Slik gikk det i storbyene: Tromsø er Arbeiderpartiets siste skanse

Resultatene fra høstens kommunevalg begynner å ta form. Fredag ble det klart at Trondheim mister sin status som Arbeiderparti-bastion. De siste 20 år har Rita Ottervik regjert som ordfører, men nå må hun gi nøklene til Høyres Kent Ranum.

Med Trondheim avklart, har de fleste storbyene fått på plass et styringsdyktig flertall. Dagsavisen har tatt ringerunden til politiske kommentatorer i hele landet, for å høre hva status på storbyene etter valget.

Tromsø – den siste Arbeiderparti-skansen

I Nordens Paris kunne de rødgrønne sprette champagnen allerede valgnatta.

Gunnar Wilhelmsen (Ap) kunne juble for resultater som pekte mot ytterligere fire år i ordførerstolen.

Selv om både Høyre og Frp gikk fram, gikk også Arbeiderpartiet fram med 5,8 prosentpoeng. Kun Frp gikk mer fram, med 6,8 prosentpoeng.

Det rødgrønne flertallet var allerede da sikret, og Wilhelmsen uttalte at de nå skulle forhandle. Fredag forrige uke satte Arbeiderpartiet seg ned med SV, Senterpartiet, MDG og Rødt.

Der sitter de enda.

Men ikke mye lengre, ifølge nylig konstituert politisk redaktør i Nordlys, Maja Sojtaric.

– I Tromsø har det vært utrolig udramatisk etter valget, sammenlignet med andre byer, som både Trondheim, Oslo og Bergen. Stabiliteten som ble etterlyst av velgerne har blitt ivaretatt gjennom koalisjonsarbeidet så langt, sier hun, men peker på Senterpartiet som en joker.

– Deres kandidat har sagt at partiet kan gå alle veier, så jeg antar Senterpartiet har vært flinke å sikre seg posisjoner, som de ofte er, sier Sojtaric, som regner med at et endelig resultat er klart over helgen.

Sojtaric gir ordførerkandidat Wilhelmsen mye av æren for Aps suksess. Han tjener på å fremstå som en kandidat som står langt fra Jonas Gahr Støre, tror hun.

– Han blir sett på som et trygt og godt valg for de såkalte lillavelgerne, de som kan gå til høyre og venstre i politikken.

Høyres kandidat Anne Berit Figenschau greide verken greide å samle et godt alternativ til koalisjon, eller hadde noen gode saker i valgkampen, sier Sojtaric.

[ Kommentar: - En nesestyver i nord ]

Et nymalt, blått Bodø

Sojtaric sier at Wilhelmsen aldri har vært en politiker som har drømt om en karriere i Ap-systemet, og at det er det som har gitt ham stor troverdighet i byen.

– Han har vært en løs kanon i partiet, snakka sine egne midt imot. Det har gjort underverker for hans «standing» i byen, men kanskje ikke i partiet, sier hun.

– Mange Arbeiderparti-politikere har havnet i fella om at det lokale ikke er godt nok, og de bruker det som et springbrett inn mot styrer og posisjon. Men Wilhelmsen har aldri traktet etter noen posisjoner i departementer og sentrale styrer. For tromsøværingene så har han vært Tromsøs mann, ikke Aps mann. Han er den som går til sentrale skikkelser i Oslo og forteller hva Tromsø trenger og hvilken rolle de skal spille politisk i Nord-Norge. Det er en status som Høyres ordførerkandidat ikke har klart å matche.

– Kan vi kalle det et valgskred?

– Det kan man.

Hakket lenger sør i landet sier politisk kommentator i Avisa Nordlys, Stein Sneve, at man skal tilbake fire valg før man hadde en så tydelig koalisjon som det man nå ser i Bodø. Med tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen som ordførerkandidat stakk Høyre av med 34,2 prosent av stemmene. Høyere tall har ikke partiet sett siden 70-tallet, sier Sneve. Nå har de gått sammen med Frp og Venstre om å styre.

– Det at den ene blokka får et så klart styringsflertall er lenge siden har skjedd. At en samlet høyreside går så kraftig fram, det er et blågrønt valgskred, sier Sneve.

– Det har vært mye kaos.

Han viser til at deres egen måling før valget viste at 25 prosent av de som stemte Arbeiderpartiet sist, kom til å stemme Høyre eller Venstre nå.

Sneve tror misnøyen mot regjeringspartiene nasjonalt har spilt inn på valgresultatet, men fremhever også at foregående periode var preget av mye intern splid og krangling i styringspartiene.

– Det har vært mye kaos. Man var mer opptatt av å krangle enn å styre byen. Når det gjelder Høyre, så er Odd Emil Ingebrigtsen en av de mest kjente bodøværingene. Han har bredt næringsnettverk, han er tidligere minister, er godt kjent lokalt og et kjent ansikt. Det bidrar til Høyres suksess, sier Sneve, og sier Arbeiderpartiet stilte med en helt fersk kandidat i Ann Kristin Moldjord.

– Det er viktig å få fram at det var et fantastisk valg for Høyre, men at det er en samlet blå side som gjør at de er så solide i Bodø. Også Frp gjorde et ekstremt godt valg i historisk sammenheng.

Sekspartiregjeringen i Trondheim

Fredag la Høyres nye ordfører, Kent Ranum, fram sin ferske samarbeidsplattform. Trønderhovedstaden skal nå styres av ikke mindre enn seks partier, som innebærer MDG, Venstre, KrF, Pensjonistpartiet og Senterpartiet. Men kommentator i Trønderdebatt, Oda Okkenhaug, sier veien dit har vært kronglete.

– Det har ikke vært noe klart flertall på verken høyre eller venstresiden, så det har jo vært fullt kaos fra da valgresultatet var klart. Det var ingen som kunne juble for å ha fått ordførervervet, sier hun.

[ Kommentar: - Sterk grønn beskjed fra Trondheim ]

Okkenhaug forklarer at ulike samarbeidsprosjekter har blitt sondert på begge sider av politikkens akse, men at Høyre nå har kommet i mål.

– Så nå har altså partiene, med Høyre i spissen, lagt fram samarbeidsplattformen sin. Men de mangler et mandat for å få flertall, så Høyre, og bare Høyre, har et valgteknisk samarbeid med Frp, forklarer Okkenhaug, og presiserer:

– Det er dermed flertall for Kent Ranum som ordfører, og Erling Moe (V) som vara, men denne sekspartikoalisjonen har jo ikke flertall. Fremskrittspartiet og MDG ønsker ikke samarbeid med hverandre. Så der står de.

– Hvor styringsdyktig er dette, da?

– Det er det som blir spørsmålet. På pressekonferansen var det snakk om stor raushet, engasjement og glød for samarbeidet. Det er en vilje til å endre trondheimspolitikken, det er de enig om, og de strekker seg langt for å få til et velfungerende blågrønt samarbeid. Det kan man forstå etter 20 år med Ap-ordfører. Men jeg tror jo ikke at det er så lett å få gjennom alt, for de har jo ikke flertall, og jeg tror det kan bli steile fronter, sier hun.

– Det blir ikke en lett fireårsperiode, det blir det ikke.

Mye kamelsvelging og forhandlinger

– Så du tror Arbeiderpartiets kandidat, Emil Raaen, står klar til å ta over?

– Ja, men jeg tror ikke det er lett for Arbeiderpartiet å ta over. For deres del, så er det kanskje ikke så dumt at det blir et styringsskifte nå. Det er mye kamelsvelging, forhandlinger, samarbeid og kompromisser som må inngås, så de hadde ikke kunnet gjennomført så mye uansett, sier hun.

Hver tredje trondhjemmer stemte Høyre under årets valg. Okkenhaug tror trønderne er klar for et skifte.

– Og så har Kent Ranum gitt inntrykk av å være en folkelig, karismatisk type, og det tror jeg han har fått igjen for, sier hun, og sier at misnøyen mot Arbeiderpartiet nasjonalt nok også har spilt inn lokalt.

– Men jeg tror rett og slett folk er klar for forandring i Trondheim.

Kaos i Bergen

Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende, sier det har vært en spektakulært spennende tid i Bergen etter valget.

– Valgnatten kunne Christine Meyer (H) innkassere borgerlig seier, og dagen etter varslet Ap-byrådet sin avgang. Men så begynte den mest dramatiske fintellingen i moderne tid. Mandater byttet plass, og plutselig fantes det et flertall på venstresiden likevel. Samtidig prøvde Høyre å få til sitt drømmesamarbeid med KrF og Venstre, uten hell, sier Eikefjord.

Etter mye fram og tilbake sier hun det nå ser ut til å gå mot et byråd med Høyre, Frp og Senterpartiet, med støtte fra protestpartiene Bergenslisten og Industri- og næringspartiet (INP). Dermed ser det ut til at Høyres Christine Meyer tar byrådslederstolen med knappest mulig flertall.

Men i potten ligger den kjente bybanen. Hele valgkampen har Meyer sagt hun ikke vil ta en omkamp om bybane over Bryggen. Nå er det forhandlinger med partier som ønsker å utrede tunnel til Åsane, i stedet for å la banen gå over Bryggen.

– Den saken har plaget byen i over et tiår. Det var vedtatt en reguleringsplan i mai, og Høyre har sagt at det ikke blir omkamp. Dermed bryter hun et tydelig løfte. Det gjør det uklart hva fremtiden blir for bybanen, og skaper usikkerhet om det i det hele tatt blir bybane til Åsane, sier Eikefjord.

– Vi vet ikke hvordan forhandlingene går, men det ser ut til at det ikke er noe vei tilbake nå. Fundamentet for samarbeidet er at de utreder bybanen på nytt. At alle partiene får en omkamp, det er grunnlaget for at protestpartiene er med på dette.

– Er Bergen den mest spennende byen å være politisk kommentator?

– Ja det er det, og det vil være det stadig, konstaterer Eikefjord.

Holder ikke å bare være populær i Stavanger

I Stavanger så den populære ordføreren Kari Nessa Nordtun hennes Arbeiderparti gjøre et brakvalg med 32,1 prosent av stemmene. Men siden samarbeidspartnerne ikke nådde like godt fram hos velgerne, må Nordtun gi nøklene, stolen og andre metaforiske betegnelser for maktskifte, til Høyres kandidat Sissel Knutsen Hegdal.

Hegdal skal styre med Fremskrittspartiet, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet. Redaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø, peker spesielt på samarbeidspartneren Folkets Parti, tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som gikk fra seks til null mandater.

– Stavanger har tradisjonelt sett vært en blå by, Høyre har alltid vært lyseblått og normalt sett gått veldig mot sentrum. Høyre tapte forrige valg på bompengestriden, men nå er de tilbake på normalen med rundt 30 prosent oppslutning, sier Sæbø.

Han mener Arbeiderpartiets fremgang kan knyttes mye til ordføreren, men også populær, sosialdemokratisk politikk, som gratis skolemat, billigere SFO og tannlegestønad for de som trenger det.

– De har kommet med en del populære velferdsreformer som har truffet godt i dyrtid.

[ Kommentar: - Kan Kari gå på vannet? ]

Sonderer og prater

Til slutt tar vi med selveste hovedstaden, der Raymond Johansen (Ap) pakker ned kontoret etter åtte år som byrådsleder.

[ Vil danne byråd: – Det er mye vi vil reversere ]

Høyresida vant valget i Oslo. Høyre, Venstre, Frp og KrF fikk til sammen 31 mandater, og det kreves 30 for å ha flertall i Oslo bystyre.

Men enn så lenge har ikke sonderingene mellom partiene ført fram. Mandag kveld sa Venstre at de ikke ville gå i byråd med Frp eller KrF. Samtidig har Frp vedtatt at de ikke vil støtte et byråd de ikke er en del av.

MDG har åpnet for å se på mulighetene for å bli en del av et borgerlig byråd, men har blitt avvist av Høyre. De ønsker heller ikke å være støtteparti for et byråd de ikke er en del av.

[ Oppvasken i Ap: – Mitt mareritt som politiker er å gjøre feil. Og jeg gjorde feil ]

[ Brakvalg for Høyre åpner dører for privat velferdsgigant ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen