De kommunale avgiftene økte i 2023 dobbelt så mye som den gjennomsnittlige prisstigningen, og verre skal det bli i år. Utgiftene til vann, kloakk og søppel økte med over 12 prosent i fjor, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Og budsjettundersøkelsen som kommunenes organisasjon KS har foretatt i 121 kommuner, forteller om et nytt avgiftshopp.
Seks av ti kommuner vil øke prisen på vann, avløp og renovasjon med minst ti prosent i år. 23 prosent av kommunene vil øke disse avgiftene med over 20 prosent. Undersøkelsen er basert på kommunedirektørenes budsjettforslag, men det er lite som tilsier at politikerne har holdt igjen – for slike avgifter skal følge prinsippet om selvkost.
I korthet innebærer selvkost at avgiftene skal dekke de faktiske utgiftene til tjenestene, verken mer eller mindre. Hver husstand må betale disse utgiftene fullt og helt. Rikspolitikerne toer sine hender. De stiller bare strengere krav til rensing. Det samme gjør EU. Kommunepolitikerne har i realiteten bare en mulighet til å dempe avgiftssjokket; å drifte anleggene mest mulig effektivt.
Det er ikke noe som heter gratis lunsj.
«Veksten i avgiftene skyldes i hovedsak økte renter», sier avdelingsdirektør Rune Bye i KS til Klassekampen. Det hører med til bildet at det er et stort behov for å bygge nye og oppgradere eksisterende anlegg for vann og kloakk. I en rapport fra 2021 anslår Norconsult og Sintef at det må investeres 332 milliarder kroner på dette feltet de nærmeste 20 årene.
Det er på sin plass å minne om at Høyre gikk seirende ut av fjorårets lokalvalg. Og Høyre-leder Erna Solberg kom med et klart avgiftsløfte i valgkampen og sa i korthet dette til VG: Summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer bør i 2027 ikke være høyere enn i dag. Dersom en avgift går opp, må en annen settes ned.
[ Lars West Johnsen: Helse Nord uten styring. ]
Ingen slipper unna kostnadsøkning på vann og kloakk. I praksis har Høyre-ordførerne derfor bare en reell mulighet til å innfri Ernas valgløfte. Det er å redusere eiendomsskatten. I de få kommunene hvor det ikke eiendomsskatt, blir det nærmest umulig å hindre at «summen» av avgifter blir høyere.
Det blir strutsepolitikk å utsette nødvendige investeringer. Neste generasjon vil da måtte blø. På generelt grunnlag kan det være en løsning å la staten ta deler av regningen. Men da må skattenivået i tilfelle heves. For det er ikke noe som heter gratis lunsj.
De Høyre-styrte kommunene har riktignok over tre år på seg, men det blir krevende å innfri avgiftsløftet. I 2027 er det et nytt lokalvalg og dermed en ny mulighet for å bli stilt til ansvar.