Til tross for at Nord-Norge har historisk lav arbeidsledighet og store utfordringer med å tiltrekke seg nok arbeidskraft til de mange uløste oppgaver, ble årets kommunevalg preget av en kamp om rammebetingelsene for næringslivet. Det rammet særlig Sp hardt, mens en nykommer aller lengst nord kanskje var den aller største overraskelsen.
Strøm og laks kan stå som en slags oppsummering av nordnorske bekymringer i 2023. Regjeringens beslutning om å elektrifisere Melkøya har mobilisert mange, og skapt en frykt for høye strømpriser og for at kraftkrevende næringsliv andre steder skulle komme til kort i kampen om grønne elektroner.
Dessverre for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har man ikke klart å kommunisere tydelig nok at beslutningen forutsetter ny kraft inn i nettet i Finnmark, og ikke minst nytt nett, noe som har vært en kampsak for finnmarkingene i årevis. Lenger sør i landsdelen har man imidlertid klart å skape et inntrykk av prosjektet truer husholdningenes strømpriser, og ikke minst de mange bedriftene som roper på ny strøm.
Det som skulle være en vinnersak ble derfor en nesestyver for regjeringen.
Ropet på «han stat» er ikke like tydelig lenger nordpå, det er ikke nødvendigvis slik at statsbudsjettet er det eneste budsjettet som teller nord for Grong. Det investeres tungt i landsdelen, fra Sandnessjøen til Hammerfest, og rammebetingelsene for disse investeringene har blitt mye viktigere for folk.
Stor samleside: Alt om kommunevalget
Derfor ble også lakseskatten et grep som nøret opp under mistanken om at regjeringen ikke helt skjønner viktigheten av stabile rammebetingelser for næringslivet. For den som ferdes langs leia i nord må man være blind hvis man ikke ser at laks, og ringvirkningene av laks, har endret landsdelen og lagt grunnlag for liv på de mest utrolige steder.
Valget i nord var på mange vis en varslet katastrofe for regjeringspartiene.
Senterpartiet har gjennom lakseskatten vist seg som en utro tjener for disse lokalmiljøene, og betegnende nok er det i Bardu, den eneste kommunen i Troms uten kystlinje, at partiet med sin populære ordfører Toralf Heimdal har klar å holde stangen. Det er likevel mager trøst når resten av landsdelen vender partiet ryggen i massiv formasjon.
De to største byene i nord stemte helt i tråd med meningsmålingene, Aps Gunnar Wilhelmsen i Tromsø trosset partiets generelle fall og maktet å øke fra forrige valg, selv om et resultat i underkant av 25 prosent fortsatt er lavt, historisk sett, for Ap i Tromsø. Også Høyre økte, men med et FrP som er mer interessert i å være stor i opposisjon enn å samarbeide for posisjon, kan det synes som en umulig oppgave for Høyres Anne Berit Figenschau å stable på beina et blått alternativ.
Helt umulig er det dog ikke, for etter at KrF maktet å klamre seg til sitt ene sete, må Wilhelmsen favne langt bredere enn han foretrekker for å sikre de 22 han trenger. Det kommer til å bli krevende forhandlinger, og med et såret og desillusjonert Sp på vippen er utfallet mer åpent enn seiersropene mandag kveld kunne tyde på. En ting er sikkert - Tromsøpolitikken blir aldri kjedelig.
[ SV gjør sitt beste valg siden 2003. Men hvor blir det av resten av velgerne? ]
I nabobyen femti mil lenger sør var lokalavisen dagen før valget langt mer opptatt av Bodø-Glimt enn av politikk. Det tyder på liten spenning rundt hvem som ville stikke av med seieren i Nordlands hovedstad. Ganske riktig, tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen kunne spasere seg til seier over et Ap med sittende ordfører Ida Pinnerød på vei ut av politikken, og uten en profilert etterfølger.
Valget i nord var på mange vis en varslet katastrofe for regjeringspartiene. Men det som ikke var varslet var den oppsiktsvekkende oppslutningen rundt Nordkalottfolket på fylkestinget i Finnmark, som med nesten 20 prosent av stemmene kan gjøre som de vil i forhandlingene framover.
Nordkalottfolket har til nå først og fremst markert seg på Sametinget, som en motstemme mot dominansen fra Indre Finnmark og reindriftsinteressene. Nå har engasjementet og oppslutningen spredt seg, og bærer i seg et alvorlig varsel om hva vi har i vente i sentrale urfolksspørsmål i nord.
Kombinasjonen av et overveldende flertall for Ap i Lebesby, som dermed øker sjansen for realiseringen av Finnmarks største vindkraftverk – som i sin tur også vil sikre en realisering av Melkøya – og økt oppslutning rundt Nordkalottfolket, skaper en helt ny ramme rundt reindriftspolitikken. Hva det vil føre til er for tidlig å si, men mye tyder på at dialogen framover blir mer krevende. Men også viktigere.
Stein-Gunnar Bondevik satt i kommunestyret i Tromsø for Arbeiderpartiet i perioden 2011–2015. Han bor nå i Oslo, og er fortsatt medlem i partiet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen