Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter

– Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter, sier avdelingsleder Catrine Curle i Avdeling ytre miljø i Forsvarsbygg, til Dagsavisen.

– Vi må begrense spredning og bekjempe der det er mulig. Det viktigste er å unngå at fremmede arter skader truet og sårbar natur.

Spredning av fremmede arter en av de fem største truslene mot naturmangfoldet globalt, ifølge FNs naturpanel (IPBES).

Fremmede arter kan både endre strukturen på naturtyper, fortrenge naturlig hjemmehørende arter, krysse seg med arter som finnes naturlig i området, og være bærere av parasitter og sykdommer, konstaterer IPBES.

Luker og graver opp

Forsvarsbygg er den største offentlige eiendomsaktøren i Norge, og forvalter 12.866 bygg og anlegg, blant annet festninger, militærleirer, flystasjoner og skyte- og øvingsfelt over hele landet.

– I løpet av de siste elleve årene har vi gjennomført kartlegginger på våre arealer der det har vært ansett som sannsynlig å finne fremmede arter, forteller Curle.

– Parkslirekne og lupin er nok de artene vi ser oftest, men det er også stedvis store forekomster av særlig kanadagullris og rynkerose.

Alle disse fremmede artene står på Miljødirektoratets «most wanted»-liste.

– Andre arter vi finner, er blant annet kjempespringfrø, gullregn, mispler og gravmyrt, fortsetter Curle.

I likhet med de førstnevnte artene, er alt dette urter og busker tilhørende ulike plantefamilier. Forsvarsbygg tyr til å flere ulike metoder for å bli kvitt disse artene.

– Oppgraving og luking er en god måte å bekjempe fremmede arter på, sier Curle.

Men det fungerer ikke for alle arter.

– Parkslirekne er en art det dessverre ikke så enkelt å bekjempe med oppgraving, både fordi den spres svært effektivt med plante- og rotbiter, og fordi røttene i planten kan gå flere meter dypt og forgreine seg mange meter ut til siden. For denne planten har vi valgt å bruke plantevernmidler, opplyser Curle.

– Dette har vi egne prosedyrer på, og kun driftspersonell med sprøytesertifikat eller innleid personell med sprøytesertifikat håndterer dette.

[ Advarer mot ubudne middagsgjester ]

Brennes og deponeres

Forsvarsbygg jevner også planter med jorda.

– Vi har som mål å unngå spredning og derfor er slått en god metode for mange arter. Her blir ikke plantene bekjempet, men vi unngår spredning ved frø. Dette fungerer godt på for eksempel artene kanadagullris og hagelupin som kan dekke store områder. Plantene må da slås før de blomstrer/setter frø, fortsetter Curle.

Kartleggingen av fremmede arter på anleggene til Forsvarsbygg, har også at avdekket at enkelte av disse artene har spredt seg med Forsvarsbygg selv som ufrivillig hjelper.

– Det har vist seg at flytting av masser er en av de klart største kildene til spredning, særlig i skytefeltene, der de fremmede artene særlig dukker opp langs veier, i skytevoller og på lagringsplasser for masser. Dette er noe vi nå har stort fokus på for å unngå unødvendig spredning, sier Curle.

– Hva skjer med planter som dere luker vekk eller graver dem opp?

– Plantemateriale med frø eller plantedeler – for eksempel røtter eller hele planter av parkslirekne som kan føre til spredning, leveres i tette sekker til forbrenning eller i tette konteinere til deponi der det også er forurensede masser involvert, svarer Curle.

[ Vil bruke titalls millioner på å hjelpe smådyr: – Dypt bekymret for dyrevelferden ]

– Er en stor trussel

I august mottok daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) den nye utgaven av fremmedartslista fra Artsdatabanken. Den omfatter over 2.300 arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge.

– Fremmede arter som for eksempel pukkellaks, stillehavsøsters og havnespy, er en stor trussel mot det norske naturmangfoldet. Derfor er det så viktig å hindre at nye arter kommer til Norge og bekjempe dem som allerede finnes, uttalte Eide da.

Alle de tre nevnte artene har økt voldsomt i antall og utbredelse i Norge i løpet av få år.

Vondt kan gå til verre her til lands. I Fremmedartslista 2023 omtales 231 fremmede arter som er forbundet med «svært høy risiko», 210 arter med «høy risiko» og 374 med «potensielt høy risiko».

Nærmere 40 prosent av artene som ble omtalt i Fremmedartslista 2018, har fått en mer alvorlig kategori i den nye fremmedartslista.

Fremmedartslista 2023 omtaler også 598 dørstokkarter – fremmede arter som så langt ikke klarer å reprodusere seg utendørs i Norge, mens som Artsdatabanken «antar vil klare det i nær framtid».

[ Ekstremværet rammet Oslofjorden hardt: – Vanskelig å forutse hvordan dette ender ]

«Skal alltid bekjempes»

– Forsvarsbygg har hatt fokus på fremmede arter helt siden arbeidet med «Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak for fremmede skadelige arter» startet opp, forteller Curle.

Dette var i 2007, og da hadde Norge som mål «å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010», går det fram av den nevnte strategien.

I stedet omfatter Norsk rødliste for arter fortsatt så mange som 2.752 truede arter. I 2014 utarbeidet Forsvarsbygg en egen veileder i håndtering av fremmede arter. Her framgår det at følgende arter alltid skal bekjempes: kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne, boersvineblom og russesvalerot.

I tillegg skal Forsvarsbygg – som et minimum, hindre spredning av disse artene: Alpegullregn, bulkemispel, hagelupin, kanadagullris, rynkerose, legepestrot, gravmyrt, gravbergknapp, vinterkarse, syrin og sitkagran.

– I etterkant av utarbeidelsen av veilederen, har vi laget interne faktaark for hvordan håndtere de ulike artene, og i vårt kvalitetssystem har vi prosedyrer for håndtering av fremmede arter, sier Curle.

Sitkagran er for øvrig et treslag som det fortsatt blir gitt tillatelse til å plante ut. Senest i juni ga Statsforvalteren i Trøndelag klarsignal til dette i Namsos, ifølge Miljøvedtaksregisteret.

[ Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset ]

– Inn i den daglige driften

I 2020 lanserte Klima- og miljødepartementet tiltaksplanen «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer» for perioden 2020–2025. Ett av målene med denne planen er at «den negative påvirkningen fra fremmede skadelige organismer (…) etter fem år skal «være lavere enn ved tidspunktet for vedtakelse av planen.»

En egen «direktoratsgruppe» med 14 medlemmer – blant annet Forsvarsbygg, har utarbeidet forslagene til tiltak i planen.

– Hvordan arbeider dere overordnet for å bekjempe fremmede arter?

– Vi lager oppfølgingsplaner for bekjempelse på alle stedene vi kartlegger, og registrerer funn i den nasjonale kartportalen Artsobservasjoner.no slik at våre data blir offentlig tilgjengelig, svarer Curle.

– Vi har også regelmessig opplæring av driftsansvarlige og ønsker å få bekjempelsestiltak inn i den daglige driften og i skjøtselsplaner. Det varierer fra lokasjon til lokasjon hvilke tiltak vi anbefaler, da det enkelte steder er kun få og små forekomster av fremmede arter, mens det andre plasser er svært mye å ta tak i.

– Forsvarsbygg prioriterer å gjøre tiltak der fremmede arter er i nærheten av truet og sårbar natur, eller der det er mulig å hindre spredning til nye lokaliteter, påpeker Curle også.

Årlig setter Forsvarsbygg av mellom 300.000 og 500.000 kroner i «målrettede midler til tiltak mot fremmede arter». Kartlegging og rådgivning er ikke inkludert i dette beløpet. I tillegg kommer «indirekte kostnader» i forbindelse med skjøtsel av grønne områder, forebygging og ikke minst Forsvarets egen innsats på feltet, får Dagsavisen opplyst.

Mange mennesker er involvert i dette arbeidet, som er en integrert del av Forsvarsbyggs forvaltning av sine bygg og anlegg, får Dagsavisen også opplyst.

[ Havet sluker fiskeutstyr: Tonnevis hentes opp ]

– Suksessprosjekter

Hva har så Forsvarsbygg oppnådd etter elleve år med kartlegging av fremmede arter?– Vi har hatt noen suksessprosjekter, sier Curle.

– På Rauer utenfor Fredrikstad ble det ble funnet en forekomst med sandlupin i 2013. Dette er en øy med svært rikt biologisk mangfold, og vi anså det som svært viktig å prøve å bekjempe lupinene der ute. Området der det vokste lupin var cirka 100 kvadratmeter stort, og har blitt luket årlig siden de ble oppdaget.

– Lupiner har frø som kan overleve i jorden svært lenge, derfor følger vi opp med årlige tiltak selv om det kun har vært noen få planter igjen de siste årene, fortsetter Curle.

– På Rauer utfører dessuten Forsvarsbygg skjøtselstiltak for å ivareta den truede sommerfuglen prikkrutevinge som bare finnes her i Norge. Denne skjøtselen har hatt svært god effekt på bestanden og antall larvespinn har økt betydelig.

(Prikkrutevinge utvikler seg fra larve til sommerfugl, journ. anmrk.)

[ Ikke bare blåbær: Slik er skogens overdådige matfat ]

På parti med edderkopp

Et annet suksessprosjekt som Curle nevner, har foregått i Trøndelag.

– På Langøra på Værnes har Forsvarsbygg bekjempet hagelupin og rynkerose siden 2017 for å bedre leveområdet for den sterkt truede stor elvebreddedderkopp.

Det forteller Gry Støvind Hoell, biolog og seniorrådgiver i Forsvarsbygg.

– Erfaringen fra disse årene, er at det mest effektive for å fjerne lupin og rynkerose på sandarealer, er å rydde med gravemaskin og dyrkingsskuffe først, og deretter følge opp med luking. På denne måten får man det aller meste av planter og røtter effektivt bort fra området før man lar sanden ligge i ro slik at edderkoppene kan etablere seg der.

– Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vært delaktige i prosjektet og bekreftet at tiltakene har hatt god effekt. Allerede to år etter tiltaket var edderkoppen godt etablert på arealet som ble ryddet i 2017. Det var flere fangsthull av edderkopper på det ryddede arealet enn på hele resten av Langøra til sammen, allerede da, forteller Hoell.

Dette arealet har siden blitt utvidet i flere omganger og er nå over 7.000 kvadratmeter stort, kan hun også opplyse. Stor elvebreddedderkopp er bare å finne i Trøndelag, ifølge Artsdatabanken. Den kan bli inntil 17 millimeter, og er en av de største edderkoppene som finnes i Norge.

Så langt har Forsvarsbygg kartlagt fremmede arter på cirka 65 lokasjoner, og dette arbeidet fortsetter.

– Vi er ikke ferdig med kartleggingsarbeidet av fremmede arter. Naturen er i endring, arter flytter på seg hele tiden og nye arter kommer til. Vi ser jo på fremmedartslisten at det er endringer ved hver oppdatering, påpeker Catrine Curle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen