Sabima om regjeringens naturinnsats: – Vil ta 10.000 år å nå målet

Steel viser til at regjeringen har nøyd seg med å sette av 10 millioner kroner til en ny ordning for naturrestaurering i forslaget til statsbudsjett for 2024.

– Vi har anslått at det vil koste om lag 50 milliarder kroner å restaurere 15 prosent av naturen som er blitt ødelagt. Da vil det nok koste om lag 100 milliarder å restaurere 30 prosent av den, sier Steel, med henvisning til målet i den globale naturavtalen som ble inngått i desember i fjor.

– Dermed vil regjeringen neste år bare bruke 1 promille av det som trengs, konstaterer Steel.

10 mill. til mange formål

– Jeg kan ikke forstå at regjeringen kan legge fram et så dårlig forslag når det har blitt sagt at klima- og miljøminister Espen Barth Eide har gått i bresjen for en ambisiøs internasjonal naturavtale, fortsetter Steel.

– Hvor mye mener du at regjeringen burde har satt av til naturrestaurering i 2024?

– Vi har foreslått 400 millioner kroner for å komme ordentlig i gang med restaureringen av natur. Vi trenger blant annet å få opprettet et fond for restaurering av natur og også en organisasjon som jobber med dette, svarer Steel.

Både kommuner, organisasjoner og privatpersoner kan søke om midler fra regjeringens nye ordning for restaurering av natur. De 10 millionene kan bli tildelt tiltak som bidrar til å restaurere skog, fjell, kulturlandskap, åpent lavland og våtmark – inkludert grunnvannsområder, tidevannsbasseng og -sumper, samt ålegressenger langs kysten.

I tillegg kan det også bli gitt tilskudd til «naturbaserte løsninger som forbedrer forholdene for naturmangfoldet og samtidig bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlager.»

Videre kan tilskudd bli gitt til å planlegge og følge opp restaureringstiltak, går det fram av forslaget til statsbudsjett.

[ Nordisk ministerråd vil gjøre klima til en kampsak for flere eldre ]

– Har bare sju år

At det er mange restaureringstiltak som både er aktuelle og nødvendige, er Steel enig med regjeringen i.

– Men det koster mye penger å restaurere myrer, vassdrag, kulturlandskap og skog, påpeker han.

– Og egentlig har vi bare sju år på oss, tilføyer Steel.

Naturavtalens ambisjon er nemlig at minst 30 prosent av klodens natur skal bli restaurert innen 2030.

De 10 millionene som regjeringen setter av til naturrestaurering, supplerer den statlig organiserte restaureringen av natur. Regjeringen foreslår å bruke 145,5 millioner kroner på dette i 2024 – 13,1 millioner kroner mindre enn i inneværende år.

De 145,5 millionene kan brukes til et stort antall formål – også til kjøp av båter som brukes av Statens naturoppsyn.

Pengene kan dessuten brukes til utredninger, informasjonstiltak og opparbeiding av stier og merking av viktige verneområder, går det fram av forslaget til statsbudsjett.

Slike verneområder bør det bli mange flere av, mener Christian Steel i Sabima, men i stedet innebærer forslaget til statsbudsjett også et skudd for baugen for det, konstaterer han.

[ Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset ]

Kutt i skogvernet

– Regjeringen vil kutte i bevilgningen til skogvern med 100 millioner kroner, selv om skogeiere står i kø for å få vernet skogområder, påpeker Steel.

Da Dagsavisen skrev om dette i juli, var over 600 tilbudte skogområder til behandling hos vernemyndighetene, ifølge Norges Skogeierforbund.

Da uttalte statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet, at regjeringen var villig til å bruke mye penger på vern av skog med høye verneverdier for å ta vare på naturmangfoldet og rødlistede arter.

– I år bevilger vi et rekordstort beløp til skogvern, og har for første gang passert en halv milliard kroner til formålet, uttalte Syrstad da.

Likevel kutter regjeringen med 100 millioner kroner i neste års budsjett.

– Nå hugges verneverdige skoger hurtigere enn vi rekker å verne dem, sier Steel.

– Det verste ved regjeringens kutt i bevilgningen til skogvern er at skogeierne kan komme til å miste interessen for å ville verne skog, hvis de må vente på pengene for slikt vern i årevis.

Regjeringen selv erkjenner at «på grunn av redusert bevilgning, vil aktiviteten i 2024 reduseres», når det gjelder skogvern. Samtidig går det fram av forslaget til statsbudsjett at det er satt i gang tiltak for å spisse skogvernet «inn mot skog som har viktige verneverdier og skog som dekker viktige mangler i skogvernet».

– Har ventet i fem år

Også Norskog, som organiserer skogeiere i hele Norge, er misfornøyd med kuttet i bevilgningen til skogvern.

– For å opprettholde tilliten til ordningen med frivillig vern, må – som et minimum, midlene i årets reviderte budsjett videreføres, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.

Sammenlignet med årets reviderte statsbudsjett, innebærer regjeringens forslag for 2024, en reduksjon på ikke bare 100 millioner, men så mye som 170 millioner kroner, opplyser Norskog.

– For Norskog er det viktig med forutsigbarhet i bevilgningen, fortsetter Løvenskiold.

– I tillegg må ventetiden for skogeiere som har inngått avtale om vern, men som ikke har mottatt kompensasjon, reduseres. Enkelte skogeiere har måttet vente på oppgjør i fem år etter inngått avtale. En reell økning av bevilgningene til frivillig vern ville redusert denne ventetiden.

[ Havet sluker fiskeutstyr: Tonnevis hentes opp ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen