– Vi ligger bakpå. Økonomien vår er ikke framtidsrettet nok til å ta vare på jorda. Vi skal halvere utslippene av klimagasser innen 2030. Da må vi våge å slutte å lete etter olje. Men vi kan ikke omstille oljearbeiderne til arbeidsløshet. Derfor må staten bruke mer penger på investeringer og utvikling av nye jobber slik at vi kommer i forkant av utviklingen, sier Ingunn Gjerstad, leder for LO i Oslo.
– Det å fortsette som før for så å gå ned med flagget til topps når oljesektoren stenger av seg selv, er ikke aktuelt for oss, understreker hun.
Les også: Jobbe på 1. mai? Dette har du krav på
Broen til framtiden
Gjerstad har lenge argumentert for behovet for flere klimajobber - jobber som kutter klimagassutslipp, ikke bare gjennom LO, men også gjennom den årvisse konferansen «Broen til framtiden».
Broen til framtiden har siden 2014 samlet fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og forskere om et felles krav om 100.000 klimajobber. Nå følges dette opp med hovedparolen «Rettferdig omstilling - 100.000 klimajobber» i 1.-maitoget som går fra Youngstorget i morgen.
– Høytstående politikere sa at 100.000 klimajobber ikke var aktuelt da vi begynte med Broen til framtiden. Det har de sluttet å si. Jeg føler at mange flere tar dette kravet på alvor nå, sier Gjerstad, som konstaterer at hun i tillegg har store deler av fagbevegelsen i ryggen.
– Også de framtidsrettede delene av næringslivet tar nå inn over seg at vi står på kanten av stupet, og barna demonstrerer i gatene. Det gjør meg til optimist.
Debatt: Ap taper helsedebatten
Markedet vil likevel ikke klare å skaffe til veie framtidens klimavennlige arbeidsplasser på egen hånd, mener Gjerstad. Det er behov for økonomisk drahjelp fra staten i form av midler fra Oljefondet, anbefaler hun.
– Ved å ta noe midler derfra kan vi sikre oss mot framtidig arbeidsløshet, sier Gjerstad.
– Vi trenger også en helhetlig nærings- og industripolitikk til omstillingen vi er inne i nå, tilføyer hun.
I det ligger også «en utfordring av kapitalens krav til lettvint profitt».
– Altfor lite penger brukes til investeringer. Pengene går i stedet som utbytte til utenlandske selskaper, til forbruk andre steder enn i Norge.
Deltakere i Broen til framtiden-samarbeidet har tidligere anslått at det kan skapes 50.000 klimajobber ved en satsing på offshore havvind, og ytterligere 50.000 jobber innenfor transportsektoren. De sistnevnte jobbene kan komme på plass ved blant annet en offensiv jernbaneutbygging, er oppfatningen.
– Vi vil til og med ha en statseid jernbane, sier Gjerstad, med et stikk til den sittende regjeringen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
10 millioner jobber
En rapport fra Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA), bekrefter at det er et stort potensial for nye arbeidsplasser i fornybar energi-sektoren. Den viser at antallet jobber av denne typen passerte 10 millioner på verdensbasis i 2017.
Produksjon og montering av solcelleanlegg står for om lag en tredel av disse arbeidsplassene, mens vindkraft står for drøyt en tidel av jobbene.
Bare i løpet av det året ble det skapt over 500.000 nye jobber i sektoren, en økning på 5,3 prosent sammenlignet med 2016.
Over 70 prosent av jobbene innen fornybar energi er å finne i Kina, Brasil, USA, India, Tyskland og Japan.
IRENAs analyser tilsier at opptil 28 millioner mennesker kommer til å jobbe med fornybar energi i 2050, nær tre ganger så mange som nå.
Også Gjerstad er opptatt av vindkraft, men begrenser seg på ingen måte til det, når hun skuer inn i framtida.
– For eksempel landes det mye fisk i Norge. Vi burde lage mat av den selv i stedet for å sende den jorda rundt.
Hun er også opptatt av etter- og videreutdanning og at arbeidstakerne får mulighet til å bruke all sin kunnskap, også til å finne opp framtidens klimatilpassede produkter som fortsatt mangler.
– Det finnes ikke grenser for hva vi kan få til hvis vi går foran og utvikler oppfinnelser som de trenger i fattige land og andre steder i verden, tror Gjerstad.
Saken fortsetter under bildet.
MDGs Une Aina Bastholm. Foto: Mimsy Møller
Les også: Jonas Gahr Støre: – Vi kommer ikke til å få gratis tannhelsetjeneste. Ikke sekstimersdag heller.
– Ekstremt viktig parole
Både SV-leder Audun Lysbakken og nasjonal talsperson i MDG, Une Aina Bastholm, gir Gjerstad sin fulle støtte.
– «Rettferdig omstilling - 100.000 klimajobber» er en ekstremt viktig parole for 1. mai 2019, sier Lysbakken.
– Nå må vi slutte å se på klimaløsninger og arbeidsplasser som motsetninger. I stedet må vi skape en politikk som gir begge deler. Dette brukte vi mye av landsmøtet vårt til - hvordan skape en grønn ny deal for Norge. I dag har Norge som samfunn overhodet ingen plan for den omstillingen som ligger foran oss.
– Hvor bør klimajobbene komme?
– De må ta utgangspunkt i de viktigste norske ressursene: havet, jorden, skogen og kraften. For eksempel har vi et fantastisk potensial til å elektrifisere kysten vår. Norge kan bli verdensledende i å bygge nullutslippsskip, svarer Lysbakken.
Une Aina Bastholm mener 100.000 klimajobber er for beskjedent.
– Vi vil skape 150.000 nye arbeidsplasser gjennom en storstilt satsing på blant andre gründere, omstilling av oljearbeidere og satsning på delings- og sirkulærøkonomi. Samtidig må vi sørge for å inkludere flere som faller utenfor arbeidsmarkedet i dag. En måte vi ønsker å gjøre dette på, er ved å redusere arbeidsgiveravgiften for å få flere inn på arbeidsmarkedet.
Også Bastholm mener det haster å bygge opp nye, grønne arbeidsplasser som kan erstatte oljearbeidsplassene.
– Norge må ta ansvar for å forhindre klimaødeleggelser, og samtidig unngå høy arbeidsledighet når det blir mindre etterspørsel etter olje, sier hun.
– Oljekrisen i 2014 er bare en forsmak på hva som vil skje om vi ikke greier å omstille oss i tide. Vi må komme oss ut av oljeavhengigheten, og det vil vi blant annet gjøre ved å bruke 10 milliarder kroner årlig på omstillingstiltak, i tillegg til å sette av penger til gründere og innovasjon.
Les portrett: Marte Gerhardsen ble nye skolesjef: – Jeg har ikke hatt kontakt med noen i den politiske ledelsen
Klimajobber
* Siden 2014 har en allianse bestående av fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og forskere arrangert årlige konferanser med navnet «Broen til framtiden».
* 100.000 klimajobber har vært og er fortsatt selve grunnlaget for konferansene.
* Broen til framtiden definerer en klimajobb som «en jobb som kutter klimagassutslipp».
* Mange av de klimajobbene som ønskes er innenfor bygging og drifting av ulike former for fornybar energi.
* Broen til framtiden omtaler også jernbaneutbygging, bygging av aktivhus og utvidelser av busstilbudet som eksempler på klimajobber.