Innenriks

Dyrk økologisk selv

Du trenger ikke være bonde for å dyrke økologiske grønnsaker.

Publisert Sist oppdatert

– Uansett om du har egen hage du dyrker i, eller kun potter eller verandakasse; Begynn med kompostering, er rådet fra Berit Swensen.

Hun er biolog med hovedfag i plantefysiologi fra Universitetet i Oslo og har selv en to mål stor hage på Ås som det for tida spirer og gror i. Swensen prøver å drive hagen etter biodynamiske prinsipper og ikke minst økologisk. Og hun har mange gode råd til de som vil starte i det små.

Meitemarker på kjøkkenet

Berit Swensen har en hage som du kan gå deg vill i. Ikke fordi den er så stor, men den er stappfull av lukter, farger og planter som gjør at en kan fortape seg i minner fra sin egen barndomshage. Og det er fullt av ørsmå detaljer som påkaller oppmerksomheten og kaller fram et smil. Hun begynte å interessere seg for økologisk hagebruk da hun fikk sin første hage for 25 år siden.

– Begynn gjerne i det små. Kompostering kan starte på din egen kjøkkenbenk, forteller Swensen, som skrev doktorgraden sin om jordkultur og prosesser i jord.

Det finnes små tette beholdere der du kan legge i matavfallet ditt, og om du orker å ha meitemarker på kjøkkenet, er dette en fin løsning om du vil lage egen kompostjord til krukkene. Har du litt større plass i hagen kan du rett og slett lage en haug, eller en åpen binge, kun for hageavfall. Dette vil etter en tid bli god jord. Vil du bruke organisk avfall fra kjøkkenet i tillegg, må du bruke et lukket system. Mange kommuner tilbyr gratis kurs i kompostering.

– Og det er jo mulig å kjøpe jord fra hagesentrene. Men pass på at du får kompostert jord, og spør gjerne hvor jorda kommer fra, sier Swensen.

Hvitløkfedd i jorda

Hun oppfordrer oss til å spørre etter økologiske varer på hagesentrene. I dag er det få økologiske gartnerier, men jo større etterspørselen blir, jo flere tror hun vil komme.

– Men man kan også så frø selv, og på den måten få fram økologiske urter, grønnsaker og planter, sier Swensen.

Hun viser vei ned til hvitløkene som allerede stikker opp i hagen hennes.

– Jeg stikker bare økologiske hvitløkfedd i jorda om høsten, og allerede nå er de begynt å komme. Så enkelt kan det være, smiler hun.

Og skal du prøve å være økologisk i egen hage eller verandakasse, bør du først og fremst handle på lokalt gartneri eller hagesenter, og helst forsikre deg om at varene du kjøper er kortreiste.

Hvis hagen skal være økologisk, må du kutte ut kunstgjødsel.

– Det krever mye energi å produsere kunstgjødsel, og hvorfor bruke det når naturen selv har så mye gjødsel å by på, spør Swensen. Hun tror på mangfold i hagen, og har ikke selv opplevd å få de såkalte mordersneglene på besøk. Det er flaks, for driver du økologisk, er giftstoffer for å bli kvitt snegler eller andre ting du ikke ønsker i hagen forbudt.

Å dele løker

Gjenbruk av planter er en annen fin måte å ha en hage som er grønn i mer enn en forstand.

– For meg er ikke amaryllis lenger en juleplante. De blomstrer om våren, sier Swensen, og peker på en stor rød blomst inne i glassverandaen. I hagen hennes er også overvintrede primula som hun har satt ut etter at de blomstret av.

– Å dele løker og frø er veldig fint. Hos meg har mange av blomstene en historie, de er hentet fra spesielle steder eller slektninger, og gir gode minner når de dukker opp om våren, sier Swensen.

Hun oppfordrer økologiske hageentusiaster til å gjøre litt research på nettet før de drar på handletur, og spørre etter de mest hardføre plantene.

– Noen rosebusker vil dø med en gang om de ikke får mye kunstgjødsel. Andre vil klare seg, gjerne de eldste typene, for de tåler mer, sier hun.

I hagen hennes tripper fem høner, og hun mener hagen ikke trenger være stor for å ha noen høner gående. De spiser matavfall, og i andre enden kommer verden flotteste gjødsel ut jevnt og trutt.

– Jeg prøvde å drive økologisk allerede da jeg fikk min første hage. Jeg hadde en magefølelse av at det burde være mulig å dyrke mat uten bruk av kjemi, sier den grønne hageentusiasten.

Powered by Labrador CMS