---
4
MUSIKAL
«The Bodyguard»
Av Alexander Dinelaris
Regissør: Thomas Agerholm og Lisa Kent
Kapellmester: Hans Einar Apelland
Med: Mimmi Tamba, Odd-Magnus Williamson, Anna-Lisa Kumoji, Dennis Storhøi, Håvard Lilleheie, Nora Jabri, Kirsty McDonald mfl.
Chateau Neuf
---
For den som var tenåring på 90-tallet, var filmen «The Bodyguard» et desidert høydepunkt da den kom i 1992. Det var kanskje ikke verdens beste film, men for den som elsket Whitney Houston, var det stort å se verdensstjernen i rollen som en annen stor stjerne, den fiktive Rachel Marron. For en ung norsk kinogjenger føltes det å se «The Bodyguard» nesten som å få et glimt inn i Whitney Houstons eget liv. Nå vet vi jo dessverre at dramaet i filmen var langt mer uskyldig enn dramaet som utspilte seg i Houstons personlige liv. Mens filmen ender med at Rachel Marron sitter igjen med «bittersweet memories» etter sin romanse med sikkerhetsvakten sin, døde Whitney som kjent i 2012 av en overdose etter et liv med rusmisbruk.
I musikalversjonen av «The Bodyguard», som Taran Produksjoner nå setter opp på Chateau Neuf, får vi både høre de kjente sangene fra filmen, men også en rekke av Houstons andre store hits fra 80- og 90-tallet. Taran informerer om at «The Bodyguard er en spektakulær hyllest til Whitney Houstons fantastiske låter.» Det er lett å frykte at minnet om Houstons biografi skal overskygge det ganske tynne dramaet i «The Bodyguard». Men heldigvis fungerer det bedre enn forventet.

«The Bodyguard» handler altså om sangstjernen Rachel Marron (Mimmi Tamba) som mottar anonyme trusselbrev fra en stalker, og får en ny bodyguard, Frank Farmer (Odd-Magnus Williamson), som skal øke sikkerheten omkring henne. Marron er både Oscar-nominert og har et nytt album på gang, men hun har også en sønn som Frank fort knytter bånd til. Forholdet mellom Rachel og Frank blir etter hvert romantisk, og det er vanskelig for Frank å kombinere dette med å skulle passe på henne. Forholdet blir også vanskelig for Rachels søster Nicki (Anna-Lisa Kumoji), som har fått følelser for Frank. Etter hvert som Oscar-utdelingen nærmer seg, kommer stalkeren stadig nærmere, og det hele ender med stor dramatikk.
Les også: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Som vanlig på Chateau Neuf er det de store shownumrene som preger forestillingen. Med Mimmi Tamba i rollen som Rachel Marron, blir samtlige sangnumre en fryd for øret. Tamba har en stemme som spenner fra det mest kraftfulle til den mykeste fløyel, og hun får brukt et stort spekter av stemmen sin i disse numrene. Og det høres så enkelt ut, det hun gjør. Hun har også så mye sceneenergi og utstråling at vi faktisk glemmer Whitney Houston for en stund.
De 20 hitene fra Houstons låtkatalog er dessuten godt integrert i den sceniske fortellingen, slik at dette blir en slags jukebox-musikal. Men minst like god som Tamba er Anna-Lisa Kumoji i rollen som Nicki. Hun synger bl.a. «Saving All My Love For You», som er ett av flere gåsehudfremkallende øyeblikk. Duetten «Run To You» med Nicki og Rachel er forestillingens høydepunkt og gir assosiasjoner til «I Know Him So Well» fra «Chess». Det er i det hele tatt en god idé å skape et trekantdrama med de to søstrene og Frank. Det gir friksjon til en scenefortelling som aldri blir ordentlig spennende – til tross for at plotet er et slags actionfilm-plot.

Selv om vi ser flere gode skuespillerprestasjoner på scenen, som hos Tamba, Kumoji og Dennis Storhøi, makter ikke skuespillerne alene å holde denne fiksjonen i gang. Odd-Magnus Williamson gjør en helt grei figur som Frank Farmer, men han hjelper ikke historien noe særlig. Farmer mangler den autoriteten en livvakt bør ha, og han mangler sjarm. Han oppleves som innadvendt og litt sur.
Les også: En «Peter Pan» med voksesmerter (+)
Det virker dessuten som om Williamson ikke alltid vet hvor han skal gjøre av hendene – det er som om rollen ikke har satt seg ordentlig i kroppen hans. Følelsene som oppstår mellom Frank og Rachel kommer helt ut av det blå, og vi får aldri noen følelse av at de faktisk blir glade i hverandre.

Regissørene Thomas Agerholm og Lisa Kent har generelt gjort en for dårlig jobb med å sy historien sammen, fange alle nyansene i det som foregår mellom karakterene, og sørge for at utviklingen i historien ikke bare hviler i sangnumrene. Det er umulig å leve seg inn i det som skjer, og det eneste som berører i fortellingen, er Nickis ulykkelige forelskelse.
Les også: Riksteatret inviterer til et veldig hyggelig gjensyn med en elsket figur (+)
For den som liker et godt scenedrama og ikke vil bli mint på at filmen «The Bodyguard» var en tynn sak, anbefales det å se noe annet enn denne musikalen i høst. For den som måtte ha et hjerte for både 80- og 90-tallet, og særlig for Whitney Houstons sanger, vil «The Bodyguard» på Chateau Neuf sikkert by på både glede, nostalgi, noen ville kostymeopplevelser. Og ja, «I Will Always Love You» får man også høre. Selvfølgelig!