Det som likevel er klart, er at situasjonen i Oslofjorden per dags dato er enda mer unormal enn til vanlig, viser den kontinuerlige overvåkingen som gjennomføres av NIVA – Norsk institutt for vannforskning.
– Nå i oktober har vi sett en sterk høstoppblomstring av alger i Indre Oslofjord. Vi har ikke like høye verdier som i forrige uke, men fortsatt ligger vi på nivå med det vi ser om våren, og det er spesielt midt i oktober, opplyser Engesmo.
– Hva kan slike algeoppblomstringer føre til?
– Algeoppblomstringer er en typisk effekt av overgjødsling – eutrofi. Ved ekstreme tilfeller kan vi oppleve oksygenproblematikk i bunnvannet når store mengder alger synker til bunnen. Bakteriene som bryter ned algene bruker oksygen og dette kan føre til at bunnvannet blir oksygenfritt. I det store og hele kan ingenting leve uten oksygen, svarer Engesmo.
Samtidig påpeker hun at det er «veldig uvanlig» at vannet i Oslofjorden er så brunt og ferskt som det har vært helt siden ekstremværet «Hans».
– Når vannet er så brunt som nå, kan det hindre at algeoppblomstringen blir like stor som den kunne blitt, sier Engesmo.
Uvanlig mye nedbør
De nye problemene for Oslofjorden startet i begynnelsen av august med ekstremværet «Hans».
«Mest nedbør ble observert vest i Innlandet og i de nordvestligste delene av Viken. (…) Enkelte områder fikk mer enn 200 prosent av normal nedbør for august i løpet av få døgn», skriver Meteorologisk institutt i sin hendelsesrapport om «Hans».
«I perioden etter ekstremværet var det fremdeles store utfordringer på grunn av overvann, flom, skred og ødeleggelse av infrastruktur», skriver Meteorologisk institutt videre.
Så, den siste helga i august, begynte det å hølje ned igjen.
«Kraftig nedbør over flere timer skapte problemer og materielle skader flere steder på Østlandet. Regnet forårsaket vannskader på mange boliger, for eksempel i østlige bydeler i Oslo og i indre deler av Østfold, hvor avløpssystemet ikke greide å ta unna alt vannet», skriver Meteorologisk institutt om dette.
«Nedbøren skapte også problemer for trafikken flere steder på Østlandet, særlig i Oslo-området, hvor både E6 og E18 var stengt en periode. Skader ble også rapportert inn fra skogsbilveier og løyper i blant annet Oslomarka. I etterkant av hendelsen steg vannstanden til rødt flomnivå i Drammensvassdraget, Randsfjorden og Tyrifjorden», står det også å lese i oppsummeringen til Meteorologisk institutt.
[ Vy satser på Sverige: 20 daglige avganger til Göteborg ]
Mye mer enn normalt
– Etter at det hadde roet seg ned litt i september, ble det igjen en betydelig økning i vannføringen i både Glomma, Skienselva og Numedalslågen i begynnelsen av oktober, forteller NIVA-forsker Anette Engesmo.
– Da fikk vi ikke hentet ut data for Drammensvassdraget, som er det fjerde store vassdraget som tilfører ferskvann til Oslofjorden, men det var sikkert en økning i vannføringen der også.
– Dermed har vi hatt tre stor hendelser med mye ferskvann til Oslofjorden i høst. Og fortsatt kommer det ganske mye ferskvann, forteller Engesmo.
– Hvor mye mer ferskvann har kommet til Oslofjorden enn normalt?
– I løpet av de to flommene i Glomma og Drammenselva i august, kom det – basert på data fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), mellom 25 og 30 prosent av det som tilsvarer normal tilførsel av ferskvann fra de to elvene i løpet av ett helt år, svarer Engesmo.
– Det som tillegg var spesielt, var at de store vannmengdene kom i en sommermåned som vanligvis er kjennetegnet av lav vannføring i elvene.
– Per midten av oktober er den akkumulerte ferskvannstilførselen fra Glomma og Drammenselva henholdsvis 25 og 50 prosent høyere enn det som normalt kommer i løpet av ett helt år.
[ SV før budsjettforhandlingene: – Hyttebyggingen har gått for langt ]
Store konsekvenser
I etterkant av ekstremværet «Hans» begynte forskere fra NIVA å ta vannprøver i Ytre Oslofjord, Indre Oslofjord, Glomma, Mjøsa og en rekke andre steder. Analysene avslørte blant annet dette for Oslofjordens del:
- Vannet i fjorden var mindre salt enn før ekstremværet.
- Vannet i fjorden var blitt grumsete og brunt på grunn av partikler og organisk materiale som hadde fulgt med flomvannet.
- Partiklene var i ferd med å legge seg som et teppe på tang, tare og ålegress.
- Det grumsete, brune vannet forhindret lyset å trenge så langt ned i fjorden som før, noe som også kan ha negativ effekt på tang, tare og ålegress.
- I tillegg til partikler og organisk materiale hadde også mye urenset kloakk med bakterier, og overvann med miljøgifter og annen forurensning, havnet i fjorden.
– Det er fortsatt vanskelig å forutse hvordan dette ender. Vi har ikke oversikt over livet på bunnen av fjorden, og situasjonen er fremdeles under utvikling, sier Engesmo.
– Hvis vi får rolig og stabilt vær med mye sol, kan det bli ny giv i algeoppblomstringen. Hvis vi får mer vanlig høstvær, kan situasjonen roe seg ned.
– Hva kan skje hvis vi får mer ekstremvær med store nedbørsmengder?
– Ved tidligere ekstremvær har Oslofjorden kommet seg fort. Men Oslofjorden er under et ekstremt press, og naturen taper i alle ledd. Det er ikke den ene hytta, flytebrygga eller flommen som er vippepunktet for fjorden, men den helhetlige belastningen, svarer Engesmo.
[ Sabima om regjeringens naturinnsats: – Vil ta 10.000 år å nå målet ]
Fiske- og fugledød
I mars 2021 lanserte Solbergregjeringen en femårig «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». I planen påpekes følgende:
- «Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer, med påfølgende algeoppblomstring, tilslamming og blant annet fiske- og fugledød som resultat.»
- «De største påvirkningene er avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse.»
For å få gjennomført tiltaksplanen ble det såkalte Oslofjordfjordrådet opprettet for godt og vel to år siden. Snart møtes rådet på nytt for sitt faste årvisse møte.
– Det viktigste vi kan gjøre nå er stabil og konsentrert overvåking, slik at vi får forutsetninger for å kunne tolke det som skjer med Oslofjorden, sier Engesmo.
– Mye av denne overvåkingen er allerede på plass, men det er rom for forbedring – spesielt med tanke på hvor ofte prøvene tas. Oslofjorden er et veldig komplisert system med mange terskler og bassenger, påpeker hun.
Overvåkingen som NIVA gjennomfører, utføres blant annet på vegne av Miljødirektoratet, Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord og Fagrådet for Ytre Oslofjord.
