Nyheter

Ikke i rute til å redde Oslofjorden

Verken kommuner, landbruket, statlige myndigheter eller andre ansvarlige er i rute til å gjøre den hardt prøvede Oslofjorden frisk.

Det framgår av en rapport som klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), mottok tirsdag formiddag fra Miljødirektoratet, som er sekretariat for det såkalte Oslofjordrådet.

«Under sterkt press»

Oslofjordrådet ble nedsatt da Solberg-regjeringen våren 2021 lanserte en femårig tiltaksplan for å bedre tilstanden for miljø og friluftsliv i Oslofjorden.

Tiltaksplanen inneholder 63 tekniske tiltak, og 19 tiltak som skal gi mer kunnskap om fjordens tilstand og hvordan den kan bedres. En forutsetning for å nå tiltaksplanens mål er en vesentlig opptrapping på disse sju innsatsområdene:

  • Avløp.
  • Jordbruk.
  • Miljøgifter og forsøpling.
  • Sårbare arter, naturtyper og kulturminner.
  • Restaurering av forringet natur.
  • Friluftsliv.
  • Tverrgående tiltak.

Nå viser den nye statusrapporten at på samtlige sju innsatsområder er verken kommuner, landbruket, statlige myndigheter eller andre ansvarlige er i rute med arbeidet sitt.

– De mest akutte behovene i Oslofjorden er å få på plass nitrogenrensing ved avløpsanleggene, og tiltak mot avrenning fra jordbruket som kan redusere forurensningen av fjorden.

Det sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.

– Må sette opp farten

Miljødirektoratet konstaterer at det står dårlig til med framdriften, etter å ha gått gjennom rapportering fra 118 kommuner og 21 direktorater, departementer, statsforvaltere og fylkeskommuner, om hvor langt de er kommet med å gjennomføre tiltak for Oslofjorden. Ikke alle de 118 kommunene grenser til Oslofjorden. Det er også kommuner som grenser til vassdragene som fører vann ut i fjorden.

– Spesielt avløp, fiskeri, jordbruk og arealforvaltning i strandsonen er fire områder hvor staten, kommunene og fylkeskommunene må sette opp farten for å få gjennomført tiltak hvis de skal klare å nå målene i planen for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Hambro.

Det er om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Ved omtrent 10 av 50 dem er det i dag konkrete planer om å rense nitrogen, som i hovedsak kommer fra urin. Alle kan forvente å få krav om å innføre nitrogenrensing, går det fram av pressemeldingen fra Miljødirektoratet.

I jordbruket pågår det mange steder fremdeles for mye høstpløying, som fører fosfor- og nitrogen ut i fjorden og skaper oppblomstring av alger og nedslamming av oppvekstområdene til fisk og annet liv, konstaterer Miljødirektoratet videre.

– Dersom det skal være mulig å nå målene i Oslofjordplanen haster det å få på plass forpliktende miljøkrav i alle deler av nedbørfeltet som regulerer høstpløyinga i jordbruket, og innføre en strengere gjødselbruksforskrift, slik at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Kravene bør tre i kraft allerede fra høsten 2024, sier Hambro.

Anbefaler fiskeforbud

Miljødirektoratet anbefaler også at det vurderes å stanse bunntråling i nasjonalparkene Hvaler og Færder, i Indre Oslofjord.

«Nærings- og fiskeridepartementet bør vurdere å innføre fiskeforbud i flere områder, både for yrkes- og fritidsfiskere, og følge opp forbudet med kontroller», skriver direktoratet.

Ifølge rapporten er det dessuten behov for strengere nasjonale føringer for arealforvaltning i strandsonen. Det bør bli vesentlig færre dispensasjoner fra forbud mot å bygge i strandsonen dersom man skal nå målet i planen om å gi folk bedre tilgang til felles friluftsområder, heter det der.

Videre påpekes det at store mengder overskuddsmasser fra bygging av vei, tunneler og drikkevannsforsyning brukes til å fylle ut verdifulle gruntvannsområder i Oslofjorden. Slik utfylling ødelegger oppvekstområdene til torsk og andre arter, og utgjør et stort miljøproblem, konstaterer Miljødirektoratet.

«En betydelig innsats»

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, på sin side, konstaterer i en pressemelding at «det gjøres en betydelig innsats for å redde fjorden på mange områder».

Han peker blant annet på følgende:

  • Det er fortgang i arbeidet med avløpsrensing og rensing av nitrogen.
  • En tilskuddsordning på 12,4 millioner kroner for kommunenes planlegging av nitrogenfjerning vil være på plass i løpet av høsten.
  • Flere kommuner har gått sammen for å se på muligheten til å bygge felles renseanlegg.
  • Regjeringen har bevilget 150 millioner kroner til vannmiljøtiltak i landbruket rundt Oslofjorden over jordbruksavtalen.
  • Regionale miljøkrav i jordbruket er innført i deler av Oslo og Viken, og vurderes nå også i Innlandet og Vestfold og Telemark.
  • Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for kommunene langs Oslofjorden. Den gir bistand til juridiske avklaringer knyttet til allmennhetens tilgang til strandsonen.

– Denne innsatsen vil gi effekt, sier Eriksen.

«Går for seint»

Samtidig innser også han at «gjennomføringen av flere viktige tiltak går for seint».

– Arbeidet med å bidra til at vi får opp tempoet og får forbedret forholdene i Oslofjorden er høyt prioritert i regjeringen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

---

Derfor er det krise i Oslofjorden

Det er tre hovedårsaker til at den økologiske tilstanden i Oslofjorden er «under sterkt press», ifølge Miljødirektoratet:

  • Forurensing fra landbruk, avløp og industri, med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor samt ulike miljøgifter.
  • Langvarig overfiske, med blant annet bunntråling som ødelegger for livet på havbunnen.
  • Bygging i strandnære områder, som stenger allmennheten ute fra friluftsliv og gir økt belastning på økosystemene.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: