Verdensbanken vil støtte kjernekraft i utviklingsland

Fattige land skal lettere få finansiert utbygging av kjernekraft. Verdensbanken endrer sin praksis og vil nå gi lån til kjernekraft i utviklingsland.

En fordel med kjernekraft er at den ikke slipper ut CO₂. Dette er det moderne Civaux-anlegget i Frankrike. Nå skal teknologien bli tilgjengelig for fattigere land.
Foto: EC – Audiovisual Servic
En fordel med kjernekraft er at den ikke slipper ut CO₂. Dette er det moderne Civaux-anlegget i Frankrike. Nå skal teknologien bli tilgjengelig for fattigere land.

Verden

Publisert

Da mer enn 30 kjernekraftland i fjor var samlet til sitt første toppmøte i Brussel, var et av kravene å få Verdensbanken til å oppheve sitt forbud mot å finansiere kjernekraft i utviklingsland. Nå har det skjedd. Det er særlig Frankrike og USA som har ivret for dette. Begge disse landene har industri som leverer denne type kraftverk.

I mer enn 10 år har Verdensbanken sagt nei til å finansiere kjernekraft i utviklingsland. Når dette forbudet nå oppheves skjer de som del av en mer omfattende strategi for å øke kraftproduksjonen. Det kommer frem i en uttalelse fra Verdensbankens president Ajay Banga, som er sendt alle bankens ansatte.

Det var styret i Verdensbanken som endret bankens politikk på dette området på sitt møte tirsdag. Bakgrunnen er ønske om å møte økende etterspørsel etter energi, samtidig som en når klimamålene.

Industri på fremmarsj

Verdensbankens snuoperasjon kommer etter at kjernekraftindustrien lenge har vært på fremmarsj. I EU har den oppnådd status som bærekraft investering på visse vilkår. Nylig la Kommisjonen frem forslag om at det etter 2028 skal være mulig å produsere lavkarbon hydrogen med kjernekraft.

I tillegg har Den europeiske utviklingsbanken åpnet for å støtte kjernekraftprosjekter. Det er ventet at andre multilaterale institusjoner følger etter. Finansiering har lenge vært kjernekraftens akilleshæl.

12 av EUs 27 medlemsland har atomkraft, som det også kalles. Det er totalt 100 reaktorer som står for nesten en fjerdedel av strømproduksjonen i EU.

Tyskland har avviklet sin kjernekraft, men har dempet sin motstand mot at andre bruker den. Det har banet vei for at Verdensbanken åpner for å støtte slike prosjekter.

Flere EU-land har enten utsatt avviklingen etter satser på å bygge nye reaktorer. Sverige er et av dem, men fortsatt er kjernekraft omstridt internt i EU. En av grunnen er at kritikere frykter at kjernekraften skal ta ressurser fra utbygging av fornybar kraft.

Trenger strøm

Verdensbanken, som gir lån til lav rente for å hjelpe land til å bygge alt fra flomsikring til jernbane, bestemte seg i 2013 for å stanse lån til kjernekraftverk. I 2017 stanset den også finansiering av oppstrøms olje- og gassprosjekter med virkning fra 2019. Men det vil fortsatt vurdere å støtte gassprosjekter i de fattigste landene, skriver Reuters.

Ifølge Verdensbanken vil etterspørselen etter strøm trolig tredobles i utviklingsland innen 2035. Det vil kreve mer enn en fordobling av dagens årlige investeringer på 280 milliarder dollar i nett, lager og produksjon av strøm.

Trump liker dette

Vedtaket i Verdensbanken er som musikk i president Donald Trumps ører. Han har presset på for at dette skulle skje, men også Joe Biden støttet en slik endring. USA er den største aksjonæren i Verdensbanken.

Verdensbanken vil samarbeide tett med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og med råd til fattige land som vil satse på kjernekraft.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge.

Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Powered by Labrador CMS