– Lysforurensningen øker i et rasende tempo

– Nå trengs et fokus på lysforurensning fra myndighetenes side. Dette er en type forurensning som påvirker bredt, sier Helga Iselin Wåseth, lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det å bli utsatt for kunstig belysning om natten kan øke risikoen for både søvnforstyrrelser, overvekt, diabetes, hjertesykdom, kreft og depresjon, ifølge organisasjonen Dark Sky International.

Det å bli utsatt for lys om natten kan også øke risikoen for andre psykiatriske lidelser, ifølge en studie med nær 85.000 deltakere som ble omtalt i tidsskriftet Nature Mental Health i oktober.

Enormt sparepotensial

– Mye lys rundt i Norge står på hele natten uten at det er til nytte, fortsetter Wåseth, som har over 20 års erfaring med lysanlegg både innen- og utendørs.

Det kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bekrefte.

– Hvis vi gjør et hypotetisk anslag på at 30 prosent av strømforbruket til belysning kunne vært unngått hvis alle kontorlokaler og næringsbygg slo av lyset om natten, ville det gitt en estimert besparelse på 1 TWh årlig, sier senioringeniør Ingrid H. Magnussen i NVE til Dagsavisen.

1 TWh tilsvarer 1 milliard kilowattimer – like mye som strømforbruket til nær 66.700 husholdninger i fjor, går det fram av tall fra SSB.

– Dette er lavthengende frukter. Lysforurensning er enkelt. Det er bare å skru av bryteren så er forurensningen borte, påpeker Wåseth, som også er styremedlem i organisasjonen Bevar mørket!

Den arbeider – som navnet tilsier, for å bevare mørket ved å veilede utbyggere og offentligheten om hvordan de kan klare det.

[ Hard kamp om penger til tryggere skoleveier ]

Andre land reduserer

De som lykkes med å redusere lysforurensningen, vil oppnå langt mer enn bare det å unngå unødvendig bruk av dyr strøm.

«En rekke vitenskapelige undersøkelser viser at kunstig belysning har negative effekter på folkehelsa, miljøet, økonomien, sikkerheten og synligheten av nattehimmelen.»

Slik begrunner Tsjekkias ambassade i Oslo, en ny «teknisk norm» for å redusere lysforurensningen, som trådte i kraft i Tsjekkia tidligere i år.

I en e-post til Dagsavisen påpeker ambassaden at denne nye normen blant annet innebærer:

• Maksimal tillatt lysstyrke på fasader.
• Krav om skyggelegging for å unngå lyslekkasje utenfor belyste objekter – spesielt monumenter.
• Lysarmaturer som er utformet slik at de kun kan lyse nedover.

Tsjekkia er på ingen måte alene om å ha satt lysforurensning på dagsorden.

«Internasjonalt er regulering av lysforurensning vesentlig mer utbredt enn i Norge», går det fram av «Tiltakskatalog for transport og miljø», som flere forskningsmiljøer, Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt står bak.

Frankrike, Italia, Slovenia, USA, Chile og Spania er land som nevnes i den forbindelse.

[ Naturvernforbundet: Stans nye motorveier nå ]

Økende problem

I tiltakskatalogen påpekes det dessuten at:

• På verdensbasis øker lysforurensningen med 2 prosent hvert år.
• Lysforurensning kommer av feilinstallerte lys, lys som burde vært avslått i perioder eller lys som lyser for kraftig.
• Lysforurensning påvirker både dyre- og plantelivet og menneskers biologiske klokke.

– Tidligere, når man snakket om lysforurensning, handlet det om lys som skinner inn i soveromsvinduer eller som blender oss. Det har altså vært et fokus på hvordan lyset påvirker oss mennesker. Senere kom det et fokus på utsyn til stjernehimmelen/nattehimmelen. Men det viktigste – hvordan lyset påvirker naturen, har først de seneste årene fått fokus, sier Wåseth.

Også for EU-kommisjonen er lysforurensning et høyaktuelt tema. Flere direktiver og reguleringer er allerede på plass for å kunne håndtere de negative konsekvensene slik forurensning kan ha både for det biologiske mangfoldet og for folks helse.

Lysforurensning har vært gjenstand for en rekke forskningsprosjekter i EU, og i januar 2024 starter to nye prosjekter. De vil undersøke virkningene lysforurensning har på biologisk mangfold – i økosystemer både på land og til vanns, og også foreslå innovative avbøtende tiltak, får Dagsavisen opplyst fra EUs delegasjon til Norge.

[ Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager ]

Forsinket ny veileder

Også her til lands har myndighetene i lang tid vært klar over problemene lysforurensning kan innebære. I 2012 kom veilederen «Lys på stedet. Utendørsbelysning i byer og tettsteder», i regi av Samferdsels-, Miljøvern- og Kommunal- og regionaldepartementet.

Men deler av denne veilederen er nå utdatert, og den gjelder heller ikke alle områder, som det går fram av tittelen. Kommunal- og distriktsdepartementet planla derfor en oppdatert «temaartikkel om god lysplanlegging» på Regjeringens nettsider i løpet av inneværende år.

Det blir det ikke noe av.

– Arbeidet med ny temaartikkel har startet, men er ikke fullført. Vi tar sikte på å fullføre dette i 2024, opplyser statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet, til Dagsavisen.

– Lys er et område som berører mange sektorer. Lys er viktig for blant annet insekter og dyreliv, for sikkerhet og trivsel og samferdsel. Det er derfor mange sektorer som må bidra, og som har ansvar innenfor sine fagområder, forklarer Prestbakmo.

– Innen belysning har det skjedd mye siden 2012, påpeker Helga Iselin Wåseth.

– Så en oppdatering om god belysningsplanlegging er viktig, og den bør komme så fort som mulig, da lysforurensningen øker i et rasende tempo.

– Samtidig er det viktig at det legges ned et grundig arbeid, og at dokumentet har tydelige retningslinjer knyttet til lysforurensning, understreker Wåseth.

[ Rovdyrene kommer tilbake i Europa ]

Finnes ikke regelverk

I påvente av den nye veilederen, er det ikke så veldig mye annet å forholde seg til.

– Negative effekter av kunstig belysning er i dag ikke omfattet av forurensningsloven og er sånn sett ikke å anse som forurensning, selv om begrepet «lysforurensning» er vanlig brukt, sier seksjonsleder Steinulf Hoel i Miljødirektoratet.

– Det finnes ikke noe regelverk som omhandler lysforurensning per se, sier Karen Thommesen, kommunikasjonssjef i Direktoratet for byggkvalitet.

– I Direktoratet for byggkvalitet har vi ansvar for å veilede om byggteknisk forskrift (TEK17). Denne forskriften sier noe om belysning for å sikre trygg atkomst til eksempelvis bolighus, trapper og parkeringsplasser, men forskriften er også begrenset til dette, fortsetter Thommesen.

Dette holder ikke, mener Wåseth.

– Hvis man tenker på i hvor stor grad lys faktisk påvirker arter i naturen, bør vi få et regelverk som regulerer lysforurensning. Andre typer stråling er allerede inkludert, så hvorfor ikke lys – som har en tydelig påvirkning på arter og habitater i naturen, skal være regulert, kan jeg ikke forstå.

[ Forsvaret skal kutte i klimautslippene: Anbefaler å utrede bruk av kjernekraft ]

Vil lysverne natur

– Lys er nevnt i forurensningsloven, men reguleres kun i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer, fortsetter Wåseth.

Dette framgår av paragraf 6 om «hva som forstås med forurensning».

– Det ser altså ikke ut til at det skal være vanskelig å la loven omfatte lysstråling. Jeg mener at det særlig i naturvernområder og nasjonalparker bør komme regelverk knyttet til denne type forurensning. Men egentlig bør all natur vernes mot lysforurensning, anbefaler Wåseth.

– Bør også byggteknisk forskrift endres?

– Å få lysforurensning inn i teknisk forskrift, er et godt virkemiddel knyttet til byggebransjen, svarer Wåseth.

– Det finnes enkle grep som kan påvirke mye, for eksempel ved at all fasadebelysning, opplyste trær og annen effektbelysning som ikke går ut over ferdsel, skal skrus av for eksempel klokka 23.00 på hverdager. Og at sensorstyrt belysning kan brukes for å unngå at lyset står på når det ikke er mennesker til stede.

[ Ikke i rute til å redde Oslofjorden ]

Vegvesenet leder an

Selv om slike reguleringer fortsatt mangler, har kommunene muligheter til å gjøre noe på eget initiativ.

– Kommuner kan i henhold til plan- og bygningsloven lage egne planer eller strategier for hvordan de vil håndtere problemstillinger rundt lyssetting og bruk av skilt og reklame, opplyser Karen Thommesen i Direktoratet for byggkvalitet.

En god del kommuner har da også prøvd å begrense lysforurensningen på ulike vis, går det fram av Tiltakskatalog for transport og miljø. Her nevnes blant annet Ringsaker, som 2021 bestemte i forbindelse med et nytt hyttefelt, at prinsippet var «ingen lys på hytta når den ikke er i bruk».

Det er også noen kommuner som har laget egne lysplaner, blant annet Stavanger, som også det i 2021, vedtok en slik plan der begrensning av lysforurensning var en viktig målsetning. Kommunene kan også bruke forskrift om miljørettet helsevern for å gripe inn hvis lys forårsaker helseplage.

– Av nasjonale initiativ knyttet til negative effekter av kunstig belysning i natur, er det nok Statens vegvesen som jobber mest med dette fra det offentliges side, og da knyttet til effekter av veibelysning, sier seksjonsleder Steinulf Hoel i Miljødirektoratet.

Dagsavisen omtalte nylig Statens vegvesens arbeid på dette feltet, som ikke minst handler om å begrense insektdøden.

Helga Iselin Wåseth er selv sentral i den pågående forskningen som Statens vegvesen har igangsatt.

– Det Statens vegvesen gjør er veldig viktig. De har startet med konkrete tiltak som bedrer situasjonen, sier hun.

[ Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter ]

5 prosent av forbruket

Hvor «opplyste» er så folk flest? Jo, i gjennomsnitt brukte en norsk husholdning om lag 18.000 kilowattimer energi totalt sett i 2022. Rundt 15.000 av disse kilowattimene var strøm, ifølge SSB.

Hvor mye av energien som brukes til å lyse opp hjemmene våre, har ikke NVE oppdaterte tall for, men i 2012 var det om lag 5 prosent av det samlede energiforbruket til husholdningene som ble brukt til belysning.

I yrkesbygg gikk anslagsvis 9 prosent av det samlede forbruket av energi til belysning i 2016, men dette anslaget omfatter ikke dagligvarebutikker, detaljhandel og kjøpesentre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

NVEs estimat om at det er mulig å spare 1 TWH årlig – hvis lyset ble slått av i alle kontorlokaler og næringsbygg og natta, er basert på denne rapporten fra 2016.

Nå ligger det uansett an til et kraftig fall i forbruket av strøm til belysning, ifølge NVE.

– Sammensetningen av lyskilder har endret seg over årene, spesielt siden 2012. Økodesignkrav for belysningsprodukter har bidratt til å fase ut de minst energieffektive og minst miljøvennlige produktene på markedet, forteller senioringeniør Ingrid H. Magnussen i NVE.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

Forventer kutt på 1,2 TWh

Økodesignkrav innebærer at det settes minstekrav til hvor energieffektive apparater må være for at de skal kunne tilbys i markedet. Grensene for hvor mye energi de kan bruke, strammes inn over tid. Dermed blir de apparatene som til enhver tid er mest energikrevende, etter hvert tatt ut av salg.

I en NVE-rapport fra 2019, ble det vurdert hvor stor effekt disse økodesignkravene ville få i årene framover.

– De største årlige besparelsene som følge av belysningskravene vil komme i midten av 2020-årene, sier Magnussen.

– I 2025 forventer vi årlige besparelser i strømforbruket knyttet til belysning på 1,2 TWh i husholdningene, sammenlignet mot et scenario hvor det ikke finnes økodesignkrav.

– I løpet av 2023 er det også flere types lysstoffrør med kvikksølv som fases ut. Da blir alternativet mer effektive LED-lysrør, tilføyer Magnussen.

– En viktig ting å nevne til slutt er at det å redusere lysforurensning ikke betyr at det skal bli helt mørkt. Det vi ønsker er god visuell oversikt, påpeker Helga Iselin Wåseth ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Når man jobber med lys handler det alltid om å balansere kontrastene, med for store kontraster vil deler av synsfeltet oppleves mørkere. Ved godt lysdesign er kontraster og lysdistribusjon håndtert på en god måte. Man har synlighet der det trengs.

Har du sett denne?: Holstad tordner mot vedtak: – De fleste skjønner at dette er «bullshit»

[ Hevder Putins krig har styrket Russland: – Uunngåelig ]