Rovdyrene kommer tilbake i Europa

I 2012 ble det observert en ulv på Nordjylland – den første sikre observasjonen av ulv i Danmark på nesten 200 år. Ulven ble senere samme år funnet død i Thy nasjonalpark på Nordjylland. Men det varte ikke lenge før nye ulver ble sett i stadig økende antall i Danmark.

Nå konstaterer den danske Miljøstyrelsen, som er underlagt det danske miljødepartementet, at «det lever for øyeblikket omkring 29 voksne ulver i Danmark og antallet er stigende.»

I år har minst tre ulvepar fått valper, konstaterer forskere fra Naturhistorisk Museum Aarhus og Aarhus Universitet, som overvåker ulvene i Danmark. Bilder tatt med viltkameraer viser opptil sju valper på en og samme gang.

Selv om Norge er nesten ni ganger større enn Danmark i utstrekning, er det ikke så veldig mange flere ulver her, etter forrige vinters ulvejakt.

«Norge hadde våren 2023 kun 32-33 helnorske ulver fordelt på tre familiegrupper», konstaterer Tom Schandy i sin nye bok «Predator. Store rovdyr i en moderne verden.» Den etterfølger over 40 andre bøker om natur og dyreliv fra hans hånd.

– I Norge er det myndighetene som er den største trusselen mot levedyktige bestander av store rovdyr, sier Schandy til Dagsavisen.

Fra Tyskland til Danmark

Ulvene ble utryddet i mesteparten av Vest-Europa i løpet av det 18. og 19. århundre. Ulvene ble først og fremst utryddet fordi de angrep mindre husdyr. Ulveangrepene økte i takt med at ulvenes naturlige næringsgrunnlag forsvant under krigene i Europa, hvor soldater ofte måtte leve av hjort, rådyr, kaniner og harer som de klarte å drepe, konstaterer Miljøstyrelsen i Danmark.

Også i Danmarks naboland i sør – Tyskland, ble ulven utryddet i det 18. århundre. Ulv fra Polen kom til Tyskland på 1990-tallet, men det drøyde til år 2000 før det første ulveparet etablerte seg i Tyskland, og landet på nytt fikk en ulvebestand, ifølge Miljøstyrelsen.

Nå teller ulvebestanden i Tysland rundt 1.200 dyr, fordelt på 158 flokker. Den danske bestanden av ulver stammer fra ulver som kommer fra Tyskland, skriver Tom Schandy i sin nye bok.

– Jeg synes det er fantastisk at et lite land som Danmark faktisk har ulver, sier Schandy.

Ulvene har også kommet tilbake til flere andre europeiske land etter lang tids fravær. Belgia, Nederland, Sveits, Luxembourg og Liechtenstein er blant landene Schandy nevner i den sammenheng.

«Totalt antar man at det nå er 17.000 ulver i Europa, fordelt på 28 land. Da er ikke Russland, Belarus og Ukraina tatt med. Siden 60-tallet har antall ulver økt med 1.800 prosent», oppsummerer Schandy i sin nye bok.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

Bever, elg og bison

Også de andre store rovdyrene kommer nå tilbake, etter å ha blitt «desimert og utryddet over hele Europa», konstaterer Schandy.

I Europa er det nå, ifølge ham:

• 17.000-18.000 bjørner – om lag 160 av dem i Norge.
• 8.000-9.000 gauper – om lag 350 av dem i Norge.
• 1.000-1.250 jerver – fordelt på landene Sverige, Finland og Norge, som har om lag 350 av dem.

Men det er ikke bare store rovdyr som nå reetablerer seg i en rekke europeiske land. Både bever, elg, bison, alpesteinbukk, havørn, vandrefalk og sangsvane er blant artene det igjen er i ferd med å bli flere av, opplyser Schandy.

«Takket være fredning, konfliktløsning, opprettelse av vandringskorridorer, reintroduksjon og ikke minst holdningsskapende arbeid, er mange arter på vei tilbake til et liv i Europa», skriver Schandy i sin nye bok. Der omtaler han også fenomenet «rewilding», som innebærer å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand.

Wikipedia nevner gjeninnføring av fjellrev på Dovrefjell og Finse som eksempel på rewilding i Norge. Et annet eksempel er gjeninnføring av havørn i Skottland og Irland, med norsk hjelp.

– Jeg er positiv til rewilding som nå skjer over hele Europa og andre verdensdeler, men jeg innser at det er vanskelig å gjennomføre i Norge, fordi den politiske viljen til å ha rovdyr er så liten, sier Schandy.

[ – Mus tar rotta på biler og campingvogner ]

4.018 fellingstillatelser

Hensynet til sauenes ve og vel har ført til at norske myndigheter har gitt et betydelig antall fellingstillatelser på store rovdyr, selv om ulven har status som «kritisk truet» i Norsk rødliste for arter, og både bjørn, jerv og gaupe har status som «sterkt truet».

I perioden fra 2007 til og med 2022 ble det gitt hele 4.018 fellingstillatelser på store rovdyr, går det fram av tall Schandy har innhentet fra SSB.

1.906 av disse tillatelsene endte med at rovdyrene ble felt. 52 ulver, 34 bjørner, 676 jerver og 1.144 gauper ble dermed skutt i Norge i løpet av disse 16 årene.

– Er det noen spesiell grunn til at du valgte å se på denne perioden?

– Det var det jeg fant i SSB, så det er litt tilfeldig, svarer Schandy.

– Men dette er såpass nært i tid, samtidig med at det er veldig fokus på naturkrise og naturbevaring både i Norge og internasjonalt, og da er det interessant at det er såpass mange fellingstillatelser og fellinger, fortsetter han.

[ Vil bruke titalls millioner på å hjelpe smådyr: – Dypt bekymret for dyrevelferden ]

303.167 erstattede sauer

I samme 16-årsperiode som Schandy har tatt for seg, ble det utbetalt erstatning for 303.167 sauer og lam tatt av ulv, bjørn, jerv og gaupe, går det fram av tall Dagsavisen har funnet hos Miljødirektoratet.

I tillegg ble det utbetalt erstatning for 60.507 sau og lam tatt av «uspesifisert fredet rovvilt», og 24.994 sau og lam tatt av kongeørn.

«De siste årene har tallene både for dokumenterte og erstattede tap av husdyr til fredet rovvilt gått ned», konstaterer Miljødirektoratet.

Mens det ble utbetalt erstatning for 39.842 sau og lam i 2007, ble det «bare» betalt erstatning for 16.106 i fjor – noe som tilsier en reduksjon på om lag 60 prosent.

Ulven har for øvrig vært minst «blodtørstig» av de fire store rovdyrene våre i denne perioden. Under en tidel av antallet tapte sau og lam – 9,1 prosent, har ulven fått skylden for. I fjor var det snakk om 685 sau og lam, ifølge Miljødirektoratets oversikter.

[ Ekstremværet rammet Oslofjorden hardt: – Vanskelig å forutse hvordan dette ender ]

Gjerder holder ulven ute

Også i Danmark tar ulven sau og lam. «Langt de fleste ulveangrep på husdyr går ut over sau og lam», opplyser Miljøstyrelsen. I til sammen 32 ulveangrep i fjor, ble 161 sauer, lam, geiter og andre husdyr tatt av ulv i Danmark.

Ikke ett eneste ulveangrep skjedde «innenfor fungerende ulvesikrede gjerder». Heller ikke i de foregående fem årene har det skjedd et eneste ulveangrep innenfor slike gjerder.

– Dette viser at man i stort omfang faktisk kan gjerde seg ut at problemet i ulverevirene, og det er oppløftende, sier spesialkonsulent Lasse Jensen i Miljøstyrelsen i en sak på deres nettsider.

Også her til lands går det an å redusere antallet husdyr som blir tatt av ulv, ytterligere, mener Tom Schandy.

– Ulven står ikke for så veldig store tap i Norge. Det er årlig rundt 2 millioner sau på utmarksbeite i Norge. Av disse dør cirka 100.000, og av disse blir cirka 20 prosent tatt av de fire rovdyrene til sammen. Det betyr at 80 prosent dør av andre årsaker – sau som brekker bein, detter utfor stup og forsvinner av en eller annen grunn, påpeker Schandy.

– Hvis sauene hadde blitt passet på, kunne man redusert tapene i stor grad. Men sauene går fritt i skog og fjell hele sommeren, og da må man regne med slike tap – både til rovdyr og av andre årsaker.

[ Sabima om regjeringens naturinnsats: – Vil ta 10.000 år å nå målet ]

– Klapp i hendene

Hvordan forholder så danskene seg ellers til det at de igjen har fått ulver i landet sitt, utover å anbefale sikre ulvegjerder? Jo, i sommer publiserte Miljøstyrelsen følgende melding:

«Det lever for øyeblikket omkring 29 voksne ulver i Danmark og antallet er stigende. Dermed er muligheter for å se ulvene eller deres spor i naturen bedre end noensinne, og ulveturismen er stigende. Det er bakgrunnen for at Miljøstyrelsen har bedt Aarhus Universitet om å utarbeide anbefalinger i form av rertningslinjer for ansvarlig adferd for ulveturister. Anbefalingene bygger på internasjonale erfaringer og gjelder både for individuelle ulveturister og grupper.»

I slutten av september ble disse retningslinjene oppdatert. Dette er noen av dem:

• Hvis du ser en ulv skal du la den være i fred. I utgangspunktet bør du ikke med hensikt komme nærmere enn 800-1.000 meter fra ulven, og aldri tettere på enn 500 meter.
• Hvis en ulv aktivt nærmer seg og kommer tettere på enn 30 meter, skal du ikke skjule deg eller gjøre deg mindre. Klapp i hendene og skrem ulven vekk med rop og fakter.
• Vær oppmerksom på at ulver oppfatter hunder som artsfeller og kan reagere enten aggressivt eller nysgjerrig oppsøkende. Ha alltid tett kontakt med din hund og før den alltid i bånd der hvor det er påkrevd.

[ Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset ]

Pumaturisme i Chile

Rovdyrturisme er også noe som opptar Tom Schandy.

– I den nye boka forteller jeg historien om en familie i Patagonia i Chile, som driver med pumaturisme, samtidig som de har 400 sauer. Og hvordan jaguar har blitt inntektskilde i Brasil, mens den tidligere var en utgiftspost fordi den tok husdyr. Jeg forteller også historien om rovdyrturisme i Finland. Det er en suksess, og folk fra hele Europa kommer til Finland for å se rovdyr på nært hold fra kamuflasjehytter.

– Er rovdyrturisme noe vi bør satse på her til lands?

– Rovdyrturisme kunne sikkert ha gått også i Norge. Med større rovdyrbestander kunne det helt sikkert ha vært en mulighet for at bønder i utkantdistriktene kunne hatt inntekter på rovdyr. Foreløpig er det lite politisk gangbart, men vi burde kunne finne vår egen vei for hvordan vi kan leve og sameksistere med store rovdyr, svarer Schandy.

– I pressemeldingen om den nye boka di skriver du at «det er ingen andre land hvor den politiske viljen til å redde truede rovdyr er mindre enn i Norge». Hvordan kan du konstatere det?

– Jeg kan nok ikke konstatere dette hundre prosent, men jeg følger rimelig godt med og kan ikke si at jeg har sett noen land med mindre rovdyrbestander – som samtidig ønsker å redusere bestandene ytterligere, svarer Schandy.

– India har jo økt sin tigerbestand, og Kenya er veldig restriktiv på jakt totalt sett. Det er en trend over hele verden at truede arter skal reddes – og at bestandene skal økes, fortsetter han.

– I Norge har vi en situasjon hvor de fire store rovdyrene er truet og står på rødlista – og at de faktisk holdes på rødlista av norske politikere. Det er ganske unikt. Poenget med rødlista er jo at man skal synliggjøre trusselbildet, slik at artene kan løftes ut av rødlista.

[ EU-rapport: Raskere med tog enn fly ]

Regjeringen vil redusere

Bestandsmålene som Stortinget har vedtatt, innebærer blant annet at vi i Norge skal ha fire til seks årlige ulvekull. Av disse skal minst tre kull være født i helnorske revir, i og utenfor ulvesonen. Ulvekull som blir født i grenserevir mellom Norge og Sverige regnes som et halvt kull, opplyser Rovdata.

– Enhver biolog skjønner at dette ikke er bærekraftig. Når vi har tre helnorske ulverevir, så er jo det nesten en museumsbestand, sier Schandy.

I mars ba regjeringen likevel Miljødirektoratet om å utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for både ulv og bjørn, i tråd med det som framgår i Hurdalsplattformen om å «redusere belastningen for beitenæringen og lokalsamfunn». Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er i dag på 13 årlige ungekull.

I slutten av september konkluderte Miljødirektoratet med å anbefale at bestandsmålet for ulv verken blir redusert eller endret. Miljødepartementet anbefaler heller ikke å redusere gjeldende bestandsmål for brunbjørn.

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet, har uttalt til Rovdyr.org at regjeringen «har foreløpig ikke tatt stilling til videre oppfølging av dette».

Schandy mener det er «hårreisende» i det hele tatt å vurdere en reduksjon av bestandsmålene.

– Hva skulle man senke bestandsmålet for ulv til – til to helnorske familiegrupper – eller én?

– Hvor høye burde bestandsmålene ha vært, mener du?

– De burde vært mye høyere, svarer Schandy.

I den nye boka si omtaler han også ulvebestanden i Sverige. Den teller anslagvis 460 dyr.

«Det svenske Naturvårdsverket slår fast at minimum 300 ulver er nødvendig for å beholde et genetisk mangfold som sikrer langsiktig bærekraft», skriver Schandy.

[ – Det vi behøver i Norge er flere gardermobaner ]

Skjøt 19 ulver i vinter

Sist vinter ble det registrert 43-44 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 46-48 ulver i grenserevir på begge sider av riksgrensa mot Sverige, opplyser Rovdata.

Så startet ulvejakta.

«Det ble gitt fellingstillatelse for 47 ulver, og av disse ble 12 skutt under lisensjakt. I tillegg ble 7 ulver felt som skadedyr og 1 ulv påkjørt av bil i jaktåret 2022/23», oppsummerer SSB.

– Hva håper du å oppnå med den nye boka di?

– Jeg ønsker å belyse rovviltsituasjonen i Norge med eksempler fra andre steder i verden hvor de faktisk får til sameksistens med store rovdyr. Jeg viser blant annet til Romania, som har 8.000 bjørner og 2.500 ulver, 10-12 millioner sauer og 10.000 gjetere. Uten gjetere, ville rovdyrene ha tatt en stor andel av sauene der, svarer Schandy.

---

Rovdyr i Norge

Stortinget har bestemt at i Norge skal vi hvert år ha:

• 65 ungekull av gaupe.

Gaupebestanden er i 2023 beregnet til å bestå av mellom 351 og 491 gauper ut fra 71,5 familiegrupper av gaupe. Dette var status før kvotejakta og før nye unger ble født i 2023.

• 39 ungekull av jerv.

Det er blitt påvist 64 jervekull i Norge i år.

• 13 ungekull av brunbjørn.

I fjor ble det påvist minst 175 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser.

• 4-6 ungekull av ulv. 3 av disse skal være helnorske. Hvert ungekull i grenseområdene Norge/Sverige blir regnet som et halvt kull.

Vinteren 2022-2023 ble det registrert 43-44 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 46-48 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

• 850-1200 hekkende kongeørnpar.

I 2015-2019 ble det registrert totalt 1.382 kongeørnterritorier i Norge.

Kilder: Rovdata og Regjeringen.no

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen