Verden

– Dette kan kanskje hjelpe Putin ut av knipa

Militærekspert Tormod Heier tror Donald Trump kan være i ferd med å hjelpe Vladimir Putin med å stanse krigen i Ukraina.

USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket mandag på telefon om mulighetene for fred i Ukraina. Bildet er fra møtet deres i Helsinki i 2018.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket mandag på telefon om mulighetene for fred i Ukraina. Bildet er fra møtet deres i Helsinki i 2018.
Publisert Sist oppdatert

Mandag ettermiddag snakket USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin sammen på telefon i over to timer. Hovedtemaet for samtalen var muligheten for å få en slutt på krigen i Ukraina, og begge presidentene uttalte seg positivt i etterkant av samtalen.

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen i Forsvaret. Han er positiv til mandagens samtale mellom de to presidentene, og tror USAs president Donald Trump kan være i ferd med å gi Russlands president Vladimir Putin en vei ut av krigen uten å tape ansikt.

– Det kom fram at en mulig våpenhvile og fredsavtale vil inkludere veldig mye handel mellom USA og Russland. Det er kanskje en av de viktigste gulrøttene Putin trenger. Økonomien i Russland er overopphetet av en tre år lang utmattelseskrig landet ikke er rigget for. Dette kan kanskje hjelpe Putin ut av knipa. Han har låst seg fast i Donbas uten å komme seg noe særlig videre de siste 2,5 årene, sier Tormod Heier til Dagsavisen.

Donbas består av de to ukrainske regionene Luhansk og Donetsk. Russland kontrollerer per i dag cirka 80 prosent av Donbas samlet, men framrykkingen har gått svært sakte, og både de menneskelige og materielle tapene har vært store.

Les også: Trump ser for seg fredsforhandlinger hos paven

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner. Han tror president Vladimir Putin har begrenset med makt å sette bak kravene som Russland fremmer mot Ukraina.
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner. Han tror president Vladimir Putin har begrenset med makt å sette bak kravene som Russland fremmer mot Ukraina.(Ole Berg-Rusten/NTB/NTB)

– Uakseptabelt å se Putin ydmyket

– Handel med USA vil legge grunnlaget for at Putins makt ikke forvitrer som følge av dårlig kjøpekraft. Putin kan fremstå som en seierherre som har utvidet landet med 120.000 kvadratkilometer. For russerne ville det vært uakseptabelt å se ham ydmyket, hevder Tormod Heier.

– Men hva vil dette bety for Ukraina?

– Det vil være kjempeviktig for ukrainerne. Det er ikke det samme som å si at man avstår 18 prosent av territoriet. Det kan heldigvis tas tilbake ved neste korsvei, slik det skjedde da Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent, svarer Tormod Heier.

Ifølge Heier er prisen på en realistisk fred at Ukraina avstår de 18,7 prosentene av territoriet som Russland kontrollerer inntil videre.

Han peker på stor krigstretthet både blant ukrainere og russere: vansker med å rekruttere soldater i Ukraina og at bonusene for å lokke russiske soldater til krigen blir høyere og høyere. På samme tid understreker Heier at selv om det skulle bli en fredsavtale, vil det ikke komme på tale med en offisiell anerkjennelse av de okkuperte områdene som russiske fra Ukrainas eller vestlige lands side. Det ville gått imot Ukrainas grunnlov, og det ville vært i strid med den internasjonale rettsorden som ble etablert etter andre verdenskrig.

Begrenset handlingsrom

Forrige fredag traff russiske og ukrainske tjenestemenn hverandre for våpenhvilesamtaler i Tyrkia. Det var de første av denne typen samtaler på tre år. Etter møtet sa en ukrainsk tjenestemann at russerne skal ha stilt umulige krav. Tormod Heier tror ikke slike krav vil få så mye å si i praksis.

– Handlingsrommet til russerne er ikke så stort. Sånn sett er det ikke så interessant. Jeg opplever ikke at russerne kan sette makt bak kravene. De har brukt opp det meste av sine reserver av stridsvogner og pansrede kjøretøy. Det er ikke så imponerende, det vi ser på russisk side. Å true med atomvåpen har heller ikke noen psykologisk effekt lenger. Putin har misbrukt trusselen altfor mange ganger, sier han.

Putins talsmann Dmitrij Peskov understreket natt til tirsdag at det ikke finnes noen tidsfrist for å få på plass en avtale mellom Russland og Ukraina.

– Det finnes ingen tidsfrister, og det kan heller ikke være noen tidsfrister. Det er åpenbart at alle ønsker å få dette gjort så raskt som mulig, men djevelen ligger selvsagt i detaljene, sier han til det russiske statlige nyhetsbyrået Ria, ifølge NTB.

Les også: – USA sender nå folk til Ukraina for å lære om droner

Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov.
Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov.(Anton Vaganov/Reuters)

Tror Putin manipulerer Trump

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, tror ikke Putin har noen planer om å stanse krigen:

– Dette er bare mer av den samme uthalingstaktikken fra Putin. Han har ingen intensjoner om å gå i seriøse forhandlinger med Ukraina. Han bare manipulerer Trump slik han har gjort hele veien, sa Mjelde til Dagsavisen mandag kveld.

– Hvordan har dynamikken vært i forhandlinger mellom Trump og Putin så langt?

– Det er slående hvor suksessfullt Putin har manipulert Trump. Han sier krigen ikke ville startet med Trump som president og han frigir et gissel her og der. Putin på sin side har fått store politiske imøtekommelser av Trump, ikke minst nei til ukrainsk Nato-medlemskap, svarer Mjelde.

– Hvordan vil du beskrive de to statslederne som forhandlere – hvordan er stilen deres og hvor effektive forhandlere er de?

– Det er egentlig rått parti. KGB-agenten Putin ser på Trump som en han lett kan manipulere. Putin kjenner sakene inn og ut, noe Trump ikke gjør. Trump er som regel uforberedt og naiv i internasjonale forhandlinger og forstår ofte ikke selv at han gir opp vitale amerikanske interesser uten å få noe tilbake. Vi så nettopp dette overfor Syria, der Trump løftet sanksjonene uten å be om noe tilbake. Det er grunn for Ukraina å være nervøs for hva mer Trump kan ha gitt Putin av politiske imøtekommelser.

Krigen i Ukraina

Les også: Norsk professor: – Trump liker å snakke med rikinger

Les også: Ekspert om «bølla» Trump: – Kina har spilt kortene sine godt

  • Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina.
  • Stadige kamphandlinger og en skiftende frontlinje påvirker sivilsamfunnet og infrastrukturen sterkt i de hardest rammede ukrainske regionene.
  • Det har ført til nye fordrivelser og begrenset den humanitære bistanden.
  • Angrep over hele Ukraina fører stadig til sivile tap og forstyrrer grunnleggende tjenester, som vann og varme.
  • Den humanitære innsatsen står overfor økende utfordringer, inkludert økt sikkerhetsrisiko og mangel på finansiering.
  • FN hadde i slutten av mars i år registrert 12.910 drepte sivile og drøyt 30.700 sårede sivile i krigen i Ukraina, men understreker at tallet trolig er mye høyere.
  • Det anslås at flere hundre tusen ukrainske og russiske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.

Kilder: OCHA/NTB

Les også: Trump «2.0» fikk Nato til å skjelve. Nå er stemningen snudd på hodet

Les også: Noen ganger går det veien

Les også: Kronprins Haakon i Ukraina: – Krigens brutalitet kommer tett på

Powered by Labrador CMS