Nyheter
Lysforurensning: – Ikke nok tiltak
– Det er på tide med en debatt om behovet for å bekjempe lysforurensning, sier Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson i MDG.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Av de tre L-forurensningene luft-, lyd- og lys-, er lysforurensing det som har fått klart minst oppmerksomhet, selv om det skaper problemer for både mennesker, dyr og natur, fortsetter Haug.
Nylig skrev Dagsavisen om at stadig flere land forsøker å redusere lysforurensningen ved hjelp av nye lover og regler.
– Lysforurensningen øker i et rasende tempo, uttalte belysningsekspert Helga Iselin Wåseth, lektor ved Universitet i Sørøst-Norge, i den anledning.
Går på psyken løs
En rekke forskningsprosjekter viser at kunstig belysning i de tidene av døgnet hvor det normalt sett skal være mørkt, kan få store negative konsekvenser på en rekke ulike måter.
En australsk studie med om lag 85.000 deltakere, som nylig ble omtalt av tidsskriftet Nature Mental Health, konkluderer blant annet med at risikoen for depresjon økte med 30 prosent hos dem som ble utsatt for store mengder lys om natten.
Forskerne fikk lignende resultater når det gjaldt økt risiko for psykoser, selvskading, angstlidelser og posttraumatisk stresslidelse.
Motsatt gikk risikoen for depresjon ned med 20 prosent hos dem som ble utsatt for store mengder lys på dagtid.
Disse funnene indikerer at den enkle praksisen med å unngå lys om natten og søke sterkere lys om dagen kan være et effektivt, ikke-farmakologisk middel for å redusere alvorlige psykiske helseproblemer, skriver Nature Mental Health.
– Studien viser hvor viktig sammenheng det er mellom vår psykiske helse og eksponering for lys. Det må vi ta på alvor, sier Kristoffer Robin Haug i MDG.
– Ikke noen overraskelse
– Det burde ikke komme som noen overraskelse – all den tid menneskearten har vært tilpasset naturlig lys som har styrt rytmen vår i hundretusener av år, at vi er sårbare for forurensning som ødelegger det mønsteret vi er tilpasset, fortsetter Haug.
– Det er vår jobb som politikere å sørge for at løsningene vi bruker i samfunnet tar vare på helsa til folk, så dette er noe vi bør ta tak i. Vi kan bruke så mye penger vi bare vil på behandling av psykisk uhelse, men hvis vi ikke også fjerner årsakene som skaper problemene våre, vil vi aldri komme i mål.
I likhet med Helga Iselin Wåseth ved Universitet i Sørøst-Norge, etterlyser Haug hjelpemidler som kan bidra til å redusere lysforurensningen.
– Det er ingen tvil om at det ikke er nok tiltak og veiledere i dag for å få ned unødvendig lysbruk i samfunnet, særlig på nattestid. Andre land har kommet langt i bruken av slike regelverk, såkalte «Dark Sky Ordinances». Nå må vi komme på banen i Norge også for å hjelpe kommunene og fylkeskommunene med regelverk og veiledere som gjør det lett å hindre lysforurensning, sier Haug.
– Viktige tiltak er utforming av lysarmaturer som sørger for at vi sender lyset dit det trengs og ikke spres i alle andre retninger, gjerne koblet til intelligent lysstyring så vi ikke lyser opp områder når vi ikke trenger lyset. Lysstyrke og lysspekter kan også være viktig, slik at man unngår å bruke farger som hjernen oppfatter som dagslys, påpeker MDG-politikeren.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
