Fredag la regjeringen fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn.». Der lanserer de grep for å bedre læringsresultater i norsk skole.
– Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen. Vi legger vi til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap) på Stortinget. Hun sier det er på tide å snu den negative trenden for læringsresultater i norsk skole.
– Stortingsmeldingen i sin helhet handler om hvordan elevene kan får det bedre og lære mer på skolen. Vi vet at det står dårlig til med leseferdighetene til elevene. Nå kommer vi med tiltak for å rette opp i dette. Blant annet ved å se på rollen digitalisering spiller for læringsresultater, sier Waagen til Dagsavisen.
Blant annet vil regjeringen tilpasse digitaliseringen i grunnskolen. Det skal de gjøre gjennom mer praktisk arbeid, flere fysiske bøker, og ved å begrense når barna skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) i læringen.
Norske tiåringer leser mindre og dårligere enn før, viser fjorårets store, internasjonale leseundersøkelse (PIRLS). De scorer også lavest på leseglede blant alle de 65 deltakerlandene i undersøkelsen, slik Dagsavisen har skrevet tidligere.
Les også: Uværet herjer – dette bør du sjekke (+)
Mindre skjermbruk
Regjeringen mener at det er nødvendig med mindre skjerm i skolen, og har bedt om at en føre-var-holdning legges til grunn i den nasjonale skolepolitikken. Dessuten har det kommet forskning som viser at leseferdighetene til elevene går ned når de leser lengre tekster på skjerm. Stadig flere peker på at det kan være en sammenheng mellom digitaliseringen og de negative utviklingstrekkene vi ser i skolen, skriver regjeringen i stortingsmeldingen.
– Er mer begrenset digitalisering i skolen og flere analoge virkemidler fremtidsrettet for bedre læring i skolen?
– Vi har hatt en digital utvikling i rasende fart de siste ti årene. Norge ligger helt i toppen blant OECD-land i antall digitale enheter per barn i skolen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette har vært riktig fra et pedagogisk ståsted. Derfor mener vi en føre-var-holdning er riktig i spørsmål om digitalisering i skolen, sier Waagen.
I tillegg ønsker regjeringen å begrense når barna introduseres for kunstig intelligens som en del av undervisningen.
– Vi mener de yngste barna ikke uten videre skal introduseres for kunstig intelligens i skolen. Det er fordi de ikke har utviklet den grunnleggende kildekritikken vi tror er nødvendig for at verktøyene tilfører læringsverdi. Kunstig intelligens er noe som alle må lære om og lære å bruke, men vi tror ikke de yngste barna trenger å utsettes for kunstig intelligens først. Vi ønsker ikke at de skal bli prøvekaniner. Først må grunnleggende ferdigheter på plass, sier Waagen.
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
Foreldre er bekymret
I stortingsmeldingen med tiltak for å bedre læringen blant elever i norsk skole, skriver regjeringen at mange foreldre bekymrer seg for at skjerm på skolen kommer på toppen av mange timer med skjerm på fritiden, og på den måten bidrar ytterligere til barn og unges skjermavhengighet. Regjeringen ønsker å regulere bruken av digitale verktøy så de brukes på en trygg og pedagogisk måte.
Waagen sier man allerede ser positive resultater av de nylige restriksjonene på mobilbruk i skolen.
– Vi har vært krystallklare på at mobiltelefoner skal ut av klasserom. Det vi får tilbakemeldinger om er at mobiltelefoner hemmer læringsmiljø og skaper mye negativitet i klasserommet. Nå ser vi at en konsekvens av restriksjoner på mobilbruk i skolen, er at barna leker mer sammen i friminuttene, og at de ikke lenger sitter og ser ned i en skjerm mellom undervisningen, sier Waagen.
Les også: Anmeldelse: Det glitrer av både sangprestasjoner og kostymer i «The Bodyguard» (+)
---
I stortingsmeldingen foreslås disse grepene:
- Innføre valgfag for de eldste barna i barneskolen, 5.–7. trinn. Disse skal være praktiske fag, tilpasset aldersgruppen.
- Det foreslås to timer i uken på ett årstrinn, skolene velger hvor timenes legges.
- Skoledagen skal ikke bli lenger. Det skal ikke innføres flere timer.
- Det blir obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen.
- Vurdere å droppe ekstra fremmedspråkfag på ungdomsskolen.
- Noen skoler kan plukkes ut til å være pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling, erfaringsdeling.
- Tydeliggjøre at skolene kan bruke 10 prosent av fag- og timefordelingene som de ønsker. Det gir åpning for å velge praktisk læring, fysisk aktivitet eller andre prioriteringer.
- Det innføres tiltakspakke for å forebygge fravær. Et nasjonalt system innføres for å få oversikt på alle trinn i grunnskolen.
- Rentekompensasjonsordningen videreføres. Ordningen ble innført i fjor, det ble lagt opp til en låneramme på 1 milliard kroner over åtte år. Det betyr at kommunene får dekket renten når de tar opp lån for å bygge sløydsaler, skolekjøkken eller kjøpe utstyr.
- Kommunene skal få tilskudd til egne skolemiljøteam som skal hjelpe skoler med størst utfordringer.
---
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
