Skal avdekke jernbanens sikkerhetsmessige svakheter

– Vi vil i nær framtid starte arbeidet med et mandat for en utredning om konsekvenser for jernbanen av den sikkerhetspolitiske situasjonen, opplyser avdelingsdirektør Jan Frederik Geiner i Jernbanedirektoratet.

– Hvem skal delta i dette utredningsarbeidet?

– Jernbanedirektoratet har hovedansvaret, og vil involvere øvrige aktører i jernbanesektoren. I tillegg vil vi involvere Forsvaret samt relevante sivile interessenter, svarer Geiner.

– Eksistensiell trussel

I mai mottok justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) Nasjonal sikkerhetsmyndighets rapport «Sikkerhetsfaglig råd», som skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i kraftig endring. Russlands brudd med Vesten er et eksempel. Kinas langsiktige geopolitiske ambisjoner et annet, skriver Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, i rapporten.

– På mange måter er det en verdikamp som utspiller seg. Demokratier er under press. De er utsatt for dynamiske og sammensatte trusler som ligger under terskelen for væpnet konflikt, men som likevel utfordrer oss, fortsetter Nystrøm.

– Samtidig er klimasaken vår tids største utfordring. Den er en eksistensiell trussel i seg selv, med forventede endringer i levevilkår for svært mange mennesker på jorden, skriver Nystrøm videre.

Også jernbanen må forholde seg til disse truslene. I disse dager jobbes det på spreng med å erstatte Randklev bru i Ringebu. Denne jernbanebrua ble ødelagt under ekstremværet «Hans» i august, noe som førte til stans i trafikken på deler av Dovrebanen. Også flere andre steder førte store vannmengder da til ødeleggelser på jernbanen, med konsekvenser både for person- og godstrafikken.

[ Norske forsvarsanlegg invaderes: – Vi blir nok aldri kvitt fremmede arter ]

Jernbanen sviktet Nato

Også Forsvaret har fått erfare at jernbanen ikke alltid er i stand til å oppfylle deres behov. Høsten 2018 skrev Dagsavisen om den store Nato-øvelsen «Trident Juncture» i Norge, med over 40.000 soldater fra mer enn 30 land. Både Nato og Forsvaret ønsket da å frakte et stort antall tanks, lastebiler, andre kjøretøy og utstyr med jernbane i stedet for på vei. Men disse planene måtte nedskaleres fordi infrastrukturen stedvis var for dårlig.

– Det er noen strekninger som ikke holder mål fordi de ikke er sterke nok. Dette handler både om sviller og fundamentering. Det kan heller ikke utelukkes at noen bruer er for lave, fikk Dagsavisen opplyst fra Bane NOR.

I samme sak opplyste Forsvaret at «jernbane er en effektiv måte å frakte mange store og tunge enheter på samtidig», og at «sikkerhet er også et viktig aspekt ved å velge jernbane.»

I den kommende utredningen vil Jernbanedirektoratet se på behovet for en styrking av jernbanens kapasitet opp mot andre transportformer, opplyser Jan Frederik Geiner.

– Kan ikke lastebiler, trailere og busser utføre de samme oppgavene som jernbanen gjør?

– Jernbanen har høy transportevne, og er derfor en samfunnsmessig viktig funksjon i beredskapssammenheng, påpeker Geiner.

På spørsmål om hva som ellers konkret skal utredes, svarer Geiner slik:

– Nøyaktig hvilke temaer, scenarioer, potensielle farer og ekstraordinære situasjoner som skal utredes, vil avklares i arbeidet med et mandat.

Samtidig blir det påpekt overfor Dagsavisen at dette arbeidet er i «en tidlig fase».

[ EU-rapport: Raskere med tog enn fly ]

«Begrenset robusthet»

Likevel er det klart at Jernbanedirektoratet vil forholde seg til det som framkommer i de nylige utredningene til Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

Forsvarskommisjonen konstaterer blant annet følgende:

• Veinett, jernbane, havner og flyplasser er ulikt utbygd i ulike landsdeler, og er ikke alle steder dimensjonert for alliert mottak og forsterkning.
• Vei- og jernbanenettet har begrenset robusthet i deler av landet, det samme gjelder infrastruktur for enkelte typer drivstoff og kapasitet på transport.
• For Nato vil evnen til raskt å kunne forsterke Norge være svært viktig for å avskrekke, samt redusere risikoen for at en motstander kan sette seg fast på Nato-territorium. For å bidra til dette må Norge ha tilgang til infrastruktur som havner, flyplasser og jernbane.

Totalberedskapskommisjonen skriver blant annet dette om jernbane:

• Forskriften om nasjonal beredskap i jernbanen legger krav på jernbanevirksomhetene om å ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig.
• Framkommeligheten i jernbanenettet er i stor grad avhengig av innsatsfaktorer som strømforsyning og elektronisk kommunikasjon. Dagens kommunikasjonssystem har nådd sin levetid fram mot 2030.
• Bortfall av enkelte kritiske havner, jernbaneterminaler og samlastterminaler vil kunne få store konsekvenser.
• Norske myndigheter og transportører kan i dag ikke legge til grunn at varer kan transporteres via det svenske og finske vei- og jernbanenettet ved krig i Norge.

[ Sp-topp sier tvert nei til høyhastighetsbaner ]

Vedlikehold i utlandet

Ett annet viktig element i denne sammenhengen er vedlikehold og reparasjoner av tog. Dette har vært et aktuelt tema de seneste månedene, etter at Vy i sommer valgte sveitsiske Stadler i stedet for statseide Mantena, til å ta seg av vedlikeholdet av togene som går på Østlandet.

I slutten av oktober gikk verkstedarbeiderne ved Mantena ut i politisk streik, ikke bare fordi de er bekymret for arbeidsplassene sine, men også fordi de mener valget av Stadler vil svekke den norske sikkerhets- og beredskapsevnen.

– I en krisesituasjon vil store deler av togene våre befinne seg tusenvis av kilometer unna. Dette vil svekke Norges beredskapsevne betraktelig, sa da Glenn Ness, tillitsvalgt for verkstedarbeiderne i Mantena på Grorud i Oslo, til Fri Fagbevegelse.

Vys valg av Stadler får nå et etterspill, i og med at Mantena har klaget inn Vy til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, for brudd på anskaffelsesregelverket.

– Det tas sikte på at saken skal ferdigstilles før jul, opplyser seksjonssjef Line Rakner i Klagenemndssekretariatet, til Dagsavisen.

Representanter for Mantena har også vært i møte med Jernbanedirektoratet om beredskapen knyttet til vedlikehold av togmateriell.

[ – Det vi behøver i Norge er flere gardermobaner ]

– Styrke beredskapen

I et brev til Mantena i etterkant av dette møtet, skriver Jernbanedirektoratet blant annet følgende:

«Det er grunnleggende at beredskap baseres på de etablerte beredskapsprinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Dette innebærer blant annet at beredskap i en ekstraordinær situasjon bør ivaretas av samme organisasjon som har ansvaret i en normalsituasjon.»

Jernbanedirektoratet påpeker videre at «det er en utvikling at stadig større del av vedlikehold gjøres hos produsent eller hos andre eksterne. En del av dette skjer utenlands, noe som innebærer en mulig økt sårbarhet i en sikkerhetspolitisk krise.»

– Er det sånn å forstå at Jernbanedirektoratet helst ser at alt som har å gjøre med vedlikehold gjøres i Norge?

– Nei, det finnes ikke ressurser og kompetanse i Norge til å gjennomføre alt vedlikehold av jernbanekjøretøy, svarer Jan Frederik Geiner i Jernbanedirektoratet.

– Men Jernbanedirektoratet legger til grunn at togselskapenes vedlikeholdsløsninger ivaretar statens behov for tilgang på jernbanetransport, fortsetter han.

Mona Fagerås, som er SVs samferdselspolitiske talsperson, mener at beredskapen vil svekkes betydelig med Stadler som ansvarlig for vedlikeholdet av Vys tog på Østlandet.

Man får ikke operert et tog når sentrale deler av togsettet ligger på et lasteplan i Østerrike. Dette øker risikoen for lavere driftsstabilitet på jernbanen, poengterer Fagerås.

Hun mener at Jernbanedirektoratets utredning av beredskapen på jernbanen er «helt nødvendig», men påpeker også at den vil ha begrenset verdi hvis Vy gjennomfører sine planer om å la Stadler ta seg av vedlikeholdet, før utredningen foreligger.

– Gitt den globale situasjonen er det avgjørende at vi prioriterer og styrker vår nasjonale beredskap, understreker Fagerås overfor Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen