– En gebyrøkning som er uhåndterlig for mange husholdninger

Dagsavisen skrev nylig om boligeier Kristine Steen-Andreassen i Østfold-kommunen Skiptvet. På to år har hun fått kjenne på at kommunale eiendomsgebyrer har økt med 327 prosent.

– Vi er to uføre i husstanden og har ikke mulighet til å betale hele regningen, sa en fortvilt Steen-Andreassen.

Ekstraordinære tiltak

Staten må bidra, er generalsekretær i Huseierne, Morten Meyers klare beskjed.

– I en periode fremover er det nødvendig at staten også må bidra for å redusere en gebyrøkning som er uhåndterlig for mange husholdninger. Til nå har rikspolitikerne bare trukket på skuldrene og pekt på kommunene og husholdningene. Men det er verdt å minne om at den store vinneren når gebyrene går i taket, er statskassa, sier Meyer til Dagsavisen og legger til:

– Vi betaler 25 prosent moms på vann- og avløpsgebyrene. Det betyr at de kraftige gebyrøkningene fyller opp statskassa med store ekstra momsinntekter. Derfor vil det slett ikke være urimelig at staten også bidrar i finansieringen av den helt nødvendige oppgraderingen av vann- og avløpssystemet, og nye renseanlegg.

– Galopperende kommunale avgifter øker utfordringene i en allerede svært anstrengt økonomi for mange husholdninger. Derfor er det helt nødvendig at både politikere i kommunestyrene, i regjeringen og på Stortinget tar dette på alvor, fortsetter generalsekretæren.

Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund får følge av styreleder i Kommunesektorens Organisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen.

– Det er behov for enorme investeringer i vann og avløp, over 300 milliarder kroner. Krav i EUs avløpsdirektiv kommer i tillegg. Dette kan ikke finansieres alene ved å øke gebyrene for innbyggerne. Det krever en ekstraordinær felles innsats fra staten og kommunene, sier Helgesen til Dagsavisen.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

– En udetonert gebyrbombe

Generalsekretær Meyer i Huseierne forteller at forbrukerorganisasjonen i mange år har forsøkt å få oppmerksomhet rundt avgiftsøkningen som nå ruller ut i Kommune-Norge.

– Vi har lenge varslet om en udetonert gebyrbombe under bakken. Nå eksploderer den i kommuner landet over. Både politikere lokalt og nasjonalt har oversett advarslene og unnlatt å gjøre tiltak som kunne ha begrenset den dramatiske gebyrveksten. Det får husholdningene svi for nå, sier han.

– Er det kommuner i Norge som differensierer beløpet i kommunale gebyrer, hensyntatt husstandens økonomi?

– Så vidt jeg vet gir ikke gebyrregelverket, fastsatt av regjeringen, anledning til å differensiere gebyret mellom husholdningene, svarer Meyer.

Dagsavisens sak om boligeier Kristine Steen-Andreassen i Skiptvet har skapt store reaksjoner lokalt. Hvor en av dem er en oppfordring til å samles utenfor kommunehuset, i protest.

– Vi har også varslet at bompengeopprøret i 2021 ville fremstå som en bagatell når protestene mot gebyrøkningene ville komme. Situasjonen i Skiptvet bekrefter advarslene våre. Det viktigste vi kan gjøre som forbrukere, er å snakke med politikerne vi har valgt. Det må skapes forståelse hos beslutningstakerne om hvor presset situasjonen er for mange nå, mener Meyer.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)

– Gebyrøkningene vil fortsette

Generalsekretæren har ikke tro på at gebyrøkningene kommer til å avta.

– Politisk unnfallenhet gjennom mange tiår gjør at de kraftige gebyrøkningene dessverre vil fortsette i årene fremover. Analyser vi har gjort av kommunenes budsjetter og økonomiplaner de siste ukene, dokumenterer at vann- og avløpsgebyrene i gjennomsnitt vil øke med ca. 60 prosent fra 2023 til 2027. Dette er et gjennomsnitt. I mange kommuner vil det øke langt mer, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund og avslutter:

– Forskning har dokumentert at det er et effektiviseringspotensial i vann- og avløpssektoren på 25 prosent. Det må lokale politikere umiddelbart sørge for å realisere. Kommunene må sørge for bedre investeringer og smartere drift. Og kommunene må løse oppgavene i fellesskap, istedenfor hver for seg. I en periode bør også kommunene bruke oppsparte fondsmidler for å dempe gebyrøkningene.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

Ikke opplevd større økning

Kommunesektorens Organisasjon (KS) gjennomfører årlig en budsjettundersøkelse med spørsmål til kommunene.

– I snitt økte de kommunale avgiftene for vann, avløp, og renovasjon (VAR) med 12,1 prosent i 2023. Det er langt over prisstigningen på 5,5 prosent. Det er stor variasjon i avgiftsnivå mellom kommuner, men i gjennomsnitt innebærer det, for en bolig på 120 m², en økning på nesten 2.000 kroner i vann- og avløpsutgifter i l 2023, forklarer kommunikasjonsrådgiver Jan Inge Krossli.

Rune Bye er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS:

– KS har gjennomført budsjettundersøkelsen de siste ti årene, og jeg tror ikke vi tidligere har sett så sterk vekst i gebyrene som i 2023 og 2024, fastslår han.

Dagsavisen har fått tilsendt nøkkeltall for 2024. Denne tar utgangspunkt i budsjettforslag fra kommunedirektørene. Budsjettundersøkelsen for 2024, med svar fra 121 kommuner, viser at avgiftene skal videre opp:

• 6 av 10 kommuner sier de vil øke utgiftene til vann, avløp og renovasjon med minst 10 prosent.
• 36 prosent vil øke utgiftene med 10 til 20 prosent.
• 23 prosent vil øke utgiftene med over 20 prosent.

---

OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON (KS)

KS’ landsting i februar vedtok på vegne av hele kommunesektoren en politisk uttalelse om kommuneøkonomi, hvor vann- og avløpsgebyrer var et hovedpunkt:

Norsk Vann har beregnet investeringsetterslepet i vann og avløp til 330 milliarder kroner for å innfri dagens krav. I tillegg vedtok EU nylig et nytt avløpsdirektiv, som vil kunne øke investeringsbehovet ytterlige.

Dette er enorme og svært viktige investeringer, som er helt nødvendige for å stanse forurensningen av flere fjorder. For eksempel er miljøtilstanden i Oslofjorden, som halvparten av Norges befolkning bor ved, svært kritisk.

Dette kan ikke finansieres alene ved å øke gebyrene for innbyggerne. Det krever en ekstraordinær felles innsats fra staten og kommunene.

KS’ Landsting ber regjeringen innføre:

• Statlige tilskudd som investeringstilskudd og rentekompensasjon. Ordningen bør stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrenser og omfatte allerede gjennomførte investeringer.
• Forlenget avskrivingstid på større VA-investeringer. Det vil fordele kostnadene over flere generasjoner og jevne ut gebyrene over tid.

Kilde: KS

---

Les også: Kommunale gebyrer økte med over 300 prosent: – Horribelt, sier huseier

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

Kommentar: Vann, kloakk og søppel blir dritdyrt

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen