rotemateriale og behandling/oppfølging av syke og skadde dyr.»

Haugen som jobber som dyrevelferdsrådgiver, mener praksisen med å varsle om uvarslede tilsyn er uheldig.

– Når det gjelder den siste kampanjen, har næringen hatt to år på å forberede seg. Det er sendt ut brev til alle svineprodusentene. Da blir det et helt feil å si at dette er uvarslede tilsyn.

Mattilsynets dialog med grisenæringen

Hun er også sterkt kritisk til at Mattilsynet selv skriver at de skal ha «god dialog» med næringen og andre aktører «både før og underveis i kampanjen».

– Kjøttbransjen har fått komme med mange innspill til selve utformingen av kampanjen og hva inspektørene skal kontrollere på gårdene. Inspektørene som skal dra på tilsyn, er også blitt kurset av Norsvin i praktisk griseproduksjon som en del av forberedelsene til tilsynskampanjen.

Norsvin er et samvirkeforetak som eies av norske svineprodusenter. Selskapet driver avlsarbeid på svin.

Selv om Mattilsynet har som mål at flest mulig av tilsynene skal være uvarslede, viste fjorårets tall at nesten 70 prosent av tilsynene i grisefjøs var varslet på forhånd. I NRK-saken kom det også fram at det er lite oppfølging etter tilsyn der det oppdages alvorlige brudd på dyrevelferdsloven og at grisebønder som har brutt reglene gjentatte ganger, kan holde på i årevis.

– Jeg har fulgt med på Mattilsynets virksomhet siden 2014. Mitt inntrykk er at næringsinteressene blir vektlagt i stadig større grad. Det svekker uavhengigheten til Mattilsynet, sier Haugen.

Hun mener det er på høy tid at noe gjøres og viser blant annet til Riksrevisjonens rapport fra 2019 om alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket, der det ble rettet hard kritikk mot Mattilsynet. Det ble blant annet vist til at det tar for lang tid før det gjennomføres ny inspeksjon etter at det er påvist alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen konkluderte også med at Mattilsynet i liten grad tar i bruk de strengeste virkemidlene.

– I tillegg til at det må være reelle uvarslede tilsyn, mener jeg også at virkemiddelbruken og reaksjonene er for svake. Det har tre ulike revisjonsrapporter vist. Mattilsynet må reagere kraftigere på lovbrudd, og det må være lavere terskel for å avvikle etter gjentatte lovbrudd, sier Haugen.

Vil ha nytt dyretilsyn

Hun mener det bør opprettes et eget dyretilsyn som overtar ansvaret for dyrevelferd og at tilsynet bør legges under Klima- og miljødepartementet.

– Det ville sikret et uavhengig tilsynsorgan som prioriterer dyrevelferden, sier Haugen.

Hun mener også at myndighetene må se på hva som faktisk er lovlig i dag og at selve regelverket må endres.

– Hovedproblemet er det industrialiserte husdyrholdet, med høyt effektivitetspress og svakt regelverk. Det mest lønnsomme i dag er å holde grisene på trang plass i betongbinger. Bøndene må få investeringsmidler så de kan tilby grisene uteareal og et bedre innendørsmiljø, der grisene får større plass i bingene og mer å sysselsette seg med. Det trengs også en regulering av griseavlen. En slaktegris legger i dag på seg over én kilo om dagen og dette går ut over beinhelsa deres. Purkene får unaturlig store kull, noe som gjør dem tynne og utmattet. Grisene presses for hardt under dagens system, og det går utover dyrevelferden, sier Haugen.

Mattilsynets svar på kritikken

Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet, tilbakeviser at de kommer med misvisende informasjon om tilsynskampanjen og mener de har god dekning for å kalle tilsynene uvarslede.

– Bonden vet ikke når vi kommer eller om vi kommer, før vi står på tunet. Samtidig bidrar informasjon om kampanjen til økt oppmerksomhet for alle som er opptatt av god dyrevelferd, sier hun og legger til:

– Åpenhet om kravene og kampanjen, mener vi bidrar til at alle svinebønder jobber for å ha god dyrevelferd fordi de vet vi kan komme på tilsyn. Hvis samtlige svinebønder sørger for å oppfylle kravene, så er vel ingenting bedre enn det?

Midttun Godal sier det er et generelt prinsipp hos Mattilsynet at de skal være tydelig på det som står i regelverket og at de skal veilede om kravene.

– Men hvorfor må dette gjøres i forbindelse med tilsynskampanjer?

– Vi veileder generelt også utenfor kampanjer, men vi mener at kampanjene gir oss en mulighet til å synliggjøre de viktigste kravene i regelverket. Det er både bonden, næringen og ikke minst grisene tjent med.

– Hvorfor legger dere opp til tett dialog med sentrale aktører i næringen når dere jobber med uvarslede tilsyn?

– Det er jo sånn at det er ulike aktører som skal sikre god dyrevelferd. Vi mener det er avgjørende å ha god dialog med både bøndene og næringen for å klare det. Men det er forskjell på dialog og diktat. Vi har dialog, men er uavhengige og selvstendige i vårt tilsynsarbeid.

– Hvorfor ble inspektørene i Mattilsynet kurset av en stor aktør som Norsvin i praktisk griseproduksjon før kampanjen?

– Vi har veldig mange høyt utdannede inspektører. Mange er veterinærer, som kan kravene til god dyrevelferd. Men det skjer en utvikling i næringen, og det er viktig å forstå utviklingen i produksjonsmetoder for å sikre at regelverket og tilsynet er relevant.

– Dere har som mål at flest mulig av tilsynene skal være uvarslede, hva er forklaringen på at andelen uvarslede tilsyn har sunket de siste årene?

– Så langt i år er andelen uvarslede tilsyn på 65 prosent. Dette er en markant økning fra tidligere år. I 2017 og 2018 hadde vi en regional tilsynskampanje med mange uvarslede tilsyn, som trakk opp andelen, men vi er nå høyere enn det. 2020 var som vi alle vet et spesielt år med pandemi og dermed lavere tilsynsaktivitet generelt, og det var i større grad varslede tilsyn av smittevernhensyn.

Til kritikken mot at reaksjonene fra Mattilsynet ikke har vært kraftige nok mot dem som begår alvorlige lovbrudd, svarer Midttun Godal:

– Mattilsynet har siden 2019 jobbet med en mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, med mål om varig bedring eller avvikling. Vi jobber målbevisst for å bli bedre til å finne de gårdene der det er størst sannsynlighet for å finne alvorlige regelbrudd.

Ifølge direktøren kan Mattilsynet sjelden «med loven i hånd gå rett på de mest inngripende virkemidlene».

– Det kreves faktisk at vi må gi bonden en mulighet til å rette opp. Noen nylige rettssaker der Mattilsynet mente lovbruddene var svært alvorlige, har vist at avvikling av dyrehold og forbud mot å holde dyr ikke alltid er «forholdsmessig» i rettens øyne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen