Norske tiåringer leser mindre og dårligere enn før, viser fjorårets store, internasjonale leseundersøkelse (PIRLS). De scorer også lavest på leseglede blant alle de 65 deltakerlandene i undersøkelsen.
Politikere, forskere og skoler prøver både å finne ut hva det kommer av, og hvordan de kan få bukt med det.
Skal vi kutte ned på skjermtiden hjemme? Skal vi legge bort mobilen i klasserommene?
Men også: Bør vi se litt på de voksnes egne lesevaner?
Lesing avler lesing
I mai i år la regjeringen fram sin leselyststrategi for 2024–2030. Den skal øke både leseferdigheter og leselyst hos barn.
Forleggerforeningen, som sammen med Bokhandelforeningen årlig gjør leseundersøkelser blant voksne, var raskt ute med å peke på et perspektiv de mente manglet.
Hva med de voksne?
«Leselyststrategien omfatter bare barn og unges lesing. Men også blant voksne er det mange som sliter med svak lesekompetanse, og også voksne leser mindre enn før. Forleggerforeningen mener at myndighetene må ta disse utfordringene på alvor, og sikre en helhetlig og tydelig styrking av virkemiddelapparatet også for å møte leseutfordringene hos voksne», skrev Forleggerforening i en pressemelding samme dag om strategien kom.
– Vi er rollemodeller, og synlige i våre egne handlingsmønstre. Å si til unger at «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», det er en veldig feila læringsstrategi.
Trude Hoel, professor ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger, er tydelig. Voksne må modellere lesingen sin overfor barna.
For barn har en tendens til å ta etter sine foreldres lesevaner.
– Hvis en vokser opp i et hjem hvor det blir lest, hvor det er en kultur man vokser inn i, er det større sjanse for at man gjør det til en del av sin egen hverdagspraksis. Derfor er det mange leseundersøkelser som spør etter bokhyller i hjemmet, for eksempel. Det vil si noe om hvilket lesemiljø barna vokser opp i.
Det betyr ikke at barn som vokser opp i hjem uten bokhyller ikke selv vil lese, understreker hun.
– Men vi må gjøre omsorgspersonene oppmerksomme på hvor viktig de bøkene er.
Les også: Debatt: Leselyststrategi uten mål og midler
Alle leser høyt for barna sine. Eller?
Hoel og hennes kolleger skrev i 2023 en forskningsartikkel om lesepraksiser i hjemmet. Det var etter mye om og men for å få finansiert forskningen.
– Jeg tror det handler om at man regner med at alle leser for ungene sine, så hvorfor undersøke det?
Men forskerteamet fant noe.
– Det var veldig få som rapporterte at de leste mye sammen med barnet sitt i løpet av ei uke. En forholdsvis grei andel sa de leste noe. Men overraskende mange, 33 prosent, sa de leste ingenting, eller kanskje én bok, med barnet sitt i løpet av uka. Til å være noe vi tror og håper alle foreldre gjør, er det mye.
En ting alle forskere vet når de sender ut spørreundersøkelser, er at deltakerne kan ha en tendens til å over- eller underrapportere om egne vaner og egen atferd, særlig hvis det er noe som regnes som sunt eller viktig. Kanskje oppgir man en treningsøkt ekstra i løpet av uka, eller pynter litt på godteriinntaket.
I denne undersøkelsen opplevde ikke forskergruppa dette.
– Det er ingen som tar kjempehardt i og sier de leser hele tiden, hele veien. Det betyr jo at det å lese sammen med ungene ikke har så høy verdi.
Og det er både trist og alarmerende, sier Hoel.
– I Norge, hvor vi har tenkt at det er en selvfølge at foreldrene leser med ungene sine, fordi det er så viktig, og sånn har vi holdt på i hundre år, er det et varsku når vi merker at lesingen taper så mye terreng.
Hun trekker også fram leseundersøkelser som PIRLS og PISA.
– De viser at unger leser mindre og dårligere. Det samme gjør ungdommer. Dette er ikke bare noe som skjer i skolen, det er en samfunnsutfordring. Når vi går til småbarnsfamiliene og ser hvor lite som blir lest, så viser vår undersøkelse nettopp det.
Voksnes lesevaner taper mot skjerm
Debatten om skjermbruk i skolen har rast i Norge de siste årene. Flere foreldre er bekymret, og Dagsavisen har tidligere skrevet om Siri Sjøgren Selmer, hvis engasjement for mindre skjerm i barnas skole førte til både Facebook-grupper, og at det ble tatt opp på Debatten på NRK. Regjeringen har også gitt ut nasjonal anbefaling om mobilfrie klasserom, noe statsminister Jonas Gahr Støre jublet over i en kommentar i Dagens Næringsliv nylig.
I Forleggerforeningen og Bokhandelforeningens leseundersøkelse, oppgir de voksne respondentene mobilbruk som en viktig årsak til at de leser færre bøker.
– Tidligere medieundersøkelser har vist at hvis en så på TV, betød ikke det at man leste mindre. Det ene mediet fortrengte ikke det andre. Men det er kanskje det vi ser mer av nå, sier Hoel.
Og nettopp det har Kari Spjeldnæs, førsteamanuensis ved høyskolen Kristiania, forsket på.
– Når voksne oppgir at de leser mindre for barn enn tidligere, er det veldig lett å se det i relasjon med at de bruker mer tid på mobilen, sier hun.
– Veldig mange, både voksne og yngre, rapporterer om at tiden forsvinner på mobilen. Når vi ser det opp mot lesing, så er det som trer tydelig fram at litteratur og lesing befinner seg på en helt annen konkurransearena nå enn for bare noen få år siden. Det er tøffere konkurranse, særlig fra de mediene som vi veldig lett kan ta til oss via mobilen.
Det å skulle sette seg ned med en bok, er ikke det samme det var for fem, ti eller femten år siden. Det bør man være klar over når man snakker om leselystkampanjer for barn og unge, sier Spjeldnæs.
– Vi må ta innover oss omgivelsene rundt en leser og en lesesituasjon er blitt radikalt endret med digitaliseringen.
Spjeldnæs har merket seg at selv dedikerte lesere gir uttrykk for at tiden bare forsvinner. Når hun går videre inn i analysen av forskningsmaterialet, blir det helt tydelig for henne at det krever en mer bevisst beslutning enn før, for å plukke fram en bok.
– Dels fordi vi kontinuerlig og fortløpende kan fordrive tiden og la oss underholde, men dels også fordi vi så enkelt kan ta til oss nytt innhold, journalistisk stoff og oppdateringer fra venner, via mobilen.
Les også: Mange foreldre ønsker mindre skjermbruk i skolen
Gode leserutiner viktigst
I sin forskning på lesepraksiser i hjemmet, så professor Hoel kollegaene at de som leser mest med ungene sine, er høyt utdanna mødre med små, og få, unger. Men, så de, én faktor trumfer mors utdanning.
– Det er gode leserutiner. Hvis man er vant til å lese på sengekanten, og vant med å gå på biblioteket, så er det enda viktigere.
Rapporten deres viste også at tre- til -seksåringene i undersøkelsen hadde leselyst, og etterspurte lesing.
– Det som unger har god erfaring med, vil de etterspørre. Ting de opplever som fint og kjekt, vil de ha mer av. Opplevelsen kan de ha fått i barnehagen, om ikke hjemme først. Eller på biblioteket, på helsestasjon. Det viser hvordan hele samfunnet kan støtte opp under etableringen av gode leserutiner, sier Hoel.
Hun tror at høytlesingen på sengekanten er positivt for både barna og foreldrene, og en pause fra hverdagens store digitalkonsum.
– Det er en eksklusiv tid, kanskje spesielt i denne digitaliseringen. Når en får en omsorgsperson som leser høyt, så er oppmerksomheten rundt boka delt og fokusert. Det går ikke an å skrolle på mobilen når du leser. Det er en måte å få kvalitetstid sammen med voksne.
I motsetning til andre ting man kan ønske å oppnå, som er dyrt eller vanskelig tilgjengelig, er lesing noe som ikke trenger å koste penger. Førsteamanuensis Spjeldnæs mener det handler om å være bevisst.
– Du må gjøre den enkle tingen som i praksis er vanskelig. Det sier noe om kraften i de digitale tjenestene. Det er ikke sånn at folk er dumme, teite eller sløve, og dermed ikke får lest. Vi omgir oss daglig med målrettet programmerte digitale tjenester, som er satt opp for at vi skal bruke mest mulig tid i nettopp disse tjenestene.
Lydbøker gir mindre synlig lesing
Som Hoel ser også Spjeldnæs at den modellerende lesingen, når barn ser sine foreldre lese, har betydning. Samtidig viser salgsstatistikkene at lydbøker stadig går fram som befolkningens valgte litteraturmedium.
– Den store veksten i lydbøker fører til mindre synlig boklesing. Når voksne går rundt med propper i ørene, kan ikke de som passerer dem egentlig vite om de lytter til en bok, hører på podkast eller er i en samtale med en venn. Voksne har en forbildefunksjon enten de befinner seg i det private allrommet, som stua eller kjøkkenet, eller i det offentlige rom, som på trikken eller i parken.
Spjeldnæs ser også tegn på at lydbøkene begynner å ta over foreldrenes rolle som høytlesere for barna.
– Det å spille av en lydbok blir delvis en erstatning for høytlesning for barna.
Det er ikke nødvendigvis en dårlig erstatning, presiserer hun, og den er nok mye bedre enn å drive med en del andre digitale ting på sengekanten før leggetid.
Likevel oppdaget hun noe da hun i sin forskning stilte spørsmål til informantene om hva som gjorde at de begynte å lese.
– Overraskende mange viste til foreldrene sine. De som ikke gjorde det, viste uten unntak til andre voksenpersoner fra barndommen, enten besteforeldre, lærere eller bibliotekarer. Dette stemmer med den vanlige fortellingen om hvordan lesere blir til.
Les også: Skjermdebatten: Dropp diskusjoner om tidsbruk, råder forsker
Les også: Lek måtte vike for strukturert læring, viser evaluering av seksårsreformen
